FUNKON 2016

I samarbeid med BI2020 avholdt Fleksibel Utdanning Norge sin årlige konferanse tirsdag 15.11.2016. Tradisjonen tro innholdt konferansen mange spennende temaer innen teknologi og utdanning. Et av hovedbudskapene vi sitter igjen med, er ikke bare at vi må være innovative og endringsvilje når gjelder utdanning og teknologi, men også at vi må dele erfaringer og forske på hva som faktisk fungerer.

I denne bloggposten oppsummerer vi konferansen med noen tanker og spådommer for fremtiden.

DML sine representanter Audun Bjerknes og Mikkel K. Skjeflo hadde i år gleden av delta på den årlige FUNKON-konferansen med tittelen: "Innovasjon og kvalitet - hva virker?". Du kan lese om Audun sine erfaringer fra konferansen her. Det er et mantra i tiden at vi må våge å være innovative, og da må vi vite hva som fungerer. Programmet bestod blant annet av prominenete innovatører som Barbara Wasson ved UiB, direktør og leder av SLATE (Centre for the Science of Learning & Techonology), og forfatteren bak begrepene "digital natives/digital immigrants", Marc Prensky.  

I de senere årene har det blitt et stadig økende fokus på hvordan "Big data" kan brukes til å forhindre frafall og sikre mer effektive læringsprosesser. Læringsanalyse (forkortet LA), kan defineres som:

"Learning analytics is the measurment, collection, analysis and reporting of data about learners and their contexts, for purposes of understanding and optimizing learning and the environments in which it occurs" (SLATE 2016).-

Som med NGDLE (Next Generation Digital Learning Enviroment) har også LA på mange måter blitt et litt tåkebelagt "buzzord" i utdanningssammenheng- ingen vet helt hva det er, og ingen vet helt hvor man skal begynne. Det var derfor en glede å bli introdusert for hvordan SLATE jobber med denne tematikken. Kort fortalt er  SLATE sitt mandat å lede en nasjonal dugnad om learning analytics i Norge. Dette skal gjøres på bakgrunn av det brede forskningsarbeidet de legger ned, erfaringene de får fra ledene internasjonale samarbeidspartnere, og ikke minst kartleggingen de gjør av forskningen på feltet.

LA er ikke noe én enkelt institusjon uten videre kan "finne opp". LA sin kompleksitet, både hva angår forskning og teknisk kompetanse, legger føringer for et bredt samarbeid på tvers av fagdisipliner og utdanningsinstitusjoner. Svaret på hva som skal måles, hva resultatet av en LA-intervensjon skal være, og hvordan man skal få dette til, er noe alle moderne utdanningsinstitusjoner bør ta stilling til i en tid med økende fokus på studiekvalitet og digitalisering. I dette inngår også spørsmål som hva slags type infrastruktur som må ligge til grunn, personvernshensyn og hva slags type data som kan brukes- alle spørsmål SLATE søker å besvare. Forhåpentligvis vil det i forlengelsen av den kommende kvalitetetsmeldingen (2017), bli et økende trykk på digitalisering i høyere utdanning, noe som igjen kan føre til at flere institusjoner ønsker å intitere samarbeid om LA - med SLATE i spissen.

I takt med den økende digitale globaliseringen blir samarbeid og nettverksbygging på tvers av institusjoner viktigere. I utdanningssektoren er det ikke bare forskning som bærer frukter av denne oppblomstringen. Vi ser nå også at utdanningsinstitusjoner samarbeider på tvers av landegrenser for å utdanne studenter på en virtuell arena. I sitt fremlegg, snakket Alaistair Creelman om det som omtales som "virtuell mobilitet". I korte trekk kan betegnelsen defineres som:

"Aktivitet for læring, undervisning, forskning, kommunikasjon og samarbed.. hvor utdanningsinstitusjoner bruker relevante og passende teknologiske lærings- og undervisningsløsninger og mål om å oppnå akademiske mål og annerkjennsle for oppnådd læringsutbytte"  (Vasilevska, 2014, Volungevičienė, Daukšienė, Teresevičienė, 2016).

Inspirert av foretakene Virtual Mobililty, Pro Vip, og UbiCamp, har Linnéuniversitet inngått en allianse med 6 internasjonale universitet fra Nederland, Australia, Canada, Sveits og USA. Alliansen som kalles "Project Global Classroom", har som formål å skape et rammeverk for samproduksjon av studiepoenggivende MOOCS med avsluttende eksamen. Du kan lese mer om alliansen her: Moocs: international credit transfer system edges closes (Times Higher ed). DML spår at initiativ som i eksemplet over, bare er startsskuddet for utbredelsen av studiepoenggivende MOOCS. DML vil i nær fremtid skrive en egen blogg om dette temaet.

Konferansens siste fremlegg ble i år avholdt av utdanningsvisjonæren og forfatteren av "digitale innfødte og digitale immigranter", Marc Prensky. Fremlegget tok utgangspunkt i hans nye bok, "Education to better their world", med budskap om å la barn få følge sine drømmer og bli det de vil- noe utdanningssystemet i dag ikke tilrettelegger for i stor nok grad. Ifølge forfatteren må det skje en endring i måten vi tenker rundt utdanning: vi må bedre bruken av teknologi, vi må bedre hvilke virkemidler vi bruker, vi må gjøre læringsmål mer relevante, og vi må fremme bedre undervisning gjennom en mer arbeidslivsrettet utdanning. I dag jobber vi på UiO kontinuerlig med å gjøre undervisningen bedre, både gjennom det økte fokuset på god bruk av digitale verktøy, men også gjennom bruk av nye vurdering- og undervisningsformer, men gjør vi nok for at studiene skal være arbeidslivsrelevante?

 

 

 

 

Av Mikkel K. Skjeflo
Publisert 23. des. 2016 12:16 - Sist endret 2. jan. 2017 09:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere