Praktikant ved Norges delegasjon til EU

Mads A. Danielsen jobbet et semester som studentpraktikant ved Norges delegasjon til EU.

Foto: Privat

Mads A. Danielsen mener praktiske og sosiale ferdigheter er minst like viktig i arbeidslivet som det å være god teoretisk.

Hvordan fikk du stillingen som studentpraktikant?

To ganger i året utlyser Utenriksdepartementet praksisoppholdene som studentpraktikant. De fleste norske utenriksstasjonene tar inn minst en hvert halvår. Du må være norsk statsborger og ha en interesse for internasjonalt arbeid og utenrikspolitikk. I tillegg må du være underveis i utdanningsløpet. Jeg tok praktikantoppholdet som del av et "friår" mellom bachelor og master i statsvitenskap. Det er en populær ordning, konkurransen er hard ved de mest ettertraktede utenriksstasjonene. Du får ikke betalt, men et lite stipend og unik arbeidserfaring.

Et par uker etter at jeg leverte søknaden ble jeg kalt inn på intervju, der de forhørte seg om motivasjonen og europakunnskapen min. Det ble som en muntlig eksamen i EU! Deretter fikk jeg en time på meg til å løse en caseoppgave: jeg måtte skrive en artikkel om EU sitt nye regelverk for bruk av sivile droner! Et par dager senere ringte de og lurte på om jeg ville ha jobben. EU-delegasjonen var førstevalget mitt, så da var jeg ikke vond å be!

Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk praktikantstillingen?

Det var en god blanding av at jeg har relevant utdanning, samtidig som jeg har vært samfunnsengasjert både i Norge og internasjonalt ved siden av studiet. Det hjalp nok også at jeg har jobbet mye på engelsk. Det var viktig for delegasjonen at jeg har skrive- og publiseringserfaring. Som tidligere fast kommentator i Aftenposten Si;D og blogger for FN-sambandet kunne jeg vise til at jeg er vant til korte tidsfrister og det å skrive kort og konsist.

Jeg har også vært tillitsvalgt på Institutt for statsvitenskap og medlem av Studentparlamentet. Jeg har jobbet mye med EU-spørsmål som sommerassistent i Europautredningen og som grunnlegger av en internasjonal organisasjon som heter YASI. I YASI arrangerer vi utdanningsprosjekter om internasjonale spørsmål som EU og konflikthåndtering. Vi har hatt prosjekter i Belgia, Moldova og Ukraina med pengestøtte fra EU og amerikansk UD. I konkurranse med 40 000 andre EU-støttede prosjekter ble vi tildelt Europakommisjonens europeiske ungdomspris i 2013.

Bacheloroppgaven min var en organisasjonsanalyse av europaministeren. Jeg gjorde meg nok litt bemerket fordi jeg var den kanskje første i Norge til å utføre en studie av det nye statsrådsembetet. Dette ga meg dybdekunnskap om den nye regjeringens europapolitikk. Hehe, jeg tror jeg kan betegnes som litt over snittet interessert i EU.

Hva var dine hovedarbeidsoppgaver?

Jeg hadde lange dager og sto på, men det var innmari spennende. Arbeidsoppgavene var todelt. Omtrent halvparten av tiden gikk med til informasjonsarbeid. Som praktikant hørte jeg inn under infoteamet til delegasjonen. Vi skrev om Norges samarbeid med EU på Utenriksdepartementet sin hjemmeside, publiserte rapporter og bisto under seminarer og besøk. EU-delegasjonen har 8000 besøkende i året, fra skoleklasser til stortingspolitikere, så det var mer enn nok å ta tak i. Når statsråder kom på besøk var vi ofte med og hjalp til.

Som praktikant skrev jeg også mye referater og rapporter. Noe av det første vi gjorde var å gå på høringer i Europaparlamentet og rapportere om utspørringen av den nye Europakommisjonen. Det var kjempeartig å fortelle statsminister Erna Solberg om dette da vi møtte henne noen uker senere.

Den andre halvdelen av stillingen gikk til å følge spesifikke fagområder sammen med de utsendte diplomatene. Jeg dekket spesielt områdene økonomi og finansielle tjenester, næringspolitikk, EØS/EFTA-spørsmål og EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Jeg hadde blant annet ansvar for å følge opp koordineringen mellom Utenriksdepartementet og Det europeiske råd når de inviterer Norge til å slutte opp om EU sine utenrikspolitiske erklæringer og sanksjoner. Så når vi det siste halvåret har vedtatt de samme sanksjonene som EU overfor Russland, sto jeg for korrespondansen mellom de relevante avdelingene i UD og EU!

Beskriv en typisk uke som praktikant

Den besto av et stort mangfold med oppgaver. Det var for eksempel en uke der jeg skrev rapport om grønn skattlegging, korrekturleste og publiserte rapport om den økonomiske utviklingen i EU, bisto under delegasjonens seminar om fremmedkrigere i Syria og Irak som vender tilbake, oppdaterte listene våre over EU sine utenrikspolitiske sanksjoner, og rapporterte fra lanseringen av et web-verktøy for bedre samarbeid mellom universiteter og næringsliv. I tillegg til å skrive på artikler om dette og mer til UDs hjemmeside om europapolitikk.

Formelt er jeg ferdig som praktikant nå, men jeg er fremdeles involvert i arbeidet med å lage seminar og rapport om fremveksten av nye beslutningsstrukturer i EU-forvaltningen. Her er kunnskapen fra statsvitenskap spesielt relevant.

Hvordan brukte du utdanningen din fra SV?

Selv "bare" med en bachelor gir statsvitenskap et flott utgangspunkt for å analysere politiske systemer og prosesser. Det høres kanskje vagt ut, men lærdommene vi får om for eksempel maktbalanse, valg, forvaltning, organisasjonsmodeller, beslutningsteorier og annet gjør meg i stand til å forstå sammenhenger og mønster andre profesjoner ville hatt vanskelig for å se. Som praktikant har jeg for eksempel skrevet en analyse om reorganiseringen av EU sitt byråkrati. Kunnskapen fra offentlig administrasjon og organisasjonsteori gjorde meg i stand til å sortere de ulike aspektene ved reorganiseringen, for eksempel ved å vurdere samspillet mellom rasjonell planlegging og formelle strukturelle endringer kontra begrenset rasjonalitet og utfordringene ved å endre organisasjonskultur. Da jeg skrev en analyse om de nye kommisærene med ansvar for økonomisk politikk, kunne jeg poengtere at overlappet i ansvarsområder utgjør en stor politisk utfordring fordi det blir usikkert hvem som sitter med beslutningsmyndigheten og hvem som kan ansvarliggjøres i ulike saker.

I tillegg var det veldig nyttig å ha fordypning i samfunnsøkonomi. Det er bra at bacheloren er lagt opp til at man må ta 40 studiepoeng i et helt annet fagområde en statsvitenskap. Jeg forstår nå grunnleggende økonomi og kan se den i sammenheng med offentlig politikk, noe som var veldig verdifullt da jeg rapporterte om den økonomiske politikken til EU.

Jeg merket det egentlig ikke så godt da jeg gikk på bachelor, men nå ser jeg hvordan studiet har formet evnen min til å sortere informasjon og gjøre konkrete analyser og vurderinger. Men jeg vil legge til at erfaringene med verv og internasjonale prosjekter ved siden av studiene har vært minst like verdifullt. Det har vært viktig for evnen til å kommunisere og samarbeide godt, for ikke å snakke om det å jobbe med mange saker på en gang og korte tidsfrister.

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Vær aktiv i minst én organisasjon eller forening ved siden av studiene! Du blir del av et sosialt og profesjonelt nettverk og opparbeider deg verdifulle praktiske ferdigheter. Dette gjør deg bedre i stand til å se den teoribaserte utdanningen i sammenheng med den praktiske virkeligheten. Derfor er det også viktig å holde seg oppdatert på samfunnsdebatten, ved å lese både norske og internasjonale aviser. Jeg anbefaler også på det sterkeste å dra på utveksling. Da tilegner du deg verdifull internasjonal erfaring.

Arbeidsgivere vil som regel foretrekke en kandidat som har vært samfunnsengasjert og aktiv, selv om man ikke har toppkarakterer. En kandidat med A i snitt kan være flink på teori, men har ikke nødvendigvis tilegnet seg praktiske og sosiale ferdigheter som er minst like viktige i arbeidslivet.

Publisert 26. feb. 2015 16:26 - Sist endret 19. mars 2015 12:15