Arbeidsplikt ved ISP

Arbeidspliktbestemmelsene (vedtatt 17. mars 2015 og revidert 13. februar 2018) gjelder for alle ansatte i særlig uavhengig stilling, universitetslektorer og førstelektorer, og for ansatte i midlertidig vitenskapelig stilling (stipendiat‑, postdoktor- og professor II‑ stillinger).

Ansvaret for at arbeidspliktbestemmelsene overholdes, tilligger den faglige ledelse (instituttleder). Instituttleder har også ansvar for at arbeidsmengden fordeles på rimelig måte blant de ansatte. Dette ansvaret innebærer at det ligger til arbeidsgivers styringsrett å fordele arbeidsoppgaver, og at alle oppgaver som skal føres i regnskapet på forhånd skal avtales med instituttleder eller den han/hun bemyndiger.

Det gjøres særlig oppmerksom på at også arbeid utenfor instituttet på forhånd skal godkjennes av instituttleder for evt uttelling i arbeidsplikten ved instituttet. Se for øvrig UiOs regler for sidegjøremål.



1. Arbeidsplikt i de ulike vitenskapelige stillinger

Arbeidstid

Den samlede arbeidsplikt for alle vitenskapelige tilsatte i full stilling utgjør i netto arbeidstid 37,5 timer per uke, 7,5 timer per dag, eller 1695 timer per år for tilsatte under 60 år (i timetallet er det gjort fradrag for 5 ukers ferie og bevegelige helligdager). Dette tilsvarer 1657,5 timer per år for tilsatte som fyller 60 år innen 1. september i ferieåret (i timetallet er det gjort fradrag for 6 ukers ferie og bevegelige helligdager). Arbeidstakere over 62 år får i tillegg 12 seniordager i året (= 90 timer), jf. avtale om seniorpolitiske tiltak ved UiO av 13.12.07, rev. 12.6.08.

Arbeidstiden fordeles mellom forskning, administrasjon og undervisning iht. stillingstype. Hvis ikke annet er avtalt, legges følgende fordeling inn i arbeidsplanene:

Stillingstype Årsverk under 60 år Årsverk over 60 år Forskning1 Adm. Undervisning
Fordeling av arbeidstid - Forskning, administrasjon og undervisning
Professor / 1. am2 1695 1658 47 % 3 % 50 %
Amanuensis / 1. lektor/ Univ.lektor 1695 1658 20 %1 5 %2 75 %
Professor II / 20 % 1. am. 339 332 10 %3 0 % 10 %
20 % Universitetslektor 339 332 4 %3 1 % 15 %
Stipendiat (4-årig) 1695 1658 75 % 5 timer4 25 %
Postdoktor 1695 1658 90 % 0 % 10 %

Fotnoter:

1) For universitetslektorer: tid til faglig utviklingsarbeid.

2) Professorer og 1.amanuenser skal i utgangspunktet ha en 50-50 fordeling av arbeidstid mellom forskning og undervisning. Administrasjonsbiten på 3% er trukket fra forskningsdelen av stillingen, og er tid til generell administrasjon som ikke trengs dokumenteres. For de aller fleste vil det påløpe mer administrasjon. Dette spesifiseres og fører til trekk i undervisningsplikten. Dermed får man i realiteten en jevn fordeling av administrasjon mellom forskning og undervisning. Det samme prinsippet gjelder for universitetslektorer. I følge UiO standard skal de ha 10% til administrasjon. Generell administrasjon utgjør 5%. Utover dette spesifiseres administrasjonen og fører til fratrekk i undervisningsplikten.

3) Prosentsatsene tar utgangspunkt i et helt årsverk. Arbeidsplikten er fordelt likt utover alle årets måneder. Vårsemesteret regnes fra 1. januar til 30. juni. Høstsemesteret regnes fra 1. juli til 31. desember.

4) 5 timer pr semester til generell administrasjon. Gjelder ikke semestre der stipendiat er på utenlandsopphold.

Stipendiater og tilsatte i postdoktorstillinger

Arbeidsåret for stipendiater tilsvarer arbeidsåret for de tilsatte i vitenskapelige stillinger, dvs. 37,5 timer per uke netto arbeidstid og 5 ukers ferie.

Stipendiater med inntil 3 års tilsetting har ikke pliktarbeid. Stipendiater med 4 års ansettelse har 25% arbeidsplikt. Arbeidsplikten kan ha ulik karakter, men skal primært dreie seg om undervisningsoppgaver som kvalifiserer for framtidig arbeid som 1. amanuensis/professor i akademia. Dette tilsvarer 1695 timer, eller 212 timer hvert semester. Stipendiaten er selv ansvarlige for at arbeidsplikten er oppfylt ved slutten av stipendiatperioden. Stipendiaten bør i begynnelsen av perioden drøfte en fornuftig fordeling av arbeidsplikten med forskningsleder. Hvert semester inntil arbeidsplikten er oppfylt skal minst 50 timer av arbeidsplikten gjennomføres. Arbeidets art i disse timene skal være planlagt i forkant av hvert semester.  

Det vises dessuten til Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.

Stipendiater og postdoktorer uten arbeidsplikt lønnes for eventuell undervisning og administrasjon etter avtale.

Professor II

Se egne retningslinjer for Professor II (pdf)

Universitetslektor

Se egne Retningslinjer for Universitetslektor (vedtatt i instituttstyret 27.05.2009.)

Skifte av stilling

Ved skifte av stillingstype gjør instituttleder en individuell vurdering av hva som skal skje med eventuelle mer- eller minustimer opparbeidet i tidligere stilling.

2. Arbeidsplan

I forkant av hvert semester skal det utarbeides arbeidsplaner for den enkelte vitenskapelig ansatt. Arbeidsplanene skal være et styringsverktøy som over tid sikrer en jevn fordeling av de ansattes arbeidsplikt på undervisning og forskning i henhold til gjeldende regler. En arbeidsplan er i liten grad egnet som et eksakt timeregnskap da det er en lang rekke arbeidsoppgaver som gjennomføres, men som ikke legges inn arbeidsplanene.

Arbeidsplanen skal omfatte undervisning (inklusive veiledning og sensur) og administrasjon i det omfang som gjelder den enkelte stillingskategori. Forskning, formidling og faglig utvikling detaljberegnes ikke i arbeidsplanen. All relevant faglig virksomhet skal rapporteres i den nasjonale forskningsdatabase CRISTIN.

3. Estimering av tid brukt til undervisning og administrasjon

Hovedoppgavene innen undervisning (inkl. veiledning, sensur og doktorgradsbedømmelse) og administrasjon (inkl. stillingsbedømmelse) har faste satser på hvor mye tid som er beregnet å medgå til hver oppgave. Satsene fastsettes av instituttet/fakultetet. For oppdatert liste, se omregningsfaktorer.

Den enkelte ansatte er selv ansvarlig for at det er balanse mellom tid brukt på forskning og undervisning. For undervisningsdelen defineres 'tilnærmet balanse' unntaksvis å tillate mertimer/minustimer på undervisningsregnskapet på inntil 200 timer. Den enkelte ansatte kan ikke overføre mer enn 200 mertimer til neste semester. Minustid overføres til neste semester.*

Arbeid utover 200 mertimer skal gjennomføres som overtid. Overtid skal alltid være avtalt med instituttleder på forhånd før arbeidet gjennomføres. Maksimalt antall timer overtid pr. år kan ikke overstige 200 timer i løpet av et år, 25 timer per 4 sammenhengende uker, 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager.

Dersom det er klart at en ansatt ikke oppfyller/kan oppfylle sin forskningsplikt, kan instituttleder pålegge en større del av arbeidstiden til andre oppgaver innenfor arbeidsplikten. Omfordeling av arbeidsoppgavene skjer etter individuell avtale.

Mertimer godtgjøres ikke med økonomisk kompensasjon. Ved avslutning av arbeidskokntrakt plikter enhver ansatt å påse at arbeidsregnskapet er i balanse. Dersom det ikke er mulig å oppnå balanse ved opphør av kontrakt med UiO vil eventuelle mertimer/minustimer nullstilles uten økonomisk kompensasjon eller fratrekk.

4. Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning (EVU) er undervisning som er eksternt finansiert, og som dermed ikke inngår i instituttets ordinære studieportefølje. Omregningsfaktorene er det samme for etter- og

videreutdanningstilbud som for ordinære studier ved ISP. Eksterne forelesere får lønn for EVU-arbeid i henhold til arbeidskontrakt. For interne medarbeidere settes innsatsen på arbeidsplanen deres.

5. Frikjøp

Ansatte kan frikjøpes til å jobbe med ekstern og intern virksomhet.

Typer frikjøp

Det finnes to hovedtyper frikjøp: eksternt og internt. Det eksterne frikjøpet er frikjøp som dekkes av en ekstern prosjektbevilgning. Det interne frikjøpet er frikjøp som ikke finansieres av prosjektbevilgningen, men som dekkes av instituttets egenandel på det aktuelle prosjektet (for mer info, se UiOs interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet). Begge typer frikjøp godkjennes av instituttleder i forkant. Det er det eksterne frikjøpet som er relevant for arbeidsplanen til den enkelte, og som omtales her. Ansatte kan frikjøpes til å jobbe på eksternt finansierte prosjekter eller til ledelse av forskergrupper. Frikjøp legges inn i arbeidsplanene og fører i fratrekk i arbeidsplikten. Fordelingen av frikjøp fra stilling mellom forsknings- og undervisningsplikt ligger til arbeidsgivers styringsrett og fordeles etter vurdering av instituttets samlede behov.

Uttelling på arbeidsplanen

Frikjøp med interne midler (det vil i praksis si forskergruppeledelse):

Frikjøp med eksterne midler:

  • fratrekket varierer med frikjøpbeløpets størrelse, og med prosjektets karakter.

Hovedregel:

  • frikjøp på prosjekter gir fratrekk delt 50-50 mellom undervisnings- og forskningsdelen av stillingen. Maksimalt frikjøp skal uansett ikke overstige 50% av undervisningsdelen av stillingen
  • det er opp til instituttleders styringsrett å avgjøre om omfanget av frikjøp er forsvarlig for å ivareta instituttets undervisningsportefølje

6. Forskningstermin

Ansatte kan søke om forskningstermin etter gjeldende regler, se Retningslinjer for tildeling av forskningstermin ved ISP (gjeldende fra 1.1.2014). Her finner du søknadsskjema for forskningstermin og oversikt over innvilgede forskningsterminer.

Forskningspermisjon med lønn anses som en stipendperiode, normalfordeling av arbeidsplikten gjelder ikke. Også for ledere gjelder unntak fra normalfordelingen av arbeidsplikten.

7. Sykdom

Ved kortere sykdomsfravær blir undervisningen som skulle vært holdt den/de aktuelle dagen/e stående på arbeidsplanen. Det legges derfor ikke inn noe ekstra fratrekk i arbeidsplikten.

Ved sykdomsfravær på 14 dager eller mer, inklusive graderte sykmeldinger, legges dette inn på arbeidsplanen på samme måte som man legger inn permisjoner.

8. Stipendiater

Planlagt undervisningsarbeid for stipendiater skal bli stående i arbeidsplanen uavhengig av lengde på fravær.

Utenlandsopphold på mer enn 2 uker i forbindelse med forskningsarbeidet gir fradrag på arbeidsplanen. Fradraget beregnes forholdsmessig etter lengden på oppholdet.

 

* Den enkelte ansatte kan ikke overføre mer enn 200 mertimer til neste semester. Dette gjelder fra og med 31.12.2018

 

Publisert 23. juni 2015 14:26 - Sist endret 5. mars 2018 11:02