FUNKON 2016 - "VIDEOSPORET"

Mikkel Kornberg Skjeflo og jeg, Audun Bjerknes, tok turen til FUNKON 2016. Jeg fulgte jeg de to BI2020-presentasjonene på konferansen. De besto av presentasjoner fra fem ulike pilotprosjekter ved BI, som har prøvd seg fram med nye undervisningsformer. Alle prosjektene hadde video som sentral komponent i undervisningen.

For meg som videopedagog var disse to sesjonene med fokus på video i undervisningen meget interessante å følge.

 

Bruk av video i undervisning var et sentralt element i alle de fem pilotprosjektene. Underviserne legger vekt på den interessen og positive responsen de får fra studenter ved å bruke video i undervisningen. Flere av underviserne i BI2020s pilotprosjekter trekker fram det klassiske flipped classroom-argumentet ved bruk av video: Man behøver ikke bruke knapp tid sammen med studentene på å forelese faginnhold, men heller servere dette på video og bruke forelesningstiden til diskusjoner i dybden i faget.

Noen av underviserne i pilotprosjektene legger i større grad vekt på video som et tilskudd til undervisningen, som gir innsikt og vekker interesse. De legger vekt på at videoer som er filmet ute i virkeligheten, for eksempel på en eksisterende bedrift, gir en autensitet og aktualitet til undervisningen som motiverer studentene mye.

Sjangermessig var videoene til disse fem foreleserne høyst ulike. Fra det helt enkle, som power-pointer med tale under, til profesjonelt dokumentarfilm-baserte videoer. Noen havnet mellom disse ytterpunktene, med enkle presentasjoner filmet på kontoret, og videre bearbeidet i redigeringen med musikk og titler.

Slik jeg ser det, var flere av videoene gode eksempler på at undervisningsvideoer fungerer bra når foreleserne er engasjerte og «gir noe av seg selv» i videoene. Men også videoer som er mer saklige og mindre personlige, blir godt mottatt av studentene, og fungerer godt formidlingsmessig og pedagogisk.

Jeg vil nå gå gjennom de fem bidragene og oppsummere disse i et videopedagogisk perspektiv. 

 

Samme forelesning gang på gang

Først ut var Siv Staubo. Hun lager videoer som erstatning for forelesninger over grunnleggende emner i finansfaget.

- Hvorfor skal jeg stå og holde den samme forelesningen gang på gang, når jeg like gjerne kan gjøre et opptak og så bruke forelesningstiden til å diskutere fagstoffet med studentene, spurte Staubo, og serverte med det et klassisk argument for omvendt klasserom.

Staubo fortalte videre at å få studentene til å bruke sunn fornuft rundt faget er den største utfordringen. Hun trenger all tid hun kan få, til å diskutere oppgaver og utvikle studentenes modenhet i faget.  Den tiden tar hun i forelesningstiden, siden mye av fagformidlingen nå skjer på video.

En utfordring med denne typen opplegg er, i følge Staubo, å formidle tydelig til studentene hva som ligger på video og hva som skal formidles på forelesning. Det er i ferd med å bygge seg opp en større mengde videoer, som studentene trenger klare retningslinjer på hvordan de skal bruke, forteller Staubo.

 

Engasjement gjennom dialog

Mark Brown og Sian Griffith har i et pilotprosjekt laget powerpointpresentasjoner med lyd på, såkalte «audioslides». Denne presentasjonsformen er ikke noe nytt i digital formidling, men Brown og Griffith hadde en ganske original vri: De snakket begge to underveis i videoene. Brown og Griffith diskuterte, lo og stilte hverandre spørsmål underveis, noe som skapte liv og dynamikk i presentasjonene. Det hørtes mer ut som et engasjerende radioprogram, enn en forelesning. At dette fungerte fikk de bekreftet fra studentenes tilbakemeldinger som var veldig positive til denne presentasjonsformen.

               Som videre forbedring ønsker Brown og Griffith å være mer interaktive og provoserende. De vil stille direkte spørsmål til lytterne og være mer provoserende ovenfor hverandre i dialogene, for å skape enda mer engasjement.

 

Gjemmer seg bort i mengden

Erik Wilberg underviser i et tungt strategi-emne på BI. Han underviser både studenter på Campus og på nett. Jevnt over er nettstudentene mer fornøyde og får bedre resultater. Dette tolker Wilberg i stor grad som resultat av aldersnivået på studentgruppene. Nettstudentene har en snittalder på over 30 år, og har dermed opparbeidet erfaringer som gir nødvendig modenhet i faget.

Men også undervisningsformen på nettstudiene gir Wilberg noe av æren for at nettstudentene er mer fornøyde og får bedre resultater.

- Studenter i «forelesningsmodus» på Campus gjemmer seg bort i mengden, mens nettstudenter tør være aktive, spekulerer Wilberg.

Moderne design og større fleksibilitet er også viktige faktorer som gjør nettstudier bedre enn studier på campus. Når dette presenteres på en strukturert måte får vi gode resultater på nettstudiene våre, sier Wilberg fornøyd.

Nettstudiene til Wilberg består av uformelle videoer som han tar opp på sitt eget kontor, webinarer på Adobe Connect og bruk av meldingsprogrammet Slack. Wilberg har prøvd seg fram med ulike produksjonsmetoder for videoene sine. Han bruker nå metode hvor han filmer på iPhonen på sitt eget kontor og redigerer dette på egen hånd i et enkelt videoredigeringsprogram. Han bruker bevisst humor i framstillingen, som med videoen «12 veier for å unngå dårlige oppgaver». I framtiden vil han bruke mer video også i campus-studiene.

 

Reality-learning

Caroline Dale Ditlev-Simonsen presenterte sitt undervisningsopplegg basert på video-case, som hun kalte «Reality-learning». For meg som har jobbet mange år med dokumentarfilm og virkelighetsbasert TV-produksjon, var denne innfallsvinkelen til undervisning spesielt interessant.

Hun startet med å vise en videopresentasjon av bedriften Norsk Gjenvinning, som sto foran store endringer de kommende fire årene. Studentene ble etter å ha sett bedriftens utfordringer, satt til å jobbe med å finne egne forslag til hvordan de ville håndtert bedriften, om de var nyansatt som ledere.

Så viste Ditlev-Simonsen et intervju med den bedriftslederen som ble ansatt i denne virksomheten for fire år siden. Hva var hans mål for de første årene? Studentene fikk sammenliknet sine egne forslag med virkeligheten. Studentene fulgte vekselvis bedriftens utvikling gjennom flere videoreportasjer fra virkeligheten og leste og formet egne svar på hvordan de ville taklet ulike utfordringer underveis.

 

Narrativer vekker interesse

Sist ut var Anna Steen-Utheim, som har forsket på en gruppe høgskoleunderviseres nytte av videoer i sin pedagogiske utdanning. Hun kunne fortelle at narrativene som videoene utgjør, vekker interesse og nysgjerrighet hos studentene som må jobbe med dem.

 

Video i undervisning

Alt i alt gir disse presentasjonene meg, som videopedagog, en bekreftelse på at video er på full fart inn i høyere utdanning, og at det med dette formidlingsmediet oppstår nye pedagogiske muligheter og utfordringer. Man kan bruke forelesningstiden på nye oppgaver, men hvordan sikre seg at alle har sett videoene? Hvem har rettighetene til bruk av videoene, kan man ta betalt? Hvordan legge inn oppgaver i videoene som aktiviserer studentene? Hvordan bygge et godt pedagogisk opplegg rundt videoer, slik at man lærer å reflektere over stoffet og ikke bare å gjengi kunnskapen? Den som trykker på play-knappen vil se…

Av Audun Bjerknes
Publisert 23. des. 2016 11:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere