Lytteprøve, trinn 3 (2008)

VIL DET NORSKE SPRÅKET OVERLEVE?

Denne lytteprøven skal handle om situasjonen for det norske språket, som i  de siste årene har vært under press fra engelsk. Vi ser først på språksituasjonen i internasjonalt perspektiv. Deretter  tar vi for oss stillingen for norsk i forhold til det internasjonale perspektivet. Vi ser så på hvordan bruken av norsk er truet spesielt på to områder, nemlig internasjonalt næringsliv og høyere utdanning.  Videre vurderer vi den store importen av lånord i dagligspråket. Til slutt ser vi på en stortingsmelding om norsk språkpolitikk som nettopp er kommet.

Situasjonen internasjonalt

Det er den sterke internasjonaliseringen og påvirkningen fra angloamerikansk kultur som har ført til bekymringen for norskens framtid. Denne utviklingen rammer naturligvis ikke bare Norge, og norsk er ikke det eneste språket som er truet. Det kan derfor være nyttig å se på situasjonen for andre språk. 

Det finnes i dag mer enn 6000 språk. De fleste eksperter regner med at over halvparten av dem vil forsvinne i løpet av vårt århundre.  De mest pessimistiske tror tallet ligger så høyt som 90% av språkene. Det avgjørende kjennetegnet på at et språk er truet og kan dø ut, er at foreldre slutter å oppdra sine barn i det språket de selv har som morsmål og dagligspråk. Årsaken til dette er at foreldrene tror barna deres vil ha flere muligheter i livet hvis de istedet oppdras i et majoritetsspråk som samtidig er det dominerende språket i det samfunnet der barna vokser opp. I Norge var dette situasjonen for samisk fram til 1970-årene. I dag er sørsamisk i faresonen, mens nordsamisk, som mange flere snakker, fremdeles står relativt sterkt. 

Dersom 90% av verdens språk forsvinner, kan det trygt kalles en kulturell katastrofe. Med de språkene som dør, er det kulturer som dør. Våre muligheter til å skaffe oss kunnskap om og forståelse av menneskelig kultur generelt, ikke bare om språk,  blir da tilsvarende redusert.  All praktisk kunnskap om for eksempel jakt- og dyrkingsmetoder, bruk av planter til medisinske formål osv, vil gå tapt hvis det ikke er registrert. Og det er det som regel ikke.

Hva da med norsk?

Forskerne mener at norsk hører til de språk som det foreløpig ikke er grunn til å være bekymret for. Norsk er faktisk et stort språk i internasjonal sammenheng. Hvis vi ser på hvor mange som snakker norsk, befinner det norske språket seg på ca. plass nr. 100 av de 6000 språkene i verden. Norsk er i tillegg et offisielt nasjonalspråk, altså et majoritetsspråk i Norge, og det har en stor og bred skriftkultur. Vi har et skoleverk som ikke bare er norskspråklig, men som også legger stor vekt på morsmålsopplæring. På de fleste områder i samfunnet brukes norsk, og for de aller fleste innbyggerne i Norge framstår et språkskifte som verken ønskelig eller realistisk. 

Domenetap for norsk

Men det finnes faresignaler som det er all grunn til å gripe fatt i allerede i dag. Engelsk har fått større innpass på noen områder i samfunnet enn andre. Dersom engelsk blir enerådende på ett eller flere av disse, har det skjedd et domenetap for norsk. To domener blir ofte nevnt som spesielt utsatte, nemlig det vi kan kalle internasjonalisert næringsliv samt forskning og høyere utdanning. 

Engelsk er i ferd med å etablere seg som arbeidsspråk i mange bedrifter, særlig der bedriften er del av et internasjonalt selskap. Her vil norsk kunne få mindre plass, men vi kjenner foreløpig ikke til eksempler der engelsk i utstrakt grad blir brukt i situasjoner der det ikke er nødvendig å bruke dette språket. 

Når det gjelder universitets- og høyskolesektoren, er det i de aller fleste fag slik at studentene må tilegne seg det engelske fagspråket knyttet til faget de studerer. Vitenskapelige artikler og andre forskningsarbeider blir også i stor grad skrevet på  engelsk. Det gjør at vi stadig hører argumenter for at all undervisning bør foregå på engelsk. 

Men dersom man tror at studentene vil klare seg bedre i livet hvis man går over til å undervise bare på engelsk allerede fra lavere grad, og man samtidig stiller krav om at alle skriftlige arbeider skal være på engelsk, kan det levende norske fagspråket knyttet til faget gå tapt. Hvis det skjer, vil det få negative følger for kontakten mellom forskningen og det samfunnet som på ulike måter skal nyte godt av resultatene fra forskningen. Studenter som skal bli noe annet enn forskere, vil neppe kunne klare seg uten et norsk fagspråk i jobben sin, om de er leger, ingeniører eller lærere.

Et viktig bidrag til å bevare og videreutvikle et norsk fagspråk innenfor forskning og høyere utdanning er å sørge for at det i tillegg til engelske lærebøker også finnes lærebøker på norsk. 

Lånord 

Norsk vil utsettes for store endringer i ordforrådet i det nærmeste århundret, i stor grad på grunn av stor import av lånord fra engelsk. Norsk, som de fleste andre språk, har gjennom alle tider lånt ord. Den voldsomme importen av nedertyske lånord i senmiddelalderen forandret for eksempel språket radikalt. Men språket var fremdeles norsk. Lånord gjør ofte språket rikere og mer variert. På den måten er lånordene et tegn på livskraft i språket.

Veien mot et eventuelt språkskifte går ikke via lånord, men gjennom en serie mer og mer dramatiske domenetap, altså en prosess der norsk går ut av bruk på viktige samfunnsområder. Men det er verken mulig eller ønskelig å stenge engelsk ute fra det norske samfunnet for å hindre dette. Vi er avhengige av å kommunisere med verden omkring oss, og den kan ikke norsk. 

Stortingsmelding om ny språkpolitikk 

I juni 2008 la Kunnskapsdepartementet fram en stortingsmelding om norsk språkpolitikk. Det overordnede målet for en ny språkpolitikk defineres i meldingen som å sikre norsk språk på alle viktige samfunnsområder i Norge. 

Blant de mange tiltakene som foreslås i stortingsmeldingen, er å etablere en språkbank med norsk digitalisert tale, tekst og andre språkteknologiske ressurser. Språkbanken skal sikre at norsk språk kan brukes i utvikling av produkter og forskning innenfor IKT.

Meldingen tar videre opp bruken av norsk i forskning og høyere utdanning. Det blir blant annet foreslått at alle master- og doktorgradsavhandlinger som skrives ved norske universiteter og høyskoler, minst må ha et sammendrag på norsk for å bli godkjent.

Direktør Sylfest Lomheim i Norsk språkråd har stor tro på språkmeldingen. “Den representerer et forsøk på å lage en strategisk språkpolitikk. På 1900-tallet betydde språkmeldinger rettskrivningsspørsmål. På 2000-tallet handler det om hvordan nasjonalspråket skal overleve. Denne meldingen kan avgjøre framtiden til norsk i Norge. Det er store ord, men det er det det dreier seg om,”. 

(1082 ord – bearbeidet på grunnlag av kronikk av professor Gjert Kristoffersen)

Hjelpeord:

stortingsmelding

domene = område

Kunnskapsdepartementet

IKT

Sylfest Lomheim

Norsk språkråd

Published Oct. 7, 2016 10:33 PM - Last modified Oct. 19, 2016 4:38 PM