Digital tilstand 2014 - sammendrag

Digital tilstand 2014 er den tredje undersøkelsen i rekken (2008, 2011) som har som mål å beskrive status i norsk UH-sektor når det gjelder bruk og tilrettelegging for bruk av digitale verktøy i undervisning og læringssammenheng, samt kartlegge endringer over tid. 400 institutt i UH sektoren sa ja til å være med i undersøkelsen, 235 ledere, 1072 fagansatte, og 3454 studenter svarte. Det har blitt skrevet et kort blogginnlegg om det tidligere, men nå i juni ble rapporten utgitt i sin helhet av Norgesuniversitetet. Mange av funnene er relativt like de tidligere undersøkelsene, men noen nye tall har fremkommet, og andre slutninger har fått fokus.

La oss starte med en figur om hvor de vitenskapelige mener ansvaret ligger for at studentene får opplæring i digitale verktøy og relevant digital kompetanse:

 

Med utgangspunkt i at de aller fleste sier seg enig i at høyere utdanning er ansvarlig for å bygge opp digital kompetanse, vil vi nå gå nærmere inn i rapporten.

Studentperspektivet

«Digitalisering av høyere utdanning handler om hvordan informasjonsteknologi (IT) kan benyttes for å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig, tilpasningsdyktig, faglig utviklende og samfunnsrelevant [..] IT åpner muligheter for bedre undervisning og formidling gjennom å skape nye arenaer for interaksjon, kunnskapsformidling og samarbeid. Den digitale utviklingen skaper også rom for en mer kreativ tilnærming til undervisningen. God bruk av IT-verktøy handler om å bruke ny teknologi på eksisterende praksiser og etablere nye praksiser for læring [..] Målet er å se teknologi som både et faglig og et pedagogisk element»

Dette er et sitat hentet fra Norsk studentunion. Studentene i undersøkelsen er derimot nøkterne i sine forventninger til bruk av digitale verktøy i sin utdanning. Det kan virke som hovedvekten av studentene justerer forventningene til det de opplever i praksis.

De fleste studenter er til gjengjeld overveiende positive til teknologibruk og vektlegger særlig bruk som bidrar til å gjøre studiehverdagen enklere, for eksempel lettere tilgang til fagstoff og videoopptak. De er også positive til teknologi som letter informasjonsflyten og gjør det enklere å samarbeide med andre, mens bare halvparten mener digitale verktøy bidrar til at de lærer bedre. Dette kan selvsagt ha sammenheng med hvordan teknologien blir benyttet og hva de møter ved lærestedet. For at undervisningskvaliteten skal ha nytte av teknologi peker studentene på at digitale verktøy må være fagrelevante og arbeidslivsrelevante.

Når det kommer til endringer siden rapporten fra 2011 har studentene først og fremst økt bruken av sosiale medier i tilknytning til undervisningen, og flere bidrar med faglig innhold. Webbasert tekstbehandling som Google Docs har også økt i stor grad. Så å si alle benytter digitale læringsplattformer, men mest til å få beskjeder, presentasjoner, og fagstoff. Et tegn på at lite interaksjon og aktiv læring skjer i plattformene.

Mobile verktøy brukes i svært liten grad av studentene og de fagansatte i undervisningssammenheng, til tross for at 98% av studentene eier nå en bærbar pc/ mac, 92% eier en smarttelefon, og 41% eier et nettbrett. Derimot benytter de verktøy fagansatte legger til rette for, og de initierer bruk selv, når det er praktisk og lettvint. Det er tydelig at studentene tar med seg mediebruken fra privatsfæren inn i studiene og at dette er et uutnyttet potensiale for studentaktiv undervisning. Det er flere gode erfaringer også på UiO innen dette området som man kan bygge videre på og spre.

I disse digitale eksamensdager bør det også nevnes at kun i underkant av 10% av studentene har svart ja på at de har en eller annen form for digital skoleeksamen.

De fagansattes perspektiv

De fagansatte har stor grad av frihet og bruk av digitale verktøy drives frem av ildsjeler. Det begrenser en systematisk og helhetlig tilnærming til teknologistøttet undervisning som dermed styres individuelle preferanser og vilkårlighet fremfor strategiske valg. En uheldig konsekvens av dette er at hele ansvaret for god bruk av digitale verktøy blir overlatt til de fagansatte selv. De fagansatte har fremhevet at muligheten til å kunne avsette tid i arbeidshverdagen til kompetanseheving og utviklingsaktiviteter vil være en viktig faktor for at bruken av digitale verktøy skal kunne bidra til kvalitet i undervisningen.

Det er store variasjoner både i bruk, opplæring, støtte fra ledelsen og utbredelse i kollegiene. Det blir pekt på at «teknologipresset skaper vinnere og tapere» og at «vi har en vei å gå i forhold til å endre holdninger». Ansvaret overlates i stor grad til den enkelte fagansatte. Ved å studere ulike faktorer i undersøkelsen finner man sammenhenger mellom de fagansattes bruk, holdninger til bruk, og tilrettelegging av bruk for studentene. For å kunne utnytte mulighetene er det dermed sentralt at institusjonene er bevisst hvordan det jobbes med holdninger og bruk blant de fagansatte på dette området. Eksempler på bruk av blant de spurte i undersøkelsen kan du se under.

Men hvorfor skal man benytte seg av digitale verktøy? Her skiller de mest digitalt aktive fagansatte (10,45 % av populasjonen) seg fra totalpopulasjonen av ansatte:

  • Tilrettelegge for egenaktivitet (84% vs 43%)
  • Øke studentenes læring (83% vs 41%)
  • Øke studentenes motivasjon (79% vs 32%)
  • Ønske om selv å eksperimentere med nye undervisningsformer (72% vs 29%)

De digitalt kompetente lærerne kjennetegnes ved at de tilpasser digitale verktøy til fagets egenart, noe som gir merverdi i undervisningen, samt mestrer studentaktiv undervisning.

De fagansatte må ikke bare kunne et digitalt verktøy, men også hvordan det kan brukes for å understøtte læring, og hvem de kan spørre om hjelp av både teknisk og pedagogisk art. Det fordrer gode tydelige hjelpestrukturer på tvers av enheter og kompetansefelt.

Kompetanseheving, systematisering, og (utdannings-)ledelse

Lederne mener de har en viktig rolle i arbeidet med å implementere bruk av digitale verktøy i undervisningen og de er gjerne et naturlig bindeledd mellom strategi og tilrettelegging. Deres rolleforståelse harmonerer derimot ikke med de fagansattes rolletolkning når det gjelder grad av involvering i bruk av digitale verktøy. Lederne mener de fagansatte i større grad er involvert i kartlegging av behov for digitale verktøy enn det de fagansatte mener er tilfellet. Uklare rolleforståelser er uheldig og kan føre til ansvarsfraskrivelse. Her det behov for rolleavklaring.

Det er en sterk økning i antall ledere som sier at kompetanseheving for fagansatte er omtalt i deres planverk når det gjelder bruk av digitale verktøy. I den sammenheng viser rapporten til en korrelasjon mellom omfanget av digitale verktøys plass i strategi- og planverk, og implementering og bruk av digitale verktøy ved enheten. Ved god forankring og villet utvikling ser man også ved UiO hvordan initiativ kan medføre større endringer såfremt det er en ledelse som driver det frem i samarbeid med relevante aktører. For å nevne noen: Vurderingsfeltet på Medisinsk fakultet, Opptak av forelesninger og digital eksamen på Juridisk fakultet, stadig nyvinninger og eksperimenter ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning som så blir etablert praksis.

Digital tilstand 2014 viser i tillegg at 70% av de fagansatte mener institusjonen bør ha et systematisk opplegg for å utvikle de fagansattes kompetanse i bruk av verktøy, samt at både ledere (54%) og de fagansatte (73%) oppgir at obligatorisk opplæring er viktig for å øke bruken av digitale verktøy i utdanningen.

Et forsterket fokus på betydningen av utdanningsledelse kan være nøkkelen til å forsterke kvalitetskjeden og samordne kompetanseområdene for å oppnå en felles forståelse for hva teknologi kan bidra med i undervisningen. Det være seg for eksempel Fagområdet for universitetspedagogikk, universitetsbiblioteket, avdeling for fagstøtte, Digitale medier i læring, Utdanningskomiteen, og andre grupperinger og personer både sentralt og ved enhetene som kan sitte med relevant kompetanse og har nytte av hverandre.

NUV anbefalinger til lærested og enheter

Digital tilstand 2014 avslutter med blant annet NUVs anbefalinger til lærestedene og enhetene.

Lærestedene må:

  • Aktivt utnytte digitalisering som et ledd i lærestedets kvalitetsutvikling, noe som er avhengig av at det utøves strategisk og operativ ledelse av utdanningsvirksomheten. Undervisningens viktighet må sidestilles med forskningens, og ha et tilsvarende tilfang av insentiver. I dette ligger også en vitenskapelig tilnærming til lærestedets undervisningsvirksomhet, hvilket betyr at en forsker på egen undervisning og studentenes læring, at en etablerer samarbeidsteam, kollegaveiledning og andre ordninger som sikrer kompetansedeling og -utvikling.
  • Opprette samordnede støttefunksjoner som omfatter læringsteknologi, medieproduksjon og UH-pedagogikk som evaluerer lærestedets utdanning, knytter praksis til pedagogisk forskning, og utvikler undervisernes pedagogiske og digitale innovasjonsevne. Flere nordiske læresteder har ”teaching & learning centers” som integrerer disse funksjonene i ett helhetlig fagmiljø.
  • Knytte karriereveier og insentiver til god undervisning og pedagogisk og digital innovasjon. Flere nordiske læresteder har utviklet lærerakademier som utsteder sertifiseringer og utløser ekstra lønnsmidler.
  • Stille krav til og vurdere operativt nivå (fakulteter og institutter) på deres evne til å følge opp overordnede strategier for pedagogisk utvikling og digitalisering for utdanningskvalitet.
  • Systematisk styrke kompetansehevingen blant ansatte og studenter. De fagansatte trenger bred digital og pedagogisk kompetanse (”hybridkompetanse”) for å se teknologiens muligheter i egen undervisning. Studentene trenger det samme for å utnytte teknologien til produktivt læringsarbeid.
  • Tilby og videreutvikle god infrastruktur som støtter studentaktive læringsformer, med god tilgang til nett og strøm overalt, rikholdig med egnede og godt utstyrte grupperom og brukervennlige samarbeidsløsninger som videokommunikasjon, digitale tavler, opptaksutstyr, 3D-skrivere, og driftsløsninger og retningslinjer som tar høyde for studentenes bruk av eget mobilt utstyr (BYOD).
  • Systematisk fra lærestedets side å utnytte og møte studentene på de arenaer de selv foretrekker og bruker daglig, som skyløsninger og skybaserte samskrivnings- og samarbeidsverktøy, sosiale medier og delingsløsninger.
  • Videreføre arbeidet med digital vurdering, som omfatter ulike former for digital eksamen (summativ vurdering) og underveisvurdering (formativ vurdering). Arbeidet med gode løsninger for digital skoleeksamen må suppleres med andre eksamensformer som samsvarer med aktuelle læringsutbyttebeskrivelser og de læringsaktiviteter som skal bidra til læringsutbyttet.

Fakultetene og instituttene må:

  • Etablere utdanningsledelse som sikrer pedagogisk innovasjon i emner og studieprogrammer, i samsvar med overordnede strategier for digitalisering for kvalitet, og i samarbeid med sentrale støttefunksjoner for læringsteknologi, medieproduksjon og UH-pedagogikk. I dette ligger også at fagansatte vurderes på sin undervisning i samme grad som på sin forskning.
  • Utvikle og dele erfaringene til lokale ildsjeler slik at lærestedet blir en lærende organisasjon. Her har UH-pedagoger en rolle i å systematisere og allmenngjøre erfaringer vertikalt og horisontalt i organisasjonen. Uten en slik kunnskapsdeling utgjør ildsjelbasert undervisning en type privatisering som innebærer dårlig bruk av menneskelige ressurser og kompetanse, noe som ikke gagner studentenes læring.
  • Utnytte digitaliseringen i utformingen og gjennomføringen av studieprogrammer og emner for å styrke og utvikle studentaktive læringsformer, som samarbeidslæring, forskning som læringsform, omvendt klasserom, problembasert læring, prosjekter, m.fl., som potensielt vil fremme studentengasjement, akademisk dannelse og refleksjon og redusere frafall.
  • Sikre at digitale lærings- og vurderingsformer er begrunnet i læringsutbyttebeskrivelser og forankret i emnebeskrivelser og studieprogram på lik linje med andre lærings- og vurderingsformer, og slik at digitalt støttede læringsaktiviteter formuleres som arbeidskrav på lik linje med andre læringsaktiviteter.
Emneord: DMLs liv og levnet Av Emil Trygve Hasle
Publisert 7. juli 2015 13:53 - Sist endret 14. aug. 2015 14:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere