Lytteprøve, trinn 3 (2007)

Denne lytteprøven skal handle om au pairers situasjon i Norge, om unge jenter – og noen få gutter - som kommer til Norge for å jobbe hos en norsk familie ett år eller to. Mange mener at au pair-ordningen misbrukes i Norge, og lytteprøven forteller om hvorfor og på hvilke måter dette skjer. Til slutt fortelles det litt om hva man forsøker å gjøre for å forbedre situasjonen for au pairene.

Au pairer hos familier i ”tidsklemmen”

Norge er ett av flere europeiske land som nå opplever en sterk økning i antall au pairer. Norske småbarnsfamilier som befinner seg i "tidsklemma", synes for alvor å ha oppdaget au pair-ordningen. Au pair-ordningen er i utgangspunktet ment å være en form for kulturutveksling. I lang tid fungerte den slik at unge mennesker fikk sjansen til å oppleve et fremmed land ved å bo trygt i en vennlig og åpen vertsfamilie. Au pair betyr "på like fot". Tidligere var det vanlig for norske jenter å ta et års "pause" som au pair etter endt videregående skole. Mange ressurssterke au pairer fra ulike land i verden kommer også fremdeles til Norge, og disse fordyper seg i språket og kulturen. Men i den senere tiden har dette endret seg. Det finnes én gruppe au pairer som knytter til seg en spesiell type problemstilling, og resten av lytteprøven skal handle om denne gruppen.

Hvordan fungerer au pair-ordningen i Norge i dag?

Mens au pairer tidligere reiste fra et vestlig, industrialisert land til et annet, kommer au pairene i dag fra fattige land i sør til rike i nord. Mange au pairers bakgrunn er preget av arbeidsledighet og fattigdom. I stedet for et ønske om opplevelser og spenning, kommer de med et sterkt ønske om å forbedre sin egen, og ofte sin families, livssituasjon.

Norges immigrasjonsregler

Strenge immigrasjonsregler gjør det nesten umulig for fattige å få innpass i vestlige land, og mye tyder på at mangelen på lovlige innreisealternativer til Norge gjør det å reise som au pair mer attraktivt. Den økte populariteten har dessverre ført til at en del formidlingsbyråer tar seg meget godt betalt for å formidle au pair-søkere til Vesten. Det er ikke uvanlig at au pairer for å komme hit har betalt summer som tilsvarer flere månedslønner i hjemlandet.

Arbeids- og oppholdstillatelse i to år

Enkelte av au pairene kommer for å lære seg norsk, i håp om å oppnå oppholdstillatelse på annet grunnlag etter endt tid som au pair. Man kan nemlig bare være au pair i to år. Å være au pair er for noen bare et steg på veien, ikke målet i seg selv. For andre handler det å være au pair først og fremst om å tjene penger for å overleve. Det finnes historier om au pairer som reiser til Norge som au pair i et desperat forsøk på å forsørge familie i hjemlandet, som kanskje er tynget av gjeld og fattigdom.

Gammelt avtaleverk

Au pair-ordningen er unik, og har spesielle regler. En au pair har status verken som student eller arbeidstaker. Norge følger Europarådets avtaleverk fra 1969. Dette avtaleverket setter internasjonale rammer for au pairene og det prøver til en viss grad å beskytte dem. Det høres bra ut, men avtaleverket er gammelt og det er bare noen få andre land som følger det. Avtaleverket følges bare av Norge, i tillegg til Danmark, Frankrike, Italia og Spania. Årsaken til det er blant annet at andre lands regjeringer anser avtaleverket som utilstrekkelig, det gjelder blant annet Tyskland og Luxembourg. Fremtiden til avtaleverket er nå usikker, og det er for tiden under vurdering.

Billig arbeidskraft.

I hovedsak fungerer au pair-ordningen som en måte for Norge å importere billig arbeidskraft på, og au pairene utfører i mange tilfeller det arbeidet nordmenn ikke har lyst eller tid til å gjøre. Ofte fungerer ikke ordningen slik den er ment å fungere: Au pairene er ikke au pair, men billige hushjelper. Man kan si at de er en tilnærmet gratis arbeidskraft for rike familier i Norge. Det følger ingen utgifter med dem. Au pairen på sin side betaler skatt av verdien på den kost og losji de mottar, noe som fører til at mange ikke får utbetalt mer enn rundt 2500 kroner i måneden.

Avhengighet av vertsfamilien

En svakhet ved au pair-ordningen er at det ikke er noen form for kontroll med au pairenes bo- og arbeidsforhold. Videre er au pairenes oppholdstillatelse knyttet til vertsfamilien, noe som i praksis betyr at dersom vertsfamilien er misfornøyd, er sjansen stor for at de blir sendt ut av landet. De fleste au pairer, særlig de som befinner seg i desperate situasjoner, går utrolig langt i forsøket på å sikre sitt opphold i Norge. Slikt er det lett å utnytte, og dessverre skjer dette oftere enn en kanskje skulle tro.

Mye arbeid, lav lønn

I 1997 innførte filippinske myndigheter et forbud mot å være au pair i Europa. Forbudet kom etter at den filippinske ambassadøren i Stockholm fikk inn flere klager fra au pairer i Skandinavia, blant annet på lange arbeidsdager og lav lønn. Filippinske myndigheter mener au pairene blir utnyttet; at de fungerer som hushjelper og derfor bør ha rettigheter som andre arbeidstakere. Tross dette forbudet, og klagene som lå til grunn for det, gjorde det norske Utlendingsdirektoratet ingenting. Det bare fortsatte å ta imot filippinske au pairer uten å bedre forholdene deres. Men norske formidlingsbyråer sluttet å formidle dem, for ikke å gå imot filippinske myndigheters vilje.

Hver tredje fra Filippinene

Tross disse restriksjonene har antallet au pairer fra Filippinene økt dramatisk de siste årene. Den som ønsker det, klarer alltid å finne au pair via internett eller via venner og kjente. I 2005 var hver tredje au pair i Norge fra Filippinene. Filippinske au pairer er svært populære blant norske vertsfamilier, og formidlingsbyråer melder om folk som spesifikt etterspør au pairer fra Filippinene. Samtidig blir det meldt om at det er særlig filippinske jenter som blir utnyttet. Utlendingsdirektoratet offentliggjorde i år sin rapport om au pair-ordningen. En av "løsningene" de kom frem til, var at det kanskje kunne være en idé å forby filippinske au pairer å være au pairer i Norge, inntil forbudet i hjemlandet oppheves.

Lite kulturutveksling

Dersom Norge innrømmer at au pairene faktisk er hushjelper og skaffer dem rettigheter som andre arbeidere har, da hadde med all sannsynlighet Filippinene ikke hatt noe imot at unge kvinner reiste hit for å arbeide. Da hadde vi kanskje løst noen av problemene for de filippinske "au pairene".

Published Oct. 7, 2016 10:33 PM - Last modified Oct. 19, 2016 4:38 PM