MOOC - Is this it?

 

Nå er det på tide med et refleksjonspust i bakken og forsøke beskue MOOCs fra utsiden. Etter å ha vært medarrangør av  MOOC-konferansen i september har DML blant annet vært på Educause og Transatlantic Science Week, og kjent litt på pulsen rundt fenomenet. MOOCs er vel det første ordet som har hatt æren å i det hele tatt omtalt som fenomen innen høyere utdanning og har lagt press på beslutningstagere i hele sektoren. Nå har stormen stilnet noe og det finnes mange som fortsatt ikke er overbevist. Er det egentlig disruptivt? Hva er egentlig nytt?  

På UiO kom vi i gang med FLEXPHIL som en "MOOC" nærmest ved en tilfeldighet, takket være et initiativ fra Aksel Øijord, og klistret raskt MOOC-merkelappen på prosjektet. Altså, hverken initiativet eller vår deltagelse var en tilfeldighet, men at det skulle dukke opp en enorm hype rundt fleksible utdanningsløp på samme tid, kan sies å være noe heldig. Underveis i utviklingen av kurset forstod vi raskt at det er ikke nødvendigvis er nye verktøy som gjør MOOCs interessant, men effektiv bruk av disse. Erfaring med å koke ned material ned til korte videosnutter med tilhørende quizer er verdifull og interessant, men dette kunne vi i praksis gjort for ti år siden. Dette er imidlertid ikke noen grunn i seg selv til å unngå å satse på MOOCs, men muligens grunnen til hvorfor noen ikke er bitt av basillen i form av at leveranseformene og opplevelsen kan virke pedagogisk ensidig. Foreløpig kan ikke motivene for å satse på MOOCs sies å være utelukket pedagogiske. Likevel, satsningen på nye aspekter ved kursformen fra gigantinstitusjonene MiT, Stanford, Harvard og Princeton har satt i gang en bølge som blir vanskelig å stoppe. Slik vi ser det er det to faktorer som kan overbevise nølerne over tid, learning analytics/adaptive learning og leveranseformer. 

Det er naturlig at det nå kommer en avventende periode hvor institusjoner og studenter stiller seg spørsmålet: Hva nå? I tråd med the cycle of hype er det ikke uvanlig at et fenomen dysses ned (Trough of Disillusionment) før det etablerer seg, og det er lite grunnlag for at satsningen og interessen for MOOCs vil avta. Mediadekningen har fra starten av vekket oppmerksomheten til private selskaper som ønsket å være med på morroa, og dette er positivt. Det blir satset mye på utvikling innen et felt som har stått noe stille i forhold til andre bransjer. Resultatene har ikke kommet til sin rett enda, men vi vil merke konsekvensene av dette om ikke altfor lang tid. Verktøyene MOOC-platformene (Coursera, Udacity, EdX) tilbyr i dag er i sin grunnleggende funksjonalitet ikke spesielt annerledes enn LMS-tilbydere vi har hatt kjennskap til i vår akademiske IT-hverdag. For at MOOCs skal tåle tidens tann er det her det må skje noe. En MOOC-opplevelse kan passe glimrende for enkelte som er driftige på egenhånd, men for andre kan opplevelsen fremstå som ensom og upersonlig. Det er et stort potensial for verktøy som personifiserer læringsopplevelsen og som tilrettelegger for samarbeid i større grad, og dette jobbes med i stor grad.

Det kan være vanskelig å se for seg hvordan dette kan fungere i praksis, men essensen ligger i statistikken systemet plukker opp om deg, og hvordan systemet velger å bruke denne statistikken. På "fagspråket" er dette blitt omtalt som Learning Analytics og Adaptive Learning, og dette er det nærmeste vi i dag kommer skjæringspunktet mellom IT og læring. Termene blir omtalt over en lav sko om dagen, og som ved alle nye termer er det en tolkningssak å vurdere hva som egentlig er en hensiktsmessig bruk av disse. Om en plattform skal plukke opp din atferd sier det seg selv at det må legges opp til mye aktivitet i det digitale læringsmiljøet for å samle nok data. Disse dataene brukes til å gi deg automatisk tilpasset innhold.

Da kommer vi inn i den andre faktoren for MOOC-potensial: leveranseformer. I de fleste kursene undervises det med videosnutter med tilhørende flervalgsprøver, og lengre besvarelser som blir rettet av en medelev. Dette er en metodikk som fungerer til sine formål, men som ikke nødvendigvis utnytter teknologiens potensial. Men vi trenger mer varierte og enklere forutsetninger for produksjon av læringsressurser for å tilby studenter ulike former for læringsopplevelser. En ting er at statistikken kan hjelpe til å gi nivåtilpassede oppgaver, men formen på oppgaven kan også være annerledes.

IT og læring har aldri vært mer spennende og vi følger nøye med på utviklingen. I dag skal vi få demonstrert et adaptive learning-verktøy med navn Realize IT, og det blir nok ikke det siste vi snuser på. Vi har også plukket opp informasjon om at eliteuniversiteter i USA i større grad vurderer å flytte undervisningen til MOOCs, og i stedet prioritere innbringende forskning på institusjonen. Om dette skal fungere må plattformene bli smartere og innholdet bli bedre, men dette er uansett et tegn på at MOOC-bølgen ikke vil dabbe av med det første.

Emneord: Flexphil, IT, MOOC, læring, Kurs/konferanser, Stanford Av Anonym
Publisert 18. nov. 2013 14:26 - Sist endret 17. nov. 2015 11:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere