Lytteprøve, trinn 3 (2000)

Jeg leser foredraget én gang. Ta notater mens jeg leser. Etter opplesningen får du utdelt 10 spørsmål som du skal besvare på grunnlag av de opplysningene du får i foredraget. Svar med hele setninger. Tittelen på foredraget er: Syn på ekteskap i et historisk perspektiv

Vent med å lese teksten til du har svart på spørsmålene. 

Se tekst

Syn på ekteskap i et historisk perspektiv

Denne lytteprøven skal handle om ekteskapet. Først skal vi si noe om synet på det å være utgift i det gamle Hellas. Deretter skal det handle litt om ekteskapssynet i den katolske kirke og deretter under reformasjonen. Til slutt skal vi si noe om hvordan man ser på ekteskap i Norge, og hvordan dette har forandret seg gjennom tidene.

Det har vært en utbredt oppfatning blant de fleste folkeslag at det normale er å gifte seg og få barn. Det å ikke være gift har i mange kulturer blitt sett på som en skam, og i det gamle Hellas kunne man risikere strenge straffer hvis man forble ugift etter fylte 30 år. For eksempel kunne ugifte menn på over 30 år bli straffet ved å måtte vandre omkring på markedet om vinteren i bare underklær. Personen måtte samtidig synge en spottende nidvise om seg selv.

I Sparta ble ekteskap sett på som en plikt mot staten, og i Athen betraktet man ekteskapsinngåelse som en plikt mot gudene. Klarte man ikke å innfri forpliktelsene i forhold til staten eller gudene, kunne livet bli tøft. 

På folkemunne het det videre at de som døde ugift, fikk det hardt også etter sin død. Forestillingen om at sjelene til døde ugifte mennesker var henvist til å streife fredløst omkring etter døden, lever over hele verden. De ugifte ble forvandlet til farlige, onde ånder, som kunne skade de levende. 

Med fremveksten av den katolske kirke kom det imidlertid inn en aksepterende holdning til ugifte og barnløse mennesker. Den katolske kirkes tro og lære vektla nemlig det hellige i større grad enn det verdslige. Det var viktigere for dem å være aktive i tjenesten for Gud, enn å skaffe seg familie. Prester, munker og nonner ble pålagt å leve i sølibat, og for mange ble kanskje sølibatet en mulighet til å gjøre opprør mot oppfatningen om ekteskap som det eneste rette.

Men katolisismens ekteskapssyn møtte etter hvert sterk motstand. Med reformasjonen, ledet av Martin Luther, ble tidligere tiders syn på ekteskapet igjen vekket til live. Luther betraktet det nemlig som en plikt å gifte seg. Prestene skulle ikke lenger være tvunget til å leve i sølibat. Selv giftet Luther seg med en tidligere nonne og fikk seks barn med henne.

Av dette ser vi at synet på ekteskapet her vekslet gjennom historien. I våre dager har voksne, myndige nordmenn frihet til å velge om de vil gifte seg og hvem de eventuelt vil gifte seg med. Stat eller kirke griper aldri inn i valgene til enkeltmennesker. Det er også svært sjelden at familien griper inn og forsøker å styre valgene til de unge. Friheten til å velge ektefelle er stor, og mange nordmenn reagerer negativt på at det i mange land fortsatt er vanlig praksis at foreldre velger ektefelle for sine barn. Men i sammenheng med dette er det viktig å huske på at dette også var vanlig praksis i Norge helt opp til 1900-tallet.  Den norske forfatteren Camilla Collett skrev om dette temaet i romanen ”Amtmandens døtre” fra 1854-55. Romanen handler om fire døtre som ikke fikk lov til å gifte seg med mennene de elsket. Foreldrene tvang døtrene til å gifte seg med menn som var mye eldre enn dem, bare fordi disse mennene hadde viktige posisjoner i samfunnet og nok penger til å forsørge kone og barn. Forelskelse og kjærlighet kom i andre rekke, og de fire døtrene fikk ikke noe lykkelig liv. Det var altså ikke vanlig for de unge i forrige århundre å inngå et ekteskap som var basert på gjensidige følelser. Mor og fars fornuft var rådende. De som ikke ble gift ble ofte diskriminert på mange måter. Spesielt hardt rammet ble de som hadde ”syndet”, det vil si hatt sex før ekteskapet. Det er imidlertid viktig å merke seg at det var kvinnene og ikke mennene som ble straffet eller diskriminert, for i følge kirkens syn, var det kvinnene som forførte mennene – ikke omvendt.

I dag er situasjonen en helt annen. Foreldrenes autorietet med hensyn til valg av ektefelle er erstattet med de unges egne valg. Videre har synet på enslige foreldre forandret seg fullstendig. I dag slipper eneforsørgere å møte fordømmelse og diskriminering fra samfunnet. Å være aleneforeldre er helt akseptert.

Mye har forandret seg på kort tid i vårt moderne samfunn. Statistikker viser at det nå er færre enn før som gifter seg, og vi venter også lenger før vi eventuelt tar skrittet og gifter oss. I årene 1874-77 var andelen ugifte ved fylte 50 pr 2% for kvinner og 7% for menn. Om vi sammenlikner med tilsvarende tall fra 1984, ser vi at andelen kvinner var steget til 19,9% og menn til 26,5%.

Om vi videre ser på gjennomsnittsalderen ved ekteskapsinngåelser, vil vi også se en interessant utvikling. I 1961 var menn i gjennomsnitt 26,4 år da de giftet seg. Kvinners gjennomsnittsalder var 23,4. I 1997 var gjennomsnittsalderen blitt høyere – både for kvinner og menn. Menn var i 1997 gjennomsnittlig 30,6 år, mens kvinner var 28,3 år.

Det er flere årsaker til at færre gifter seg i dag, og at flere venter lenger med å gifte seg. En årsak er at stadig flere i dag velger å ta lengre utdannelse. En annen årsak er at det er mange som ikke har funnet den rette partneren å dele livet med. En tredje årsak kan være at man rett og slett foretrekker å være alene. Og sist, men ikke minst, har ekteskapet fått konkurranse gjennom samboerskap og partnerskap.

Bryllupsdagen har tradisjonelt vært sett på som en av livets viktigste og største begivenheter. På tross av at det er færre mennesker som inngår ekteskap i dag, og at ekteskapets status er noe endret, blir selve bryllupsdagen likevel ansett for å være en svært stor begivenhet det er vel verdt å minnes. Man markerer derfor runde år, og de viktigste markeringene er sølvbryllup og gullbryllup. Etter henholdsvis 25 eller 50 år sammen, synes de fleste at det er viktig å markere dagen med å holde en stor fest for både familie og venner.


Spørsmål til lytteprøve trinn III.

1. Hvordan kunne ugifte menn på over 30 år bli straffet i gamle Hellas?

2. Hvilke forestillinger hadde man i det gamle Hellas om folk som døde ugift?

3. Hvordan så den katolske kirke på ugifte og barnløse mennesker?

4. Hvordan så Martin Luther på ekteskapet?

5. Hva er temaet i Camilla Collets roman ”Amtmannens døtre” fra 1854-55?

6. Hvordan forholdt man seg i forrige århundre til mennesker som hadde sex før ekteskapet?

7. Hvilken autoritet har foreldrene i dag når det gjelder barns valg av ektefelle?

8. Hvordan er synet på enslige mennesker i dag?

9. Hvordan er utviklingen med hensyn til gjennomsnittsalderen ved ekteskapsinngåelser mellom 1961 og 1997? 

10. Nevn noen årsaker til at det i dag er færre som gifter seg, og at flere venter lenger med å få barn.

 

Published Oct. 7, 2016 10:33 PM - Last modified Dec. 7, 2016 5:48 PM