Lytteprøve, trinn 3 (2011)

UiO200

Jeg leser foredraget én gang. Ta notater mens jeg leser. Etter opplesningen får du utdelt 10 spørsmål som du skal besvare på grunnlag av de opplysningene du får i foredraget. Svar med hele setninger.

Vent med å lese teksten til du har svart på spørsmålene. 

Se tekst

Dette foredraget handler om Universitetet i Oslo (UiO), som feirer 200-årsjubileum i 2011. Først vil vi gi en kort framstilling av hvordan UiO ble til. Deretter vil vi se på hvilke forandringer universitetet har gjennomgått i løpet av sin historie. Til slutt vil vi si litt om universitetets betydning for det norske samfunnet. 

UiO blir til 

Vi begynner med prosessen som ledet til at UiO ble til. Før det ble opprettet universitet i Oslo, eller Christiania som byen het den gangen, måtte norske studenter reise til København for å studere. En viktig grunn til at det ble reist krav om å opprette et eget norsk universitet var at nordmennene var sterkt underrepresentert blant studentene i København. Gjennom hele 1700-tallet utgjorde de bare 15 prosent av det samlede studenttallet ved Københavns universitet, mens den norske befolkningen utgjorde 40% av innbyggerne i kongeriket Danmark-Norge. Når man ser på dette misforholdet mellom den norske andelen av folketallet i kongeriket og antall studenter ved universitetet, er det derfor ikke vanskelig å forstå at ønsket om et eget universitet i Norge ble stadig sterkere. 

Den dansk-norske kongen, Fredrik 6., var imidlertid sterk motstander av kravet om et norsk universitet. Etter hvert måtte han likevel oppgi motstanden mot universitetsønskene. 2. september 1811 bestemte han at universitetet skulle opprettes, og denne datoen regnes for å være UiOs fødselsdag. Kongen bestemte at universitetet skulle ha tre ulike oppgaver. Det skulle være et senter for vitenskapelige studier, det skulle utdanne embetsmenn for staten, for eksempel jurister og prester, og det skulle være en høyskole for norsk næringsliv. 

Utviklingen av universitetet fra 1811 til 1945 

Så litt om utviklingen av universitetet og de forandringer det har gjennomgått. Først om utviklingen fra 1811 til 1945. Undervisningen ved det nye universitetet tok til i 1813. Det var sju professorer og atten studenter det første året. Først i 1852 flyttet universitetet inn i egne lokaler på Karl Johans gate. Det mest slående trekk ved de første femti årene av universitetets historie er den sterke veksten i naturvitenskap og medisin. Bl.a. ble et stort areal på Tøyen lagt ut til botanisk hage, og det ble bygd et astronomisk observatorium, som ble svært viktig for utviklingen av norsk realfaglig vitenskap.

Fra andre halvdel av 1800-tallet fikk en stadig større del av universitetskandidatene stillinger utenfor statsapparatet, bl.a. som leger og lærere i den høyere eller videregående skolen. Omkring år 1900 ble det dessuten etablert nye spesialiserte vitenskapelige høyskoler utenfor universitetet, f. eks Norges landbrukshøyskole og Norges tekniske høyskole. Deres oppgave var å utdanne kandidater til spesielle yrker innenfor landbruk og teknikk.

Perioden fra 1911 til begynnelsen av 1920-årene var en sterk vekstperiode for universitetet. Lærerstaben økte med nær 50 prosent. Kvinnene begynte også å gjøre sitt inntog i en institusjon som hadde vært svært mannsdominert. En milepel var utnevnelsen av Kristine Bonnevie til Norges første kvinnelige professor. Hennes fag var biologi.

Universitetslokalene i sentrum ble etter hvert for små, og i 1936 ble den første bygningen på Blindern åpnet. Utviklingen av den nyopprettede tampusen på Blindern ble imidlertid stanset under andre verdenskrig da universitetet ble stengt av den tyske okkupasjonsmakten samtidig som en god del av studentene og professorene ble satt i fangenskap.

Utviklingen av universitetet etter andre verdenskrig

Etter andre verdenskrig opplevde universitetet store forandringer. Oppbyggingen av velferdsstaten fikk også positive konsekvenser for studentene. Staten påtok seg ansvar for å skaffe studielån til dem som ikke kunne få økonomisk støtte hjemmefra. Det ble også investert store ressurser i bedre studentvelferd;-bl.a. gjennom bygging av nye studentbyer. Campusen på Blindern ble utbygd, og i løpet av 1960-årene eksploderte studenttallet. 1 1970 var det tre ganger så mange studenter som ti år tidligere.

 
Rundt 1970 slo studentopprøret inn over UiO på samme måte som i resten av den vestlige verden. Mange av studentene var politisk radikale og sto i opposisjon mot autoritetene. De protesterte også mot universitetsledelsen og professorene og gjennomførte forskjellige politiske aksjoner, f. eks. demonstrasjoner, okkupasjoner og boikotter.

Gjennom nesten 150 år var UiO det eneste universitetet i Norge. I dag har Norge åtte universiteter og en rekke høyskoler. De senere år har studenttallet ved UiO gått litt ned. En viktig grunn til det er den såkalte kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning. Den innførte et nytt gradssystem som har gjort det nødvendig med mer undervisning og tettere faglig oppfølging av studentene og flere eksamener. Det har gjort det nødvendig å redusere studenttallet. Det er også sterkere press på at studentene skal gjennomføre studiene på normert tid. UiO har samtidig lagt stor vekt på å styrke aktiviteten innenfor forskningen. Det er bl.a. opprettet flere sentre for fremragende forskning. Både når det gjelder forskning og studier er internasjonalisering et viktig fokus. UiO ønsker å stimulere sine forskere og studenter til studieopphold i utlandet og ønsker også selv å være attraktivt for utenlandske forskere og studenter. Et mål for UiO i jubileumsåret er å framstå som et ledende universitet i en internasjonal kontekst. 

Universitetets betydning for det norske samfunnet

Til slutt noen ord om UiOs betydning for det norske samfunnet. Vi vil her peke på fem aspekter som viser denne betydning. For det første har UiO vært en viktig institusjon i prosessen med å bygge opp den norske nasjonen og gi den en identitet. For det andre har universitetet hatt en helt sentral rolle som leverandør av høyt utdannet arbeidskraft til det norske samfunnet. For det tredje har universitetsfolk vært viktige aktører i den offentlige debatt opp gjennom de forskjellige historiske fasene: For det fjerde har mye av forskningen ved UiO har vært av vesentlig betydning for den teknologiske utviklingen som har skapt økt velstand for innbyggerne i landet. For det femte var det som regel personer med bakgrunn fra UiO som stod i spissen da det etter hvert ble utviklet nye institusjoner for høyere utdanning i Norge. UiO kan således godt karakteriseres som mor for alle norske universiteter og høyskoler. 

I dag er UiO en av mange aktører på markedet for høyere norsk utdanning her i landet. Konkurransen fra utenlandske universiteter om de beste studentene og forskerne er også hard. Dette er noen av utfordringene UiO står overfor når det feirer sitt 200-årsjubileum.

(1009 ord) 

Spørsmål

Svar på spørsmålene med fullstendige setninger. Skriv på eget ark.

  1. Hvorfor ble det på slutten av 1700-tallet reist krav om å opprette et universitet i Norge?
  2. Hvorfor regnes 2. september for å være UiOs fødselsdag?
  3. Hvilke tre oppgaver bestemte kongen at universitetet skulle ha?
  4. Hvilke to fagområder var det som ekspanderte de første femti årene av universitetets historie?
  5. Hvilket fag forsket og underviste Norges første kvinnelige professor i?
  6. Hva skjedde med universitetet, studentene og professorene under andre verdenskrig?
  7. På hvilken måte fikk oppbyggingen av velferdsstaten etter andre verdenskrig positive konsekvenser for studentene?
  8. Hva skjedde under studentopprøret rundt 1970?
  9. Hvorfor har studenttallet ved UiO gått ned de senere år?
  10. Foredraget peker på fem aspekter som viser UiOs betydning for det norske samfunnet. Nevn tre av dem.
Published Oct. 7, 2016 10:33 PM - Last modified Dec. 7, 2016 6:15 PM