Timeregnskap ved Økonomisk institutt

Arbeidsplikt og pålagt arbeid

De vitenskapelig ansatte har plikt til å drive forskning, undervisning, administrasjon og formidling. I timeregnskapet regnes allikevel bare undervisning og administrasjon. Det er dette som i det følgende menes med arbeidsplikt.

Med pålagt arbeid menes at arbeidet må være pålagt av overordnet (som regel instituttleder) eller den hun eller han har bemyndiget til å gi slikt pålegg. Annet arbeid, f. eks. etter pålegg eller anmodning fra andre enheter ved Universitet i Oslo, kan også godskrives, men slik godskriving må avtales på forhånd med overordnet.

Honorerte oppdrag godskrives som regel ikke.

Arbeidsplikt for stipendiater (engelsk)

Arbeidsplikt for postdoktorer (engelsk)

Fastleggelse av arbeidsplikt

I prinsippet skal all pålagt arbeidsplikt ved Universitetet i Oslo som ikke er forskning, regnes med.

Til undervisning hører planlegging, forberedelse og etterarbeid, eksamens- og sensorarbeid, veiledning, bedømmelse av doktorgradsavhandlinger.

Til administrasjon hører overordnet undervisnings- og forskningsplanlegging, bedømmelse av søkere til vitenskapelige stillinger ved egen institusjon, pålagt deltakelse i utvalg, styrer og råd.

Arbeid som foregår ved andre enheter enn Økonomisk institutt, og som ikke er pålagt av rektor eller dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, skal avtales med instituttleder.

For faste verv og oppgaver kan instituttleder fastsette normer for hvor mange timer som skal godskrives pr. oppgave. For ikke-normerte arbeidsoppgaver, vil instituttleder fastsette omfanget etter skjønn; de fastsatte timer for slikt arbeid samles opp gjennom året og føres opp i årsrapporten om høsten.

Gjeldende normer for timeverk 

Administrasjon

Behandling av stillingssøknader

Doktorgrad og disputas

Eksamen

Masteroppgaver

Undervisning

Overskudd og underskudd

Hvert år beregnes overskuddet på den enkeltes timeregnskap som differansen mellom pålagte arbeidsoppgaver og arbeidsplikten; den ansatte har med andre ord overskudd (underskudd) dersom pålagt arbeid er større (mindre) enn arbeidsplikten.

Overskuddet er oppad begrenset til ett semesters plikt; overskudd utover dette vil bli strøket fra saldoen.

Omfanget av samlet arbeidsplikt

For fast vitenskapelig ansatte under 60 år i full stilling er den årlige arbeidstid fastsatt til 1 695 timer.

Arbeidstiden skal fordeles med 6 prosent til administrasjon, 47 prosent til undervisning og 47 prosent til forskning. Dette innebærer at 53 prosent av arbeidstiden skal benyttes til pålagt arbeid innen undervisning og administrasjon, som tilsvarer 449 timer pr. semester. Fordelingen mellom undervisnings- og administrasjonsoppgaver er ikke bindende og vil i praksis kunne variere betydelig mellom ansatte og over tid.

Stipendiater ansettes i utgangspunktet for 3 år uten arbeidsplikt. I noen tilfeller kan stipendiatene tilbys et fjerde år med en arbeidsplikt på 75 prosent av arbeidstiden, altså 635 timer pr. semester.

Nedsettelse av arbeidsplikt

Ved langvarig fravær - på grunn av sykdom, permisjoner eller annet - kan normen for arbeidsplikt reduseres. Eventuell nedsettelse av arbeidsplikten bestemmes av instituttleder. Normalt vil arbeidsplikten reduseres proporsjonalt med fraværet, uavhengig av når på året fraværet faller.

Ved kortvarig sykefravær som medfører at den ansatte ikke er istand til å utføre pålagte arbeid (f.eks. en eller to tapte forelesninger), og der det ikke er mulig å ta igjen dette arbeidet, regnes arbeidet allikevel som utført.

Noen praktiske regler

Arbeidet føres i timeregnskapet i det semester det er utført, med følgende unntagelser:

• Sommerundervisning føres i foregående vårsemester.
• Eksamensarbeid føres det semester eksamen avholdes.
• Behandling av klagesaker føres det påfølgende semesteret.
• Veiledning av hovedoppgave føres i det semester kandidaten får godkjent oppgaven.
• Doktorgradsveiledning fordeles over 4 år, med likt antall timer hvert år.