[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]

God morgen ... oi.
God morgen og hjertelig velkommen til Universitetet i Oslo og Domus Biblioteka.
Også hjertelig velkommen til dere som er på stream.
For noen er dette dagen derpå, bokstavelig talt.
For andre er det kanskje sånn at man feirer enda.
Men vi skal ...
Tenker på noe litt annet i dag.
Kan maskiner tenke, spurte Alan Turing i 1950.
Jeg skal ikke gå inn på svaret hans, men noen år seinere så oppsto begrepet kunstig intelligens.
Og av og på har det vært med oss siden midten av 1950-tallet.
Da jeg kom inn i kunstig intelligens, var den kalde krigen på hell.
Muren mot øst hadde falt.
Nye demokratier vokste fram.
Autokratienes tid var forbi, trodde vi.
I det minste trodde jeg det.
Det var optimisme i verden.
Jeg var optimist.
Dette skjedde samtidig som den forrige store KI-bølgen vokste fram, fra slutten av 1980-tallet og inn på 1990-tallet.
Det endte opp med at datamaskiner slo verdensmester Geri Kasparov i 1997.
Nå, om lag 30 år senere, sånn midt på 2020-tallet, får vi en ny KI-bølge.
Samtidig som vi opplever en god del kriser.
Nå skjer det motsatte av det som skjedde på 90-tallet.
Stadig flere demokratier sliter, og noen av dem sliter voldsomt.
Kanskje spesielt et stort et i vest.
Autokratier vokser fram, og det skjer samtidig som vi har tidenes største KI-bølge.
Det er også storkrig i Europa.
Klima- og naturkrisen er mer påtrengende enn noen gang.
Verden er på mange måter gjennomdigitalisert, men digitaliseringen fortsetter, og det er særlig KI dette handler om.
Særlig skyldes det språkmaskineriene, som kan generere tekster som er svært gode og troverdige, tror vi.
Oppi alt dette skal vi diskutere KI og valg.
Mitt navn er Morten Læren.
Jeg er professor i informatikk.
For tiden arbeider jeg intenst sammen med mange andre for å sette sammen et nytt KI-senter, som har fått navnet Trust, altså tillit.
Og hva skal vi gjøre der?
Vi skal arbeide tverrfaglig med hvordan forstå og skape tillitsverdig kunstig intelligens.
Hvordan det skal utvikles og implementeres for en bærekraftig framtid.
Så kan man jo lure på hva kunstig intelligens er for noe.
Jeg tror de fleste har en følelse av det.
Jeg liker en definisjon omtrent som følger.
Kunstig intelligens er samlingen av metoder, algoritmer og teknologier som lærer av data og erfaring, og evner å utføre fysiske og kognitive handlinger som
Her sitter det masse eksperter på demokrati, men jeg skal tillate meg en liten definisjon av det òg, sånn at publikum får det.
Et demokrati er et politisk system der makten utøves av folket, enten direkte eller gjennom valgte representanter, basert på frie og rettferdige valg ... Vi har nylig hatt et fritt og rettferdig valg, i hvert fall tror vi det, og vi mener det.
Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, allmenn stemmerett og selvfølgelig rettsstatsprinsipper.
Så mitt favorittdemokrati er et demokrati hvor flertallet, dvs.
valgets vinnere, respektfullt tar vare på valgets tapere, altså mindretallet.
Der oppe ser dere årets valg, og slik ser det ut på NRK akkurat nå.
Det skal vi ikke snakke om, men jeg mistenker at det kommer noen kommentarer.
Det er heller ingen politikere her som enten har vunnet eller tapt, så det slipper vi unna.
Det skal handle om kunnskap til en som valg.
Har KI påvirket stortingsvalget i 2025?
I så fall, hvordan har KI påvirket valget?
Eller er vi det norske folk så robuste at vi ikke lar oss påvirke av KI, at vi faktisk velger det vi tror på, og at vi tror på det vi leser, og at det vi leser på nettet, er sant?
Så dypet sett handler dette om demokratiske prosesser.
Bortover her har jeg et panel som skal snakke om dette.
Her ved min side sitter Nils Nagel Skia.
Han er forsker og forskningsleder ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
Han har temaer som internasjonale relasjoner, global styring og teknologiens politiske betydning.
Nils ledet også regjeringens ekspertgruppe om kunstig intelligens, demokrati og valg.
Martin Søyland er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Han har post doc.
og ph.d.
fra UiO.
Temaet er forskning på parlamenter, politisk kommunikasjon og institusjonelle prosesser.
Deretter Siri-Anne Dalum, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Fikk nylig en forskningspris på Universitetet i Oslo.
Hun forsker på demokratisering, demokratisk forvitring, massemobilisering osv.
Siri-Anne kommer vi tilbake til.
Tone er professor i informatikk.
Vår verden er gjennomdigitalisert, og digitaliseringen fortsetter.
Tone forsker på brukermedvirkning i utvikling av digitale løsninger, IT-støttet samarbeid og samspill mellom menneske og teknologi.
På teknologifronten har vi KI som én ting, og dette samspillet er særdeles viktig.
Bjørn Høiland er professor i statsvitenskap, også ved Universitetet i Oslo.
Han forsker på EU og EU-parlamentet og sammenligner politikk med vekt på lovgivende forsamlinger, og her i dag skal Bjørn kommentere litt på de europeiske, internasjonale perspektiver.
Så til dere.
Dette var min innledning.
Du utredet jo KIs valg for regjeringen.
Kan du si litt om det, og om dine observasjoner i forhold til det valget som da kom noen måneder etterpå?
Vær så god, Nils.
Absolutt, tusen takk, Morten.
Takk for invitasjonen.
Og takk til alle som har kommet så tidlig dagen etter valget for å høre på.
Jeg ledet ekspertgruppen for regjeringen som skulle se på betydningen av KI for demokratiske valg.
Så jeg utredet den ikke alene, vi var et svært team med veldig bra forskere og eksperter på denne tematikken.
Vi ble oppnevnt som en hurtigarbeidende ekspertgruppe, for vi hadde bare seks måneder på å samle inn informasjonen, gjøre analysen og overlevere rapporten.
Og det var egentlig noe vi satte pris på, fordi teknologien og utviklingen går så raskt.
Så det var egentlig fint å jobbe raskt istedenfor å ha lang tid på oss, og så ville det være noe som kanskje var utdatert, da.
Så det er jo en ting som er viktig når man snakker om denne tematikken.
At teknologien går raskt, og vi kjenner ikke helt hvilken vei, hvilken retning den kommer til å ta.
Når du snakker med teknologene, så vet de ikke helt hvordan det ser ut om et år, for eksempel.
Eller om et halvt år.
Eller i morgen, for den saks skyld.
Det vi gjorde, var sånn, hvis du spoler tilbake til slutten av 2022, 2023, så kom disse språkmodellene.
De ble lansert og rullet ut over hele verden i full fart, og ble tatt i bruk over hele verden i full fart.
Så var det vel sånn på World Economic Forum i Davos i 2023, de rangerer truslene hvert år.
De største truslene mot verden.
Det året rangerte de desinformasjon, påvirkningsoperasjoner via bruk av KE-teknologi.
Den øverste trusselen mot verden, rett og slett.
Det var mens vi hadde krig i Ukraina, som vi fortsatt har.
Så det var jo ganske høyt på agendaen.
Og dette var i januar-februar, og i juni spurte Kommunaldepartementet oss om vi ...
Det vi gjorde, var at vi reiste rundt og besøkte ... 2024 var et supervalgår.
Det vil si verdensrekord i antall valg på ett år.
Vi reiste rundt og besøkte land som hadde valg, og også sendte e-poster og samlet inn informasjon fra veldig mange land som hadde valg, og spurte hvordan dere hadde forberedt dere.
Hva har dere oppdaget, sett, opplevd?
Og hvordan gikk dere dette i møte?
Det var det vi samlet inn, rett og slett.
Brukte hele høsten på det.
Det var valg i USA, Storbritannia, Finland ... Mange EU-valg var det.
Mange viktige land i Vesten, men også andre i Asia og over hele verden.
Vi fulgte med.
Vi så på generativ kunstig intelligens.
Vi så ingen ... ikke noe banebrytende nytt, egentlig.
Vi så ingen store skandaler.
Vi så masse bruk av generativ kunstig intelligens.
Vi var i USA uken etter valget der, og vi fikk se masse deepfakes av bilder og video og lydklipp.
Mange av de vi snakket med der fortalte om at det er mye video, lyd og bilde.
Men det som kanskje er det viktigste, er tekst som blir produsert og spredt gjennom ulike kanaler.
Og som er mye lettere for at riksdekkende medier tar opp i seg.
Eller at det blir spredt og distribuert gjennom sosiale medier og sånn.
Men ingen stor skandale der heller, så vi tenkte at dette går ganske greit.
Helt på slutten av tampen av året var det valg i Romania.
Det kjenner sikkert de fleste til.
Det endte opp med å bli annullert fordi det var en kandidat som gikk fra så å si 0 % til å vinne valget, rett og slett.
Til 25 % eller noe sånt nå.
Der har myndighetene pekt på fordekte påvirkningsoperasjoner mot Russland.
Og disse operasjonene har en kombinasjon av å utnytte et endret informasjonslandskap.
Det er tre spor som vi identifiserte i vårt arbeid, som er viktige for demokratiet og det norske valget.
Det hadde vi identifisert før dette valget i Romania.
Men det viser så tydelig hva som er greia.
Det er endringer i informasjonslandskapet.
Så disse nye teknologiene bidrar til å endre det informasjonslandskapet vi har i demokratiene våre.
Og så er det forsterket kapasiteter og muligheter for flere folk, som heller ikke trenger å være så smarte, til å gjøre fordekte påvirkningsoperasjoner og drive med desinformasjon.
Fordi det er enklere, rett og slett, og mer tilgjengelig.
Og så er det også forsterkede muligheter til å utføre cyberoperasjoner mot ...
Mot partier, mot valgapparatet, mot media, mot hvem det skulle være.
Endringer i informasjonslandskapet, fordekte påvirkningsoperasjoner og cyberoperasjoner, det var de tre sporene vi fulgte.
Vi skulle bare se på ...
Det var det som var oppdraget, ikke muligheter.
For det er masse muligheter til å styrke demokratiet her også.
Og da skal jeg hoppe fort fram til stortingsvalget, altså at jeg ikke skal snakke altfor lenge.
Har vi sett noe av dette i Norge?
Så vil jeg si at ok, det som kanskje ... Det er litt tidlig.
Vi får se.
FFI og Eskil skal liksom undersøke hva vi har sett av desinformasjon og påvirkningsoperasjoner og sånn.
Vi har sett at det var et bitte lite cyberangrep mot Høyres webside, så det var ikke så veldig stor skandale, egentlig.
Men det som er det store, tror jeg, vi kan si med dette valget, det er også at informasjonslandskapet i Norge er i endring.
Og vi ser hvilken rolle influensere har fått, f.eks.
Det igjen gjør at pengebruk og sånn er mindre oversiktlig enn det var tidligere.
Bare et eksempel på ... som kan henge sammen med at informasjonslandskapet er i endring.
Et litt fragmentert velgerlandskap.
De unge er på TikTok.
Og de voksne, de som er i arbeid f.eks., har fått oppfordring om å ikke være i TikTok.
De unge er på TikTok, de voksne på redaktørstyrte medier.
Hvis det skulle blitt valgresultatet, så var det Høyre og Frp som ville dannet regjering.
Mens stortingsvalget er det ikke det.
Det er 20 år siden sist det ikke samsvarte.
Det kan peke på noen ting som vi ser er i endring, og som kan få betydning for ... Som man bør være på vakt for når det gjelder demokrati og stortingsvalg i Norge.
Så bra.
Her er det jo mat for forskning framover.
Si én ting til, og det er mulighetene.
Kom tilbake til det.
Jeg skal si kort.
Det var den største oppslutningen rundt stortingsvalget siden 1989.
Det kan også være at denne teknologien og språkmodellene og algoritmestyrte medier har bidratt til å få folk inn, da.
Fint.
Da er det det, Martin.
Du har lov til å kommentere på det som Nils tar opp.
Men Martin Søyland, vær så god.
Nå er det din tur.
Hva har du sett?
Har jeg på denne?
Ja.
Jeg har jo egentlig mye av de samme observasjonene, bare ...
Jeg har ikke restlike mange land.
Jeg tenkte jo umiddelbart da valgresultatet kom i går at det ikke er noen mekanisk påvirkning av valgresultatet.
Det kan vi jo i det minste ta med oss som en god ting.
Så jeg tror at potensialet er mye mer av de subtile kanalene.
Du nevnte jo sosiale medier, TikTok osv.
Jeg er heller ikke så bekymra for de unge.
Jeg gikk på en videregående skole der Frp hadde 65 % i 2007.
De var nå nede i 49.
Så det kan være veldig ...
Tilfeldige ting som styrer de endringene i skolevalg og sånn det kan være så mye i min tid.
At han Simonsen i Demokratene kom og spanderte øl på alle som var 18.
Jeg tror ikke vi skal lese for mye i skolevalget heller.
Det jeg er litt bekymra for, er at det blir så subtilt at vi ikke merker det.
Og at det skjer over lang tid.
Og da tenker jeg spesielt på disse informasjonsflytene på sosiale medier osv.
Det er jo litt, egentlig, det man har sett i f.eks.
USA.
Nå kom det jo litt sånn ei bølge med Donald Trump i 2016, men ...
Spesielt i videreføringen etter et valg, så kan det skje veldig mye i små steg ut.
Huling av institusjoner, endring av valglover osv.
Så jeg er litt mer bekymra for de små stegene enn valget i seg sjøl.
Ja.
Takk, sier Janne.
Demokratisk forvitring, vi ser jo det i bred forstand ute i den store verden, har vi det i Norge?
Nei, vi har ingen tegn på demokratisk forvitring i Norge.
Det er det jo de fleste vestlige demokratier, så der er det jo ikke tegn på demokratisk forvitring.
Selv om majoriteten av land nå har opplevd en eller annen form for forvitring, så ligger jo mange av de i andre verdensdeler.
Selv om vi har eksempler.
Vi har USA, og vi har Urban, og vi har Erdogan i Tyrkia.
Jeg er demokratiforsker, og forsker mye på demokrati og demokratisk forvitring.
Et viktig spørsmål er å forstå hvorfor velgere tenker som de gjør rundt det som skjer.
Demokratiet undergraves ved hjelp av valgte ledere som kommer til makten.
Men så tolererer befolkningen dette i mange land.
De stemmer frem disse lederne.
Og de fortsetter å stemme på disse lederne etter at de har kommet til makten.
Så spørsmålet er hvorfor aksepterer folk dette?
Hvorfor syns de dette er greit?
Og da er jo spørsmålet hvordan informasjonen får de, tilgangen på informasjon, hvilken type informasjon de henter ut.
Helt avgjørende for å forstå det som skjer.
Og i statsvitenskapen, i hvert fall i min del av forskningen, er det spesielt algoritmer i sosiale medier som har fast oppmerksomhet, hva gjelder å forstå.
Hvorfor innbyggere tenker som de gjør og hvilken type informasjon de har.
Jeg vil trekke fram tre ting fra den forskningen som jeg tenker er viktig.
Det ene har å gjøre med en grunnleggende psykologisk mekanisme.
Som forklarer mye av menneskelig politisk atferd.
Det er dette med motivert resonnering på norsk.
Nå ser vi flere studier som viser at det som skjer når vanlige innbyggere blir eksponert for informasjon, men også henter ut informasjon, så har man et sterkt ønske om at ny informasjon skal være konsistent med gammel informasjon.
Får man ny informasjon, vil man tolke den i lys av det man mener.
Og man vil kanskje tilpasse det til å være konsistent med det man mente fra før.
Hvis man blir presentert med en åpenbar løgn, men det kommer fra en politisk leder, som man vanligvis er enig med, så vil man mer sannsynlig tenke at det er sant.
Men man vil også ha en motivert resonnering i form av hvilken type informasjon man søker opp.
Det er ikke tilfeldig hvilken type informasjon vi blir eksponert for.
Vi går systematisk ut og leter opp informasjon, og det ser vi også på sosiale medier.
Det fører meg over til det andre poenget, for det er masse snakk om dette med alkoholitt, med styrte medier og polarisering, og hvordan de tingene kanskje henger sammen.
Statsvitere har forsøkt å dokumentere effekten av disse tingene og mekanismene.
Men det er ikke nødvendigvis sånn at de finner så sterke effekter.
Det overordnede bildet av hvor seriøse og alvorlige og hvor vanlige ekkokamre er.
Det har blitt vist i USA, at ja det er definitivt sånn at man blir eksponert for informasjon man allerede er enig med.
Man er i ekkokammeret i sosiale medier.
Det kan alle kjenne seg igjen i når man titter på sin egen Facebook-konto eller Twitter-konto.
Men de har vist at man er i ekkokammeret når man snakker med naboer, kollegaer, familie.
Og kanskje enda mer, for det forskerne har vist, basert på data fra USA, at de interaksjonene du har med mennesker utenfor sosiale medier, er enda mer ekkokammer.
De har målt graden av hvor variert er ideologien du eksponeres for.
Ideologi-heterogenitetsindeks.
Det blir eksponert for mer heterogen informasjon på sosiale medier enn hjemme.
Det er veldig mye fake news og misinformasjon der ute.
Men det er på aggregert nivå en ganske liten majoritet som blir eksponert for en veldig stor andel av de falske nyhetene.
Det er de mest ekstreme gruppene som absorberer majoriteten av de falske nyhetene.
Og de som er i midten av polariseringsskalaen, ikke så ekstreme politisk, blir eksponert for langt mindre fake news enn de andre.
Og så er det siste poenget, for det er jo det med ...
Hva gjør sosiale medier til at folk blir mer polariserte?
Det er vanskelig å studere.
De to tingene henger sammen.
Det har vært fremvekst av sosiale mediebruk og internettbruk osv.
I samme periode har veldig mange innbyggere i mange land, ikke alle land, blitt mer polariserte.
De har gått i ulike retninger og fått affektiv polarisering.
Men vi vet ikke om det er pga.
sosiale medier og algoritmene i sosiale medier.
Vi måtte gjort et eksperiment og randomisert hvorvidt mennesker er på sosiale medier.
Det har blitt gjort et par ganger, bl.a.
en stor Facebook-survey hvor amerikanske forskere gjennomførte en studie hvor et tilfeldig utvalg av brukerne på sosiale medier deaktiverte Facebook-kontoen sin.
Dette var Facebook, så man kan ikke kanaliseres til alle typer sosiale medier.
Deaktiverte kontoen sin i fem eller seks uker før det amerikanske valget.
For så å se ble man da mindre, liksom polarisert, eller liksom ...
Hvor fødte man sterkere negative følelser overfor den politiske motparten ved å gå av Internett, eller var man ganske lik?
De fant så å si ingen effekt på polarisering.
Det er en av de få systematiske studiene man har sett, for å se på effekten av det.
... burde man forvente at man blir mindre polarisert hvis man kobler seg av.
De har også sett på effekten av ulike typer algoritmer.
Det kan jeg si mer om senere.
Du har egentlig svart på spørsmålet jeg hadde, for jeg lurte på ... Nå har jo ikke jeg forska på valg, men jeg har en følelse av at det valget vi akkurat har vært igjennom, er mer polarisert enn tidligere valg jeg kan huske.
Jeg har fulgt meg ganske godt.
Er dette et interessant tema å forske på, eller kan vi si noe om dette?
Det er ikke noe som tyder på at nordmenn har blitt mer polarisert i den måten jeg snakker om nå.
Hvor sterke negative følelser har man for de som stemmer på et annet parti?
Det virker ikke som det er noen spesielt sterk økning i Norge der, men det har det vært i USA f.eks.
Et annet spørsmål er mer ideologisk polarisering.
I politiske saker går det ikke på følelser, men på rene saker.
Der har Norge gått opp og ned.
Jeg kan ikke konkludere med at det har vært mer polarisert.
Kanskje valgkampen og debatten har hatt hardere fronter enn før?
Det kan hende.
Tone, verden er for så vidt gjennomdigitalisert.
Men digitaliseringen fortsatte med full kraft.
Og oppi denne store kurven er det masse brukere.
Du forsker jo på menneske og maskin.
Og hvordan ser du på dette, som ikke verken er valgforsker eller KI-forsker, men en forsker i dette interessante feltet mellom oss mennesker og dette store ... Alle disse maskinene som vi har med oss hele tida?
Tone?
Vi er jo omgitt av maskiner.
Nesten alt vi gjør har jo noe med datamaskiner å gjøre.
Så jeg tenker at vi er alle brukere, mer eller mindre.
Og veldig ofte tvungne brukere.
Vi må bruke ting.
Mitt fagfelt er det som kalles participatory design, og det har vi hatt i mange år.
Siden 70-tallet, faktisk.
Hvor det kom inn i lovverket at de som jobber på et sted, skal ha noe å si på hvordan systemene endres.
Sånn er det jo ikke i dag.
Så vi er opptatt av å se om ...
De gamle demokratiske prinsippene for at brukere skal kunne påvirke sin egen livssituasjon, som virker som de er borte i dag, tenker jeg.
Og det er dels at du skal få informasjon i tide til å være med på å forstå hva endringene innebærer.
Du skal kunne forstå den informasjonen, og du skal være med og velge.
Og jeg tenker at alle her har opplevd endringer i datasystemer som vi bruker til hverdags, som ikke er sånn at de blir endret av andre årsaker enn at vi egentlig kan gjøre en bedre jobb.
Og jeg tenker at det er kanskje mitt utgangspunkt for demokratisk digitalisering.
At vi kan være mer med på å ta den logikken som er i det vi bruker maskinene til.
Og ikke bare den maskinlogikken da.
Som driver ... at toget går sånn at man må henge seg på, og det er bra å ha mer og mer digitalisering.
Må vi som opplyste brukere stille større krav til disse selskapene som leverer løsninger?
Enten det er sosiale medier eller informasjonsløsninger som vi bruker.
For de er kommet for å bli.
Det er jo ikke noen tvil om det.
Ja.
Noe av det viktigste i den gamle tradisjonen i Norge, det er jo at man må ha informasjon som man forstår.
Det tenker jeg er noe man kunne gjøre noe med.
Det får vi ikke fra de store big tech.
Vi får ikke den tittelen.
Men jeg vet at både i Danmark og England er det initiativer til å gjøre mer lokale.
Hvordan kan vi lage andre systemer som kanskje er mer på brukernes premisser?
Så jeg tenker at hvis det er ...
Hvis man har en hverdag hvor systemene blir forandret rundt deg, og det kommer stadig nye ting og du må bruke dem, så er det flere som blir ufrivillig ikke-brukere.
Du må ha kompetanse for å være en lavbruker, altså velge hva du vil bruke og ikke.
Og man blir litt sånn fremmedgjort.
Moderne fremmedgjøring er jo at man ikke har noe å si.
At man må gjøre litt meningsløse oppgaver av og til.
Det vet jeg fra egne administrative systemer, at det er mye vi gjør fordi systemet sier at vi skal gjøre det.
Så jeg syns at det linker til valget lite grann.
At informasjon og dette informasjonslandskapet og de subtile forandringene er litt skumle å se på, og at man må vite kanskje ...
Enda mer for å få god informasjon i ... Med kunstig intelligens.
Så syns jeg at mediene påvirker hverandre.
Jeg tenker at selv NRK er opptatt av konflikter og kliks i våre dager.
Og det gjør jo ikke at verden blir mer opplyst.
Det blir mer sånn løgn, forbannet løgn og statistikk.
Det tenker jeg er veldig relevant i dag.
Takk, Tone.
Norge er et relativt lite land.
Vi er en ... for så vidt.
Vi har en stemme i verden.
Men du Bjørn, du studerer jo ting som skjer i Europa.
Og vi har jo nylig vært gjennom et valg.
Sett i forhold til ditt ståsted, hva er dine kommentarer til KI og valg?
Først vil jeg plukke opp noe som Tone sa der om ufrivillige brukere.
Ikke brukere.
Ja, men òg ufrivillig bruker og ikke bruker.
Men den ufrivillige brukeren i valget ... Det er alle politikerne som følte at de måtte være på TikTok.
De måtte komme på å si 'influensa' og være der og diskutere, selv om det var et format som i utgangspunktet ikke ønsket å være ... Både fordi de kanskje var ukomfortable, og med TikTok er det en del andre risikoer.
Når en skal gjøre sine egne valg og bestemme samfunnet og de som er sentrale der.
Ikke er i stand til å bestemme hva jeg skal gjøre sjøl, så kan en fort bli fanga av maskinene.
Vi er på TikTok fordi det er der vi finner de unge, og de unge er på TikTok fordi det er der de finner andre unge, og der de får informasjon om politikk, for politikerne legger ut informasjon på TikTok.
Men ingen har lyst til å være der.
Alle har ikke lyst til å sitte og snakke.
Så det er ufrivillig med at vi får all vår informasjon fra det.
Og der vi pøser ut vår informasjon ...
Gjør jo at på den måten er valget mindre fritt.
Ja, vi kan velge mellom partier som mener vi gjør det samme, men for å få de stemmene, så må vi bruke de samme systemene.
Som vi ikke har noe å si på.
Dette er ikke noe vi bare ser i Norge.
Vi ser det i hele Europa, både på høyresiden og på venstresiden.
Det hjelper å ha et enkelt, kort budskap, som du kan få fram i mange kanaler.
Hvis det er en større debatt, vil du få redigert dette til et ...
Om igjen og om igjen.
Den klassiske på høyresida, den kvinnelige lederen som er ...
Som har klart å moderere seg veldig mye fra tidligere ofte mannlige ledere som var lett å avfeie som nesten antisemittiske og ganske ekstreme, til å bli veldig spiselige.
Og veldig flinke til aldri å si noe galt, som kan brukes om en.
Så i valgkampen var det først på fredag kveld det gikk galt.
Der noen blir anklaget for å være en notorisk løgner.
Fram til det.
For det var ikke et glipp.
Og så har han en yngre som virkelig behersker dette med det.
Det ser du i Norge, i Frankrike, i Italia ... Du ser det også etter dels i ... Og i Storbritannia er det fremdeles de eldre som klarer det.
Med Faraj som ser ut til å ha minst ni liv, og et nytt parti, men de mener egentlig alltid det samme.
Så du har en utvikling der du kan ...
Ja, vi er kanskje frie i valg, og vi blir ikke ... Du har ikke den polariseringen ... Men du har en åpenbar ideologisk polarisering.
Det er bildet av valget som er oppe.
Jo lenger du er for sentrum, jo større oppslutning har du.
Og tidligere så har sentrum vært det sentrale i Norge, og klassisk demokratisk teori peker på viktigheten av sentrum, og der i sentrum en finner de beste løsningene.
Nå er det veldig vanskelig å få en løsning der du akkurat får med ...
Du har så veldig store grupper på ytre høyre og ytre venstre, så du må ha med nesten hele sentrum.
Fra Arbeiderpartiet til Høyre for å ha alternative forslag.
Polarisering har ført til at sentrum er høyt.
Det er mer dødt i europeisk politikk.
Du har ytterkantene som får stort gjennomslag.
I egne studier har jeg sett på hvordan vi har dette utvikla over tid.
I USA har både høyresiden og venstresiden blitt mer ekstreme, kanskje mer på høyresiden.
Jeg har sett på dette i Europaparlamentet, og der er det særlig på venstresiden og de grønne som har blitt mye mer ekstreme ideologisk enn de var før.
Men hvis du tenker på det på høyresiden ... Det er vanskelig for ...
Høyresiden i dag å være mer ekstreme enn John Marine Le Pen og hans frender på 80-tallet var.
Det er mer av dem, men de har ikke beveget seg mer til høyre, for de var allerede langt til høyre.
Mens på venstresiden på 80-tallet var de for like rettigheter for menn og kvinner.
Det er helt standardisert i dag.
Mens det som du kjemper for utenriks, er helt andre kamper.
Og sammen med, på miljøsida, det som er ekstremt for Grønne partiet i dag.
Det som skiller Grønne partier fra sentrum i dag, er noe helt annet enn det som skilte dem på 80-tallet.
Men det er òg på grunn av at vi vet mer om hvordan verden er.
Så det er ikke bare at politikere ... Men vi lever i en annen verden, og så er det andre problemer som vi må ...
Løse ... Nei, kom igjen.
Du får litt til.
Beklager, jeg bare tenkte på noe annet.
Vær så god.
Kom igjen, Bjørn.
Var du ferdig?
Jeg kan være ferdig.
Tone?
Også Nils.
Ja, jeg tenkte på at det smitter mellom mediene.
Og at i disse debattene som i hvert fall jeg har sett på, så er det jo halvsannheter og sannheter og løgn.
Og det glir over i hverandre.
De insisterer på ... Og jeg tenker at det bidrar til å gjøre KI ...
Mer spiselig at det er den debatten som var på TV mellom Erna og Jonas ... Det var jo om hvilken del av sannheten som var den riktige.
Så de fortalte hver sin halve historie, mens Silje tok mer sånn ...
Og det som er fantastisk med KI, er at det er veldig enkelt å generere noe som høres rimelig sant ut, som ikke stemmer.
Og det er sånn ... Hvis du ønsker å overbevise, og du ønsker å finne noe som er i tråd med det du er fra før, så er jo KI et fantastisk verktøy hvis du ikke har noen moral.
Jeg er helt enig i det siste.
Bare tatt litt mer tak i dette med de systemene som vi er avhengige av, som du snakket mye om, Antone.
Og legge til et par lag, kanskje, på det.
For det handler jo om informasjonslandskapet vårt.
Og du sa at det er et demokratisk problem at brukerne ikke får påvirke systemene, på en måte.
Det er ikke bare de systemene vi jobber med, men også våre kilder til informasjon.
Der Silicon Valley tidligere var leverandører av den teknologien, har de nå også blitt premissleverandører, med kraft til å forme ...
Meninger og demokratier, fordi de har så stor tilgang til våre hjerter og hjerner.
Det er også et spørsmål om nasjonal autonomi for det informasjonslandskapet vi har i et demokrati.
Fordi det sitter så sterke premissleverandører som er drevet av andre premisser enn demokratiske verdier.
Nemlig profitt og verdensherredømme, for å si det sånn.
Og ikke sitter og trykker på knapper for å få Arbeiderpartiet eller Frp til å vinne, liksom.
Men de systemene ... Jeg leste en undersøkelse fra Norstat som sa at én av fire ...
Disse språkmodellene er bygd opp av modeller som er biaste, og så hallusinerer de.
Men samtidig gir de oss gode, personaliserte svar med godt språk.
Som er troverdig, og så vet vi at vi må sjekke det opp og sånn.
Men ofte får man ganske bra svar.
Det er jo en del av dette som endrer ...
Dette informasjonslandskapet som jo vi allerede ser konturene av, mener jeg, når én av fire bruker det.
Og så er det én ting til, og det er jo hvilken tillit vi har til at andre velgere gjør et kunnskapsbasert valg, et ordentlig kunnskapsbasert valg.
For Norstat hadde da også en undersøkelse nå før valget om at ni av ti nordmenn faktisk
Det er sånne greier som kan undergrave, som er andrehånds-indirekte ting.
Jeg er enig i det du sier, men reklame påvirker, ikke sant.
Men det er vanskelig å måle hvor ... Målet om en påvirkningsoperasjon har en effekt.
Om en velger endrer valget sitt fordi det har vært en påvirkningsoperasjon eller deepfake.
Det er vanskelig å måle.
Men når jeg hører på folk eller leser om ting, så er det sånn når det gjelder KI og deepfakes.
Det er ofte én hendelse som blir trukket fram som eksempel på som kan vise at kanskje kan en deepfake endre et valg.
Det er dette som skjedde i Slovakia.
Jeg planlegger alltid om det er Slovenia eller Slovakia.
Det var én kandidat som ledet, og så var det 24 eller 48 timer før valget.
Da kan ikke pressen skrive om valget, for det skal beskytte valget.
Skal ikke påvirke de siste timene.
I det tidsrommet der ble det sluppet en deepfake av denne kandidaten som leder i utvalget, som var på en måte vestlig orientert.
Hvor han snakker med en kollega om at de har kjøpt masse stemmer, og at de skal sette opp pris på øl.
Og så kan ikke media dementere det.
De har en lov som pålegger dem å ikke gjøre det.
Og så ender valget opp med at denne kandidaten ...
Taper valget mot motparten, som er mer østligorientert.
Jeg kan ikke vise til noen årsakssammenheng, og det tror jeg ikke så mange andre kan heller.
For de vet ikke hva velgerne har tenkt oppi huet sitt.
Men det brukes ofte for å trekke frem ... Det er ikke utenkelig at sånne ting kan påvirke.
Du var inne på dette med tech-selskapene og deres makt.
Vi har snakket mye om algoritmene og hvordan det påvirker informasjonsstrømmen.
Noe annet er hvordan makten flyttes, både i form av økt makt hos store, mektige private selskaper.
Det er også noe helt nytt enn når makten f.eks.
lå i hendene til
Vi har snakket mye om bruk av kunstig teknologi i diskusjonen og i demokratier.
Det er hvordan dette er en gavepakke til diktatorer, men også de som ønsker å være diktatorer.
Hvordan diktaturer kan bruke, men også bruker kunstig intelligens såpass aktivt til å legitimere sin egenmakt og holde samfunnet i sin kontroll.
Er det noen som har interesse av å skille mellom sannhet ...
Og falske påstander skilles ut og viskes ut såpass gradvis, sånn som KI kan bidra til, så er det i aller høyeste grad en diktator.
Eller en person som ønsker å konsentrere makten i sine hender.
Sånn som vi ser i f.eks.
USA og med Trump.
For en diktator lever jo basert på en logikk.
Du vil ikke bli byttet ut i et valg selv om du ikke leverer på ønskene befolkningen har.
Det er viktig å skape en falsk oppfatning av hva du har levert på.
Og at du faktisk er valgt.
Mange diktatorer bruker denne logikken om at jeg faktisk er folkevalgt.
Dette er en måte å underbygge deres legitimitet på.
Å så tvil om valg og demokrati og de demokratiske kandalene gjennom aktiv misinformasjon og bruk av KI til det, er en fantastisk mulighet for diktatorer.
I tillegg til at de kan bruke dette til å spre disinformasjon i andre land.
For å følge opp det, spørsmålet til alle.
Kan vi hindre ... Eller hvordan kan vi hindre disse k-løsningene, levert av disse big tech, faktisk undergraver demokratiske prosesser?
Vi må jo, hvis det er sånn, og det ser jo sånn ut når du ser på demokratier som er på vei over i en sånn autokratisk form, at de bruker dette.
Hvordan skal vi i Europa og i våre demokratier sørge for at det ikke skjer?
Kan vi ta det første jeg tenker på?
Nå har jo jeg forska mest på Norge.
Og vært med bl.a.
på tilstandsanalyse av norsk demokrati med tyranner som naturlige drap.
Og der fant vi egentlig ... Deltakelse er noe vi ikke er så gode på, finner vi der.
Det er flere aspekt til deltakelse, bl.a.
har jo medlemsmassen i partiene gått veldig mye ned.
Det er min nabo og tidligere minister Sissel Rønbæk veldig bekymra for.
For da får de liksom ... Partiorganisasjonene er så viktige i norsk demokrati.
Og jo færre medlemmer de har, jo mindre representative er de for de velgerne som potensielt skal velge dem.
Andre ting ... Rett og slett å bidra, være med i kommunale ting som du bryr deg om.
I kommunale prosesser.
Sende inn høringsbrev.
Det er vi ganske dårlige på, egentlig.
Og så mangler vi en del institusjonelle trekk som gjør at det er lettere for folk å delta.
En av de tingene som er vanskelig, er at teknologi på mange måter er som klima.
Det kjenner ingen grenser.
Det kommer til oss.
Og det kommer fra andre steder.
Og det er vanskelig å påvirke det.
En av anbefalingene vi ga til regjeringen var at Norge må ha en fremoverlent utenrikspolitikk på teknologi.
Vi må være med og sørge for at det ligger demokratiske verdier i utviklingen av teknologien.
Det tror jeg blir veldig viktig.
Vi kommer ikke til å kunne klare å lage all den teknologien vi trenger for å drive samfunnet vårt her i Norge.
Det er helt umulig.
Selv om det er en del ting som skjer når man lager norske språkmodeller, og det er en del ting i Europa som skjer også, så kommer vi til å bruke Microsoft i lang tid.
Og mye teknologi.
Men da må Norge være med og være på banen.
Hvis det ikke er arenaer internasjonalt, så må vi være med å skape det.
For det her er viktig, og kommer til å bli veldig viktig mange år framover.
Tone, vær så god.
Min største bekymring er dette med at tilliten, som liksom er det norske fundamentet, blir borte hvis vi må være mistenksomme mot all informasjon og kanskje ikke føler at vi har nok kompetanse til å si om dette var falskt eller ikke, eller om det var en halv sannhet eller ikke.
Og hvis tilliten blir borte, så må vi jo rigge velferdsstaten litt annerledes, tenker jeg da.
Det derre ... Å få det inn, og at alle blir mistenksomme mot alt, det er en veldig annerledes ting enn i hvert fall jeg har vokst opp med, da.
Så det tenker jeg er kanskje den største utfordringen med denne nye typen teknologi.
Så vil jeg bare si én ting til.
Hverdagsdemokratiet, det at du kan stole på institusjonene, er også veldig viktig.
Og jeg tenker at det er veldig viktig at Nav og Skatt og alle disse offentlige institusjonene også har mennesker som kan snakke med befolkningen, og ikke bare at du møtes med en chatbot som kanskje ikke svarer helt perfekt, eller i hvert fall ikke gir deg det du vil.
Hvis institusjonene blir bare en nettside som er litt vanskelig å navigere på, og som mange faktisk ikke klarer, så det undergraver også demokratiet, tenker jeg, og gjør at vi er åpne for en sånn det mine kolleger kaller prompt praise-maskin, som KI er.
At en presenterer ting veldig tilforlatelig.
Enda det ikke er sant.
Bjørn?
Ja, sånn.
En ting er at tilliten ... Grunnlaget for å ha tillit blir borte.
Når en i politiske debatter vinner med pressen ved å si ting veldig kort og på en måte som gjør det lett å spre ... Helene, å komme med sannheten ... Sannheten har jo ofte mer enn to setninger.
Men her er det ikke så mye mer enn to setninger en bør ha.
En vinner ikke valg med å komme med lange resonnement for at det er lett å finne en bit av det resonnementet som kan brukes mot deg.
Den halvsannheten stemmer med det du ønsker, og så velger han dine.
Jeg er ikke opptatt av at vi må ha et samfunn med høy tillit.
Vi må ha et samfunn der grunnlaget og grunnen til høy tillit er til stede.
For det verste samfunnet er der vi har høy tillit, og det fins absolutt ingen grunn til den tilliten.
Det er et ganske viktig skill, ikke bare retorisk, men faktisk at vi kan stole på institusjonene.
Enten det er Nav og skatteetaten, men òg store private banker, finansinstitusjoner og alle andre.
At det ikke bare er en nettside en må forholde seg til uansett hva problemet er.
Det er jo vanskelig ... Gjett at en har korte meldinger som lar seg polarisere.
Det er vanskelig å se hvordan en kan rekruttere bredt inn i politikken og inn i frivillige organisasjoner.
Gevinsten for mange av oss til å engasjere oss politisk er forholdsvis liten.
Vi får mye hets.
Nå ser en trussel om bank når en stiller opp på skoledebatter.
Hvorfor skal en utsette seg for det?
En kan gjøre det veldig mye bedre, ha et mer behagelig liv på mange andre måter.
Det er en stor fare.
En får ikke rekruttert de beste talentene inn i politikken, for gevinsten med å ha en god, ærlig politisk karriere er veldig lav.
Nå åpner vi snart for noen spørsmål fra salen.
Tida flyr, det er snart gått en time.
Så jeg tenkte jeg skulle ta et siste spørsmål til dere før vi oppsummerer og får spørsmål fra salen, og det er altså ... Hva skal til for at en ytterligere digitalisering og KI faktisk kan styrke demokratiet og demokratiske prosesser?
Hva må vi tenke på?
Hva må vi jobbe med?
Vi er jo litt skeptiske nå.
Det skjer mye i verden.
Vi har vært innom noen usikkerheter.
Så det er spørsmålet.
Hva bør vi som forskere, som driver både med teknologi og det ene og det andre, bidra med?
Hvem er det som vil begynne?
Tone.
Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på det, men jeg kan prøve.
Jeg hørte han som leder den danske nye maktutredningen si at det er ikke blitt mer hat og vold.
Men vi ser det.
Før så kunne vi la være å se det.
Og jeg tenker at det at du ... at alt blir offentlig ... Er kanskje en utfordring som man kunne gjøre noe med.
Jeg husker at NRK for noen år siden, eller en eller annen avis, sa at hvis du skal kommentere på denne artikkelen, så må du lese ingressen i hvert fall.
Og svare på en quiz.
Og det, den lille utsettelsen, at du ikke bare reagerer med ...
Gjorde at de fikk mye ... De fikk færre liksom ... bare sånn magereaksjoner, da.
Så jeg tror det er jo én ting man kan gjøre.
At man kan forsøke å redaktøre, styre litt mer den informasjonen som vi får, sånn at vi får et annet verdensbilde enn det polariserte, forenklede amerikanske.
Det er mange ting jeg kunne svart på det spørsmålet, det er et viktig spørsmål.
Hvis jeg skal velge én eller to ting, jeg tror kanskje det første for å unngå ... Du snakket om å sikre at AI fremmer og styrker demokratiet heller enn det motsatte.
Jeg tror kanskje det viktigste man kan gjøre for å unngå det, og det er en stor jobb, er å jobbe mot at flere demokratier undergraves, og de demokratiene som allerede er i faresonen, undergraves enda mer.
Den største trusselen nå er at AI og alle teknologiene og algoritmene kommer i hendene på personer med feil interesser, med intensjoner om å benytte det.
F.eks.
til å øke egenmakt, og til å undergrave demokratier enda mer.
Hvis vi opplever at vi vil gå i en enda mer autoritær retning, og det er enda mer høyrepopulister som styrer stadig flere rand, og får enda mer makt.
Det bør forme hvilken form KI vil ta.
Det bør formes av styresettene til landene som utvikler KI.
Det er avgjørende å jobbe for å regulere KI og tekniske selskaper.
I fjor fikk Johnson og Robinson nobelprisen i økonomi.
De fikk den i stor grad for forskningen sin på å vise hvor viktig det er med demokrati og reguleringer for å sikre at f.eks.
store ting som teknologiske nyvinninger, revolusjoner,
De viser at selv den industrielle revolusjonen ikke nødvendigvis ville skapt gode, rike, åpne, demokratiske samfunn.
Snarere tvert imot.
Det var mye ved den teknologiske revolusjonen som ville undergravet mange av de styrkene vi har i samfunnene vi ser i dag.
Men det var mange lands evne til å regulere.
Det var nyvinningene og fordelene ved revolusjonen som gjorde at man klarte å konvertere det til velstand og åpne samfunn.
Fire ting, tror jeg kanskje, men det er sikkert flere også.
Velg to.
Vi ser at det er stor oppslutning rundt valget i år.
Kanskje bidrar det til at folk slutter opp rundt valget og stemmer.
Kanskje teknologien hjelper til med å øke oppmerksomhet.
Vi må ha kildebevissthet.
Det er viktigere og viktigere at hele befolkningen er bevisst seg hva slags kilder de bruker og hva slags kunnskap de får ut.
Det må inn i skolen og overalt.
Når man bruker språkmodeller eller er på sosiale medier og henter inn informasjon rundt valget, så er det sånn at kunnskap inn er god kunnskap ut.
Så kunnskap som demokratisk beredskap i befolkningen, det er veldig viktig.
Det fjerde er at Norge og norske myndigheter ...
Bør ha en god dialog med plattformer og teknologiselskaper i tilfelle noe skulle oppstå rett før valget eller i valgkampen og sånne ting.
Hva er din drøm?
Hva skal vi gjøre sammen for å styrke demokratiet?
Jeg er veldig enig med Farøy.
Dette med å redde kildekritikk er så vanvittig viktig.
Spore informasjonen på flere kilder enn bare Jatbotn.
Kanskje vi må ha en slags tålmodighetsrevolusjon i at vi har litt for lite oppmerksomhet?
Eller at vi har for lite tid til å sjekke flere ting?
Jeg tror det er kjempeviktig.
Og nå har jeg vært med litt på å skrive en bok i videregående om politikk, og det ... Det er jo et helt nytt tema, dette å få inn og hjelpe de elevene med å navigere i mye forskjellige informasjonskanaler.
Få inn større tålmodighet i hverdagen.
Thomas Jylland Eriksen sa til oss at vi må leve saktere.
Det er noe i det, altså.
Bjørn, siste ord i denne runden nå, så tar vi en liten oppsummering.
To ting er først ganske konkret.
Det er at UiO bør tilby mye mer reell utdanning innenfor KI, bredt definert, sånn som alle som går ut av UiO.
... forstår hvordan algoritmene ikke virker.
At de ikke er noe sannhetsorakel, men at det er statistiske modeller som er trent på de dataene de klarte å få tak i. Og faktisk forstå dem.
Uansett hva du studerer, så må du faktisk kunne dette.
Du trenger ikke kunne programmere det selv, men du må forstå hvordan de er programmert, og kunne bruke enkle versjoner av disse.
Når du kommer ut fra UiO ...
At du vet hva dette er og er klar over faren på noe annet enn det enkelte retoriske eller et nivået som du har sett i en TikTok-video.
Det andre er at en ...
En bør ha flere diskusjoner med reelle meningsmotstandere.
Der igjen tror jeg det var uheldig at UiO forrige uke hadde fem personer fra Arbeiderpartiet som fikk snekra nærmest Mozart i siste uke før valget.
De var invitert som ministre, men likevel, i uka før valget, bør en ha flere folk som er uenige med oss.
Vi bør sørge for at en har flere samtaler mellom folk som er uenige, og kan føre en fin samtale i samme rom.
Det er noe helt annet å diskutere med noen som du ikke ser, eller som bare ser en avatar av på nett, i forhold til å sitte rett overfor dem og være tydelig uenig.
Og der bør vi bli mye bedre.
Og da blir ikke KU så viktig.
Klokka er 9.30.
Er det ett spørsmål, så kan vi få til det.
Da tar vi ... Ja, jeg tror jeg velger det bak der, for nå var det likt oppe, du som sitter der bak.
Ett spørsmål til panelet, og så må vi summere opp.
Vi skal på jobb.
Det var mye å ta tak i her, men jeg vil gjerne ta tak i én liten ting.
Det ble nevnt her at det ikke er en forvitring av demokrati i Norge.
Der er jeg litt uenig.
For før kunne du stryke enkeltpersoner som du ikke hadde tillit til, på enkeltpartiets lister.
Det kan du ikke gjøre lenger.
Du kan kumulere folk.
Det kan du ikke gjøre lenger.
Det betyr at hvis det er enkeltpersoner i et parti du ikke har tillit til, så kanskje må du ende opp med å velge et helt annet parti.
Og er det egentlig demokratisk riktig?
Martin, vær så god, du får svare på det.
Så ...
Det er jo riktig at man kunne stryke før, men jeg tror siden ... Nå må du rette meg hvis jeg sier feil.
Siden PR-proporsjonal representasjon ble innført i Norge, så har alle de strykningene og ...
Det er gjort en endring i stortingsvalg.
I kommunevalg har det ganske mye å si.
Så tenker du kanskje at bare signalet om at det er flere eller mange som har strøket seg eller kumulert, kan være viktig.
Det er umulig.
Men en reell endring på listene har vi aldri hatt.
Kommentar, Bjørn.
Vær så god.
Vi har en fantastisk På BI som har sett på lokalpolitikere med et kriminelt rolleblad.
Utenom de partiene som ligger lengst ute på spekteret på begge sider, så er partiene veldig flinke til å sjøl sørge for at den type kandidater ikke når opp.
Så der gjør partiene en veldig god sortering.
Og så tror jeg det er en signaleffekt i at du kan stryke sjøl om det ...
Aldri har ført til at noen har falt ut.
Men det er jo ikke sånn at ... Sjansen for å stryke gjør jo òg at en ikke setter opp de kandidatene som står i størst fare for å stryke, eller at en stiller hvis en vet det ikke er for mange mot seg.
Jeg er ikke uenig i at han ... Men de som så, var stort sett kvinner og folk med ikke-norske navn som ble strykt, og derfor tok de dem vekk.
Det er kanskje det nyeste de siste årene.
Det ble nevnt at en av fire bruker det.
Jeg er litt nysgjerrig på hvor mye en vet om hvordan det brukes, og hva en ser for seg bruken fremover.
Jeg er blant de som gjerne bruker det for å prøve å skjønne mer av alt fra relativitetsteori til hvilken stekepanne jeg bør kjøpe i butikken.
Og jeg har ikke turt å bruke det for politikk.
Men jeg ser for meg at mange ville brukt det.
Hvis du tar en av de store sakene i dette valget med formuesskatt, så er det masse små detaljer en kan bli forvirra av i disse ene setningene.
Hva med papirverdier versus aksjeverdier?
På hvilket tidspunkt blir det satt?
Hva med gravmaskiner?
Jeg vil se for meg at du fort kan få en bevegelse der folk vil bruke ChatKPT for å prøve å oppklare.
Og så er spørsmålet om en kan stole på det eller ikke.
Hvordan ser en for seg at en fremover vil få makta knytta til disse teknologiene, og hvordan vi som et demokrati prøver å rådgi i hvilken grad en skal bli personlig?
Ikke ha tillit til det.
Har dere kommentarer til det?
Da tar vi én kommentar til det.
Du var først oppe, Nils.
Så skal vi avslutte.
Veldig bra spørsmål.
Der trengs det mer forskning, selvfølgelig.
Inga Strumka hadde nettopp en kronikk i Aftenposten hvor hun påpeker at språkmodeller ...
De gjør å gjette hva som er neste ledd i en setning.
Så gir de deg svar på bakgrunn av det.
Du kan spørre om formuesskatten, om alt mulig rart, og få ganske mye gode svar.
En Aftenposten-journalist har publisert en sak hvor han har stilt over 500 spørsmål.
Han har tatt valgautomaten, eller ulike valgomater.
Da finner han, litt inkonsekvent, som regel at disse språkmodellene er litt venstrevridde.
Så kan du stille masse rare spørsmål.
De hallusinerer.
Vi gjorde en superenkel forskning i februar og stilte spørsmål om når valgdatoen var.
Det var fire forskjellige språkmodeller og fire forskjellige svar.
Det er enkelt og litt humoristisk spørsmålgreie.
Hvis du begynner med formuesskatten og masse kompliserte politiske ting som du har lyst til å finne ut av bare for å gjøre deg opp en mening, og det er chachipiti som er hovedinformasjonskilden din, og for hele befolkningen,
Så er vi da istedenfor debatten på NRK eller ... ja, ikke sant.
Det er veldig ... Der trengs det mer kunnskap, rett og slett.
Bjørn, så tror jeg vi runder av.
Vær så god, Bjørn, veldig kort nå.
Jeg tror nok det finnes bedre måter å integrere med en språkmodell enn bare å spørre om.
Du kan f.eks.
laste det opp og fått de ulike synene på skatter oppsummert av ChattGP.
Eller laget en podkast der de diskuterte ulike programmer.
For å oppsummere ting og bare høre på det, tror jeg det vil fungere mye bedre enn å bare spørre det.
Så be din favorittbok lage en podkast av det, og hør på den i plassen for å spørre.
Ja, kjære forsamling.
Vi fikk i går et nytt storting.
Har KI påvirket stortingsvalget i år?
Ja, det tror vi.
Men kanskje ikke så mye som vi kunne frykte.
I så fall.
Vi har fått en del sånne litt mer eller mindre subtile ting å snakke om.
Men vi er fortsatt robuste i dette samfunnet.
Så får vi se hva framtida vil bringe.
Det er kommet opp gode forslag om hva vi bør konsentrere oss om for å unngå at teknologien tar over styringen av et demokrati.
Tusen takk for at dere kom, og stor applaus til panelet for å ha deltatt.