Praksisperioder

I praksisperiodene oppøves de praktiske yrkesferdighetene som kreves i prestetjenesten. Man arbeider også med egen sosial kompetanse og profesjonsetikk, og man mottar veiledning av erfarne prester. Samtidig lærer man å gjøre egne praksiserfaringer til utgangspunkt for akademiske arbeider i praktisk teologi. Praksisperiodene knytter utdannelse tett sammen med dannelse, læringsaktivitetene har et helhetlig sikte og de er personlig engasjerende.

På denne nettsiden gis det informasjon som er felles for praksisperiodene: hvordan praksis er organisert, hvilke krav som stilles til praksisveiledere, ansvarsfordeling, praksisperiodenes forløp, og hvilke oppfølgingsrutiner og vurderingskriterier som brukes.

Organisering av praksisperioder i studieløpet

Tre av profesjonsstudiets tolv semestre inkluderer praksis. Den første praksisen ligger i tredje semester, og består av 20 dagers menighetspraksis. Perioden har fokus på kirkelig ledelse, formidling og ritualer. Den andre praksisperioden ligger i åttende semester, og består av fire ukers institusjonspraksis hvor man særlig arbeider med sjelesorg og åndelige og eksistensielle samtaler. Den tredje og siste perioden er lagt til siste semester, i form av fem ukers lønnet stiftspraksis som prest.

Praksisperiodene inngår i tre av de fire praktisk-teologiske emnene i studieprogrammet:

Tilsammen utgjør disse fire emnene 60 studiepoeng. Emnebeskrivelsene gir nærmere informasjon om innhold og læringsmål m.m. for praksisstudiene.

Ansvarlig for praksisperiodene er fakultetets praksisleder. Alle spørsmål vedrørende praksis rettes til denne.

I god tid før praksisstart innkaller praksisleder de aktuelle studentene til en forberedende samtale. Hensikten er å orientere om praksisens innhold, og å avklare studentens ønsker og evt. behov når det gjelder tilretteleggingen av praksis. For å sikre kontinuiteten i læringsprosessen fra den ene praksisperioden til den neste, tas eventuelle tidligere praksisrapporter med til samtalen.

Ansvarlig for oppfølging av studentene i praksisperioden er praksisveilederen.

Krav til praksisveiledere:

  • Profesjonsutdanning i teologi
  • Ordinasjon
  • Minst tre års yrkesansiennitet på det felt det skal veiledes i, henholdsvis menighet eller institusjon
  • Ansatt som prest på praksisstedet (gjelder menighetspraksis og institusjonspraksis)
  • Fortrinnsvis arbeidsveilederutdanning (gjelder stiftspraksis)
  • Teologiske og personlige kvalifikasjoner som tilsier at et tillitsfullt forhold til de aktuelle studentene lett lar seg etablere

Praksisveileders ansvar:

  • Tar del i praksisforberedelse og oppfølging fra fakultetets side 
  • Sørger for at eventuell begjæring av politiattest sendes studenten før praksis
  • Lager praksisplan sammen med studenten(e) i starten av perioden (overordnedes ansvar i stiftspraksis)
  • Lager læringskontrakt sammen med studenten(e) i starten av perioden 
  • Introduserer studenten(e) for praksissted og stab, legger til rette for ivaretagende arbeidsforhold underveis (overordnedes ansvar i stiftspraksis)
  • Tar kontakt med praksisleder ved eventuelle utfordringer 
  • Gir behovsorientert veiledning i henhold til fakultetets retningslinjer, studentens læringskontrakt og tjenestens karakter
  • Skriver praksisrapport sammen med den enkelte student ved periodens slutt, og bruker kompetansefeltene i vurderingen

Studentens ansvar:

  • Deltar på møter, oppfølging og oppgaver i tråd med fakultetets retningslinjer
  • Studenter som har vært i praksis tidligere, meddeler vurderinger fra sist praksis til praksisleder som hjelp til kontinuitet i kommende veiledning 
  • Gjør veileder kjent med sin refleksjonsstarter i første veiledningssamtale. 
  • Formulerer sin læringskontrakt for perioden i samråd med veileder
  • Utarbeider praksisplan i samråd med veileder (overordnedes ansvar i stiftspraksis) 
  • Har medansvar for å se til at praksisens innhold og arbeidsmengde svarer til fakultets bestemmelser
  • Tar opp eventuelle utfordringer opp med hhv. veileder, overordnede eller praksisleder
  • Bringer materiale til veiledningen, ser til at læringskontrakten brukes og meddeler sine veiledningsbehov i løpet av perioden
  • Skriver praksisrapport sammen med veileder ved periodens avslutning
  • Leverer praksisplan, læringskontrakt og praksisrapport til lærestedet for godkjenning 
  • Har selv ansvar for å skaffe alba eller tilsvarende til liturgiske handlinger. Opptil én times reisevei til praksisstedet må påregnes

Det teologiske fakultets ansvar v/praksisleder:

  • Gjennomfører praksisforberedende samtaler med studentene 
  • Finner egnede praksissteder og veiledere 
  • Arrangerer praksisforberedende seminar for studenter og veiledere i forkant, og sørger for nødvendig informasjon og oppfølging underveis 
  • Godkjenner praksisplan, læringskontrakt og praksisrapport, og godkjenner derigjennom praksis
  • Sørger for at veiledere honareres etter gjeldende satser

Vurderingsgrunnlag

Som et hjelpemiddel i studentens læring anvendes fem kompetansefelt i praksisperiodene. Kompetansefeltene er utformet med sikte på egen og andres vurdering av studentenes evne til å møte de faglige og menneskelige utfordringene de vil møte i sin yrkesutøvelse som prest på en ansvarlig måte. Kompetansefeltene danner grunnlag for refleksjonsstarteren som skrives i starten av semesteret, for læringskontrakten som skrives før praksisperioden, den er et redskap i praksisveiledningen underveis, og danner utgangspunkt for praksisrapporten som skrives avslutningsvis.

  1. Faglig kompetanse (teologiske og evt. andre kunnskaper som kreves eller er nyttig for å kunne utøve prestetjeneste)
  2. Praktiske yrkesferdigheter (evnen til å utføre presteoppgaver, så som liturgiske handlinger, samtaler og forkynnelse, på en forsvarlig måte)
  3. Sosial kompetanse (adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor prestetjenesten, samt evne til å reflektere over egen væremåte i møte med andre mennesker, enkeltvis og i grupper)
  4. Yrkesetisk kompetanse (bevissthet omkring egen rolle som prest, som offentlig person, i møte med mennesker i utsatte posisjoner, i samtaler etc., og særlig vedrørende temaer som grensesetting, makt og sårbarhet)
  5. Endrings- og utviklingskompetanse (evne til å forandre seg, for eksempel ved å motta veiledning, bidra til forandring og forholde seg konstruktivt til forandringer som kommer utenfra)

Praksisperiodenes forløp

a. Oppstart av praksis

Praksisplan Ved innledningen av alle praksisperiodene setter veileder og student i fellesskap opp en praksisplan. Denne viser hvordan praksisen skal organiseres, og når arbeidsoppgavene skal gjennomføres. Denne leveres til godkjenning av praksisleder/gruppeleder i løpet av første praksisuke. I stiftspraksis gjelder egne regler for praksisplan, se «Veiledning til VTP» 

Læringskontrakt Samtidig med praksisplanen, setter veileder og student i fellesskap også opp en læringskontrakt. I læringskontrakten formuleres studentens arbeids- og læringsmål for praksisperioden. Denne baserer seg på studentens læringsmål for semesteret (formulert i en refleksjonsstarter), samt vurderinger fra evt. forutgående praksisperiode (se nederst). Læringskontrakten leveres til godkjenning av praksisleder/gruppeleder i løpet av første praksisuke. I stiftspraksis anvendes skjema for læringskontrakt, se «Veiledning til VTP». Læringsmålene formuleres i henhold til de fem kompetansefeltene.

b. Underveis i praksisperioden

Veiledningen skjer regelmessig og etter behov, og gir studenten gradvis større selvstendighet fra praksisperiode til praksisperiode. Informasjon om rammene for veiledning i den enkelte periode finnes på emnesidene (over).

Praksisdagbok Det anbefales at studentene fører praksisdagbok. En dagbok legger til rette for refleksjon underveis, og er en kilde til materiale for den faglige bearbeidingen av praksiserfaringer i etterkant. Praksiserfaringene kan beskrives og reflekteres over ut i fra spørsmål som:

  • Hva har jeg gjort i dag?
  • Hva har jeg lært i dag?
  • Hva ser jeg at jeg trenger å få veiledning på eller lære mer om?
  • Hvilke utfordringer ser jeg at jeg har i forhold til dagens opplevelser?
  • Har dagens erfaringer gjort noe med min spiritualitet?
  • Hvilke hendelser kan jeg bruke som materiale i det faglige arbeidet på emnet? 

c. Oppfølging av eventuelle utfordringer underveis

Særskilt skikkethetsvurdering Utfordringer har ulik alvorlighetsgrad. Hvis studenten anses som en mulig fare for menneskers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter eller sikkerhet, skal veileder sende en tvilsmelding til fakultetet, slik at fakultetet kan starte en særskilt skikkethetsvurdering. For mer informasjon, se nettside om skikkethetsvurdering på profesjonstudiet i teologi.

Løpende skikkethetsvurdering Mindre alvorlige utfordringer, for eksempel knyttet til usikkerhet om praksis vil bestås, følges opp innenfor praksisemnenes arbeidsmåter som er en del av den løpende skikkethetsvurderingen gjennom studiet.

Hvis utfordringer oppstår skal det straks tas opp med praksisleder, fortrinnsvis etter at det er drøftet med den aktuelle student. Det bør helst tas opp i første del av perioden av hensyn til studentens muligheter for oppfølging og utvikling. Praksisleder kan ved behov innkalle student og veileder til oppfølgingsmøte. Møtet skal bidra til 1) å avklare utfordringene (beskrivelse av situasjoner som gir grunn til bekymring i lys av kompetansekravene), 2) å beskrive arbeid og veiledning som kan hjelpe studenten til å arbeide med sine utfordringer, og 3) å justere studentens læringskontrakt i tråd med utfordringene. Møtet referatføres. Student, veileder og praksisleder godkjenner referatet, som inneholder dokumentasjon av utfordringer, tiltak og studentens justerte læringsmål for perioden. Ved praksisperiodens slutt skriver veileder og student en praksisrapport. Her gis det en vurdering av studentens utvikling og læring på det enkelte punkt, samt en kort dokumentasjon av oppfølgingen. Praksisleder godkjenner praksis til bestått/ikke bestått med utgangspunkt i rapporten. Ved behov innkaller praksisleder veileder og student til et konkluderende møte. 

d. Ved praksisperiodens avslutning

Praksisrapport Alle veiledere skal i fellesskap med student skrive en kort praksisrapport ved praksisperiodens avslutning. Utarbeidelse av rapporten regnes som del av veileders arbeidstid. Rapporten skal inneholde:

  • En kort redegjørelse for organisering av praksis, læringsmiljø og veiledning. Dersom obligatoriske arbeidsoppgaver av en eller annet grunn ikke har kunnet bli gjennomført, skal det redegjøres for dette (ca. en halv side).
  • En vurdering av studentens læring og kompetanse. Vurderingen struktureres ut fra de fem kompetansefeltene nevnt over. Den relateres til læringskontrakten og arbeidsoppgavene, og skal inneholde en refleksjon over ressurser og utfordringer i forhold til prestetjeneste som studenten er blitt oppmerksom på gjennom praksis (ca. 1 ½ side).

Student og veileder påtegner rapporten. Student leverer rapporten til praksisleder, som bruker rapporten som grunnlag for godkjenning av praksis. Dersom en student ikke består en praksisperiode, har vedkommende rett til én ny praksisperiode.

Annen informasjon

Politiattest

Alle våre praksissteder har rett til å kreve utvidet politiattest i forbindelse med praksis. Før praksisperioden vil den aktuelle menigheten/institusjonen/bispedømmet sende bekreftelse til studenten på at attest er påkrevd, dersom de krever slik attest. Deretter søker studenten selv om politiattest på bakgrunn av bekreftelsen som legges ved søknaden. Etter at politiet har behandlet saken, sender studentene attesten til praksisstedet.

Både student og praksissted finner informasjon om politiattest på politiets nettsider.

Publisert 16. apr. 2019 14:13 - Sist endret 26. mai 2023 18:00