Lytteprøve, trinn 3 (2009)

Poteten

Omarbeidet artikkel av Lars-Ludvig Røed, Aftenposten, 1.10.08

Ord som blir oppgitt:

Skolehistoriker Alfred Oftedal Telhaug

conquistadorene

Om foredraget

Jeg leser foredraget én gang. Ta notater mens jeg leser. Etter opplesningen får du utdelt 10 spørsmål som du skal besvare på grunnlag av de opplysningene du får i foredraget. Svar med hele setninger.

Vent med å lese teksten til du har svart på spørsmålene. 

Spørsmål

Svar på spørsmålene med fullstendige setninger. Skriv på eget ark.

  1. Hva skal potetens år rette oppmerksomheten mot?
  2. Hvilken matvare er verdens matvare nummer 1?
  3. Hvor stor var verdensproduksjonen av poteter i 2007?
  4. Nevn minst én grunn til at poteten dyrkes så mange steder i verden.
  5. Hva er det som bestemmer potetens smak?
  6. Hvorfor ble dagens høstferie kalt potetferie for noen tiår siden?
  7. Hva betyr uttrykket “Han er som poteten”?
  8. Hvorfor ble noen prester kalt “potetprester” for 250 år siden?
  9. Hvorfor var poteten så viktig i årene 1807-1814?
  10. Hvilken stilling har poteten i kostholdet i dagens Norge?

Se tekst

Dette foredraget skal handle om 2008, som var FNs internasjonale potetår, om potetens rolle i Norge og potetens betydning for det norske kostholdet. Foredraget forteller også litt om potetens særtrekk og litt om potetens historie.

Potetens år

2008 er FNs internasjonale potetår. Året skal rette verdens oppmerksomhet mot betydningen som poteten har for å sikre tilgangen på mat. Det er bare små mengder poteter som kommer inn på verdensmarkedet, og derfor er poteten ikke særlig rammet av globalt økende matvarepriser. Poteten blir stadig viktigere i kostholdet i mange fattige land, og etter korn er den verdens matvare nummer 1. Verdensproduksjonen i 2007 var på rundt 320 millioner tonn, og poteten dyrkes i land over nesten hele jordkloden. Grunnen til at poteten dyrkes så mange steder er for det første at den er svært hardfør. For det andre egner den seg godt i land med begrenset tilgang på jordbruksareal og god tilgang på arbeidskraft.

Potetens næringsinnhold

Poteten gir næringsrik mat, den vokser raskt og tåler tøffe klimaer. Hele 85 % av planten er spiselig, i motsetning til ca. 50 % hos kornplanter. Proteininnholdet er særlig høyt, og én vanlig, mellomstor potet dekker den anbefalte daglige mengden av C-vitamin. Poteten inneholder også mye kalium, karbohydrat og naturlig fiber. Den inneholder kun 81 kilokalorier per 100 gram vare, så poteten er på ingen måte fetende. Mange tror at poteter er poteter, og at alle smaker helt likt. Men dette er feil. Potetsmaken er ganske ulik, alt avhengig av hvilken sort det er og hvor de dyrkes.

Tidligere tiders potetferie er dagens høstferie

For noen tiår tilbake ble skolens høstferie kalt potetferie. Dette skyldtes at barna fikk fri i den perioden på høsten når potetinnhøstingen finner sted i Norge. Barna ble på den tiden brukt som ekstrahjelp i forbindelse med potetplukkingen. Skolehistoriker Alfred Oftedal Telhaug er født i 1934, og han kan huske at han som barn gjorde arbeid på gårdene hvor det var behov. Det arbeidet barna utførte skjedde i skolens regi og var en plikt. Det var først og fremst barna på bygdene som opplevde at de måtte jobbe i potetåkeren. Det eksisterer usikkerhet omkring når potetferien med potetplukking for barn tok til, men det som var sikkert var at potetinnhøstningen var en solid tradisjon, og den hadde en samlende funksjon for familien, unge som voksne. Behovet for arbeidskraft var stort, og de unges innsats henger tett sammen med potetens utrolig sterke stilling i Norge. Den var overalt. Og kunne brukes til nesten alt - derav uttrykket om anvendelige folk: "Han er som poteten". Mange ser på poteten som noe veldig typisk norsk. Poteten har vært en av grunnpilarene i det norske kostholdet, og poteten har spilt en viktig rolle for det norske folk gjennom vanskelige år med sult og med kriger.

Potetens historie

Poteten kom til Norge for 250 år siden. Mottakelsen den fikk, var ikke særlig varm, men det var noen entusiastiske prester som rett og slett lærte det norske folk å dyrke, oppbevare og tilberede poteten som et viktig matemne. Disse prestene ble kalt "potetprestene". Dette skyldes at de faktisk prekte fra prekestolen om betydningen av potetproduksjon. Potetprestene så på poteten som en løsning på datidens store sultproblemer. Poteten fant veien fra Spania til Norge. På denne reisen brukte den hele 200 år. Det var nemlig i Spania poteten ble tatt i land i Europa for første gang, og dette skjedde i første halvdel av 1500-tallet. Poteten ble brakt til Europa av de spanske erobrerne som kom med fylte skip hjem fra Sør-Amerika. De spanske conquistadorene lette jo ikke etter frukt og grønnsaker i Sør-Amerika, men etter edelt metall, slik som gull og sølv. Men mens de røvet inkaenes rikdommer, ble de også oppmerksomme på poteten. Conquistadorene lærte å bruke poteten som mat. Den egnet seg dessuten godt som sjømannskost, rik på C-vitamin som den jo er. I inkaindianernes kultur hadde poteten en viktig plass i folks hverdag, og dette ble reflektert i religion, kunst og språk. De rike kultursamfunnene i Sør-Amerika hadde blant annet utviklet ulike dyrkingsmetoder og lagringsteknikker. Et ukjent antall potetsorter var også tilpasset ulike høydesoner og klimatiske forhold. Kanskje man burde være flinkere til å fortelle om alt dette når barna ikke vil spise poteten på middagstallerkenen?

Potetens vekst

Årene 1807-14 står frem som viktige i potetens historie. Dette var de såkalte nødsårene i Norge da mange kornavlinger sviktet. Da ble mange fattigfolk klar over at poteten kunne gi mat når kornet uteble, og den kunne dyrkes på barske steder. Den tålte regn og kulde, og trivdes lenger mot nord og høyere til fjells enn kornet. Potetene ble tørket og malt, bakt med i flatbrødet og lurt inn i grøten. Men det var først da man begynte å bruke poteten i selve matfatet, sammen med den salte silden, at bruken av potet økte kraftig. Sild og kokte poteter fylte norske matbord i årevis, og særlig ble retten næringsrik dagligkost for fattigfolk. I 1835 sto poteten for 26 prosent av matenergien i norsk jordbruk. Potetforbruket i Norge har gått ned de siste årene, til tross for at den er anvendelig, billig og sunn. Poteten er også den grønnsaken som kanskje passer best sammen med de tradisjonelle norske matrettene. Men poteten har fått hard konkurranse fra andre lands kjøkken, så det finnes nok mange grunner til at flere innimellom føler behov for å bytte ut poteten til fordel for andre matvarer.

(860 ord)

Published Oct. 7, 2016 10:33 PM - Last modified Dec. 7, 2016 6:29 PM