Datalagring i DNA

De to siste årene har verden opprettet mer data enn gjennom hele verdenshistorien hittil. Hvis dette fortsetter, og det gjør det nok, hvor i all verden skal vi lagre alle dataene?

Datalagring i syntetisk DNA

Ny forskning viser at én mulig løsning kan være å lagre data i DNA. DNA inneholder enorme mengder informasjon (kjemiske baser) pakket tett sammen på bitteliten
plass. I tillegg er DNA et stabilt molekyl, spesielt ved lave temperaturer. Forskere har derfor utviklet systemer for å oversette digital datakode til kjemiske baser som settes sammen til DNA-molekyler. Dermed blir det mulig å lagre informasjon i DNA.

Faktisk lagring i DNA

De to amerikanske forskerne Yaniv Erlich og Dina Zielinski stod bak et gjennombrudd på feltet tidligere i år. De oversatte blant annet et helt dataoperativsystem og en kortfilm til «DNA-språk» i form av de fire bokstavene A, G, C og T. Det ble laget DNA-molekyler basert på tekstfilene, og disse kunne igjen sekvenseres og vise dataene i sin originale form – helt uten feil. Med denne metoden kan man lagre 215 petabyte, det tidobbelte av alle dataene som i dag er lagret hos USIT, i ett gram DNA. I teorien kan man få plass til all verdens data som så langt er produsert i ett eneste rom.

Vil du vite mer?

Teksten i denne artikkelen er utdrag fra Bioteknologirådets tidsskrift GENialt. I GENialt-artikkelen uttaler USITs underavdelingsdirektør for IT i forskning, Gard Thomassen, seg om datalagring i syntetisk DNA Les GENialt-artikkelen i nettversjon.

 

 

VG-TV har laget en informativ og spennende snutt om datalagring i DNA, der vi møter USITs underavdelingsdirektør for IT i forskning, Gard Thomassen, som forteller mer om datalagring i syntetisk DNA. Se Gard Thomassen på VG-TV. (Innslaget begynner etter reklamen)

 

 

Publisert 25. aug. 2017 12:08 - Sist endret 4. sep. 2017 09:30