Doktorgradstipendiat verdsetter metodekunnskapene

Tilfeldigheter gjorde at Aase Marthe Horrigmo begynte å studere statsvitenskap ved UiO. Et halvt år etter fullført master er hun doktorgradstipendiat, journalist og driver eget firma.

Av Målfrid Bye Haugen

Hvorfor statsvitenskap

Jeg begynte å studere idéhistorie, og trivdes godt med det. Utgangspunktet var å ta statsvitenskap som et støttefag, fordi jeg syntes politisk idéhistorie var spennende. Men da jeg begynte å studere statsvitenskap syntes jeg dette var kjempeinteressant, og den noe mer praktiske tilnærming til politikk var nok mer passende for meg, sier Aase Marthe Horrigmo om hvorfor hun begynte å studere statsvitenskap.

Hun hadde opprinnelig planer om å dra til København for å studere filosofi ved universitetet der, men ombestemte seg.

Det var jo egentlig idéhistorie jeg ville studere og da måtte jeg til Oslo. Siden har jeg blitt glad i Oslo, og Institutt for statsvitenskap (ISV) holder et høyt faglig nivå, mener 25-åringen, som opprinnelig kommer fra Vennesla, utenfor Kristiansand.

Forholdet mellom jobb og studier

På hvilken måte har du fått bruk for det du lærte ved UiO?

Jeg ville jobbe med forskning og forskningsrelaterte oppgaver, og derfor er det jeg har lært her uvurderlig for meg. Spesielt er jeg glad for at jeg har lært såpass mye metode her, metodekunnskapene er nok det jeg har hatt mest bruk for å langt i min relativt korte arbeidskariere.

Statsvitenskap gir bred kompetanse

I dag har hun flere jobber. Hun er journalist i tidsskriftet Stat & Styring, der hun så langt har rapportert fra konferanser knyttet til politikk og forvaltning. Dessuten driver hun sitt eget firma, som tar små konsulentoppdrag knyttet til administrasjon av forskning og enkle innsamlingsoppgaver. I januar begynner hun i tillegg som stipendiat ved Universitetet i Agder i Kristiansand. Der skal hun fortsette med et eget prosjekt knyttet til kultur som regional utviklingsstrategi. Dette var også tema for hennes masteroppgave.

Hun begynte å jobbe på et regionaliseringsprosjekt tilknyttet daværende Høgskolen i Agder (nå Universitetet i Agder) i løpet av første semester på master, og dette prosjektet har fått stor betydning for henne.

Jeg ble spurt om å jobbe på dette prosjektet, fordi jeg tidligere hadde skrevet om regionalisering. Erfaringen som forskningsassistent gjorde at jeg fikk samlet inn egne data, som har vært veldig viktig med tanke på å sette sammen en prosjektskisse for stipendiatsøknaden. Videre har det gitt meg viktig erfaring, som jeg drar nytte av i forbindelse med firmaet mitt.

Overgangen fra student til arbeidstaker

Hvordan er det å være arbeidstaker i forhold til student?

Så langt har ikke forskjellen vært så stor, i grunnen studerer jeg jo fortsatt. Litt mer struktur i hverdagen er det nok blitt, men jeg styrer i stor grad min egen hverdag, sier hun.

Under studiene engasjerte Aase Marthe seg i flere festkomiteer, men det siste semesteret på Blindern ville hun engasjere seg enda mer. Dermed ble hun med i Fagutvalget ved ISV, og satt blant annet i Programrådet som studentrepresentant.

Om dette har hatt noe direkte å si for mine jobbmuligheter tror jeg ikke, men det har gitt meg mye god erfaring og jeg har kommet i kontakt med mennesker som jobber innenfor samme felt som meg. Det var dessuten veldig gøy!

Hvordan få drømmejobben

Har du noen tips til studenter som skal ta steget ut i arbeidslivet?

Skaff dere arbeidserfaring! Arbeidserfaring tror jeg er alfa og omega, selv om den ikke nødvendigvis er så studierelevant. Jeg tror også at det teller positivt å engasjere seg, enten i studierelevante sammenhenger eller i annet organisasjonsarbeid. For min del har ikke dette vært så viktig, men det ligger jo i den noe annerledes søknadsprosessen for stipendiatstilinger.
Det er dessuten viktig å lære seg å skrive gode søknader og CV, understreker Aase Marthe Horrigmo, som tror arbeidsmarkedet for statsvitere i dag er svært bra.