Next Generation Digital Learning Enviroment

I takt med den økende bruken av digitale verktøy til læring og undervisningsformål, oppleves LMS-systemene av mange som en begrensning fremfor en muliggjøring. Mangelen av personliggjøring, fleksibilitet og integrasjon av applikasjoner er blant noen av årsakene. For å skape gode rammer for læring fordrer dette å tenke nytt om plattformene som brukes: er det mulig å lage ett nytt system som fremmer idéen om ett eget, personlig læringsmiljø som eies av studenten og ikke utdanningsinstitusjonen? Hvordan vil neste generasjons digitale læringsomgivelser bli seende ut?

Behov for en ny arkitektur

LMS-systemene brukes i dag primært til å administrere innleveringer, evaluere og legge ut informasjon til studentene. Da de første LMS-ene kom på begynnelsen av 90-tallet var de først og fremst basert på det daværende synet på læring og undervisning, noe som ble gjenspeilet i sentreringen rundt underviseren. Etter hvert har man sett et skifte i den pedagogiske forankringen. Det er ikke lenger det tradisjonelle fokuset på foreleseren, men heller et fokus på læringsprosessen og den lærende. For eksempel framgår det av UiO sin årsplan 2016-2018 et mål om «å styrke studentenes læringsutbytte og utdanningenes arbeidslivsrelevans gjennom mer bruk av nyskapende og studentaktive læringsformer». Dette målet gjør at vi må tenke nytt om hvordan undervisningen skal designes og struktureres nå og i fremtiden. Utfordringen blir dermed å lage et system som er fleksibelt nok til ivareta det nåværende og fremtidige undervisningsfokuset. I blogpostene "Hørt på Educase 2014: The LMS is dead" og "Digital tilstand 2014", kan du lese nærmere om dagenes LMS-tilstand og behovet for å tenke nytt. 

Utviklingen byr på et dilemma når LMS-systemene fortsatt er basert på en «one-size-fits-all» tilnærming til pedagogikk. Hvis det nåværende LMS-designet er knyttet til én modell for læring og undervisning og blir erstattet av en ny tilnærming som for eksempel aktiv læring, hva skal da være det neste? Siden neste generasjons læringsomgivelser må støtte helt andre læringsmodeller er det ikke bare trinnvis å oppdatere den nåværende plattformen. Over tid må disse plattformene supplementers (og muligens erstattes) av læringskomponenter i en ny arkitektur som bidrar til og muliggjør det skifte høyere utdanning nå gjennomgår. Utfordringen er å bygge videre på de allerede tilgjengelige adminsitrative teknologiene, og samtidig legge til rette for en utvikling med rom for ulik pedagogisk praksis. Vi vet allerede en del om fremtidenes digitale læringsomgivelser, men hvordan investerer vi for å å komme dit på best mulig måte?

NGDLE – en symbiose av funksjoner

I samarbeid med Bill & Melinda Gates foundation, utforsket non-profitt organisasjonen Educause gapet mellom de nåværende LMS-plattformene og behovet for ett nytt digitalt læringsmiljø som kan imøtegå endringene høyere utdanning står overfor. Dette arbeidet har gitt opphav til terminologien next generation digital learning enviroment (NGDLE) – en fremtidsprediksjon om hvordan arkitekturen i det digitale læringsmiljø bør være. Arkitekten bak og direktør for EDUCAUSE learning initiative (ELI), Malcolm Brown, mener læringsmiljøet må inneholde fem basis-komponenter:

  1. Interoperabilitet og integrasjon – Systemet må være åpent nok til å kunne støtte integrering av ulike verktøy og på samme tid muliggjøre utveksling av innhold og læringsdata. Det sentrale her er at brukerne selv kan koble på verktøy og funksjonalitet uten hjelp fra sentral IT. Denne komponenten gir grunnlag for de resterende komponentene.
  2. Personliggjøring. Underviser og student blir arkitekter over sitt eget læringsmiljø hvor formålet er å skape ett eget økosystem. På samme måte som du legger til applikasjoner, ordner og designer din egen mobiltelefon skal underviser og student selv utforme sine egne læringsmiljøer.  
  3. Analyse, tilbakemeldinger, vurdering. Læringsdata skal gi grunnlag for endring og handling både for underviser og student. Et verktøy for å forstå og forbedre utdanning og prosesser for vurdering, intervensjon og tilbakemelding.
  4. Samarbeid. NGDLE må kunne støtte samarbeid på ulike nivå. 
  5. Tilgjengelighet og universell design. For å kunne realisere NGDLE må det jobbes mot en plattform som gjør det mulig for både underviser og studenten å delta, med tilgang til innhold samt å kunne lage egne læringsressurser.

Alle disse fem komponentene er kjernefunksjoner ved NGDLE, og må inngå som ett sett for at NGDLE skal kunne realiseres.

For å illustrere hvordan NGDLE virker, mener Brown vi bør bruke en Lego-tilnærming som en analogi for hvordan NGDLE skal være kompatibelt med forskjellige funksjoner. En forutsetning for at studentene og institusjonene kan lage sitt eget NGDLE er å ta utgangspunkt i en modell hvor redskaper, ressurser og verktøy er kompatible med læringsmiljøet. Dette vil resultere i en verktøykasse av applikasjoner, innhold og plattformer tilpasset brukerens egne behov. Lego-analogien forklarer hvordan disse elementene samhandler og bygger på hverandre, og på samme tid gir opphav til et bredt spekter av klosser (komponenter). Akkurat som med lego er det ulike lag av abstraksjoner og standardiseringer (klossene har forskjellig funksjonalitet og muliggjør måter å lage forskjellige konstruksjoner). Et mål med Edtech må være å finne standarder som kan bygges på videre – samtidig fordrer dette at det blir tatt utgangspunkt i riktig abstraksjonsgrad. For å lykkes i å lage en modulbasert arkitektur og for å få klossene til å passe sammen, må det defineres hvilke spesifikasjoner og tjenester som må til for at Lego-tilnærmingen skal kunne brukes. Det bør i første omgang spesifiseres en NGDLE-kompabilitetsstandard.  

På USIT og UiO jobbes det med å utforme et forslag til strategi og veivalg som muliggjør neste generasjons fremtidige digitale omgivelse for vurdering og læring,- en omgivelse som skal være i tråd med studenters og undervisers behov. Inntil videre lar vi Malcolm Brown få siste ord:

 "The culture of higher education teaching and learning must evolve to encourage and even demand the realization of the NGDLE. We need to adopt “NGDLE thinking,” whereby the functional domain set described above feels to us like a natural fit for any learning environment."

For videre lesing kan du finne rapporten i sin helhet her: "Next Generation Digital Learning Enviroment: A report on research". Denne blogposten er én av mange med tema NGDLE- følg Speiderbloggen og hold deg oppdatert!  

 

Av Mikkel K. Skjeflo
Publisert 9. des. 2015 14:11 - Sist endret 10. des. 2015 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere