EU-midler

Å søke prosjektmidler fra EU kan være utfordrende. Det er mye informasjon å forholde seg til, det er mange tips og det er en del man skal gjøre og ikke gjøre.

Denne siden forsøker å samle en del grunnleggende informasjon, tips og råd fra drevne søkere og nettsteder, samt lenke opp til viktige nettsteder.

Merk at siden er forenklet og således noe upresis (gitt forenklingen), at alle tips og råd kanskje ikke gjelder deg og ditt prosjekt, og at det alltid er prosjektleders ansvar å kvalitetssikre sin informasjon.

I denne siden er det lenket til NFRs sider om Horisont 2020 der det er mulig, fordi disse gir en lett introduksjon til temaet. All offisiell informasjon finner du derimot på EUs deltakerportal. Her ligger utlysninger og veiledninger som du må sette deg inn i. Til høyre finner du lenker til gode introduksjoner til Horisont 2020.

Hvordan er Horisont 2020 bygget opp?

Horisont 2020 har et 7-årsperspektiv, frem til 2020. H2020 legger opp til arbeidsplaner for 2 år om gangen, som igjen revideres hvert år. Offisielle arbeidsplaner og andre dokumenter finner du på nettsidene til H2020, men dersom du sikter inn på en spesiell samfunnsutfordring, kan du også finne arbeidsplaner på presentasjonssidene, for eksempel: Samfunnsutfordring 6. Europe in a changing world - Inclusive, innovative and reflective societies (lenke til EU). Dersom man ønsker å påvirke, så er det mulig å kontakte National Contact Points for å be om utkast i forkant av revideringene og melde inn endringer.

Forskningsprogrammet i EU (Horisont 2020) fokuserer på tre ulike felter;

Excellence Science er åpne utlysninger for grunnforskning (og kan således sammenlignes med FRIPRO i NFR). Her finner du bl.a. ERC Starting Grant, ERC Advanced Grant, ERC Consolidator Grant, Marie Curie Actions og infrastrukturmidler. Det er også her du finner FET-utlysningene (Future and Emerging Technologies) for de litt ville ideene med høy risiko.

Industrial Leadership sikter mot å gjøre Europa til et mer attraktivt sted å drive industri. Mest interessant for IMK er at det her satses en del på IKT og teknologi.

I tillegg har EU definert 7 ulike samfunnsutfordringer (Societal Challenges) som de ønsker å finne ut mer om og evt. løst. Medievitenskap kan passe inn i de fleste av disse samfunnsutfordringene, men ofte mer som en del av andres prosjekter enn egne medieprosjekter. Det er i samfunnsutfordring 6 og 7 dedikerte medievitenskapsprosjekter kan være mest aktuelle;

Om utlysningene

Utlysninger legges ut i god tid. Alle utlysninger finner du i EUs Participant Portal. Her kan du i den øverste grå boksen filtrere søket for å finne det du er på utkikk etter. Dersom du for eksempel krysser av for samfunnsutfordring 6 og forthcoming så får du opp utlysninger som kommer 8-10 måneder fremover. Dette gir deg et godt grunnlag for å starte i god tid.

Utlysningene er oftest delt i Collaboration and Support Actions (CSA) og Research and Innovation Action (RIA). Forenklet kan man si at CSA er nettverksmidler og RIA forsknings- og innovasjonsmidler. I tillegg finnes det Innovations Actions (markedsnære prosjekter) og Programme Cofund Actions (økonomisk støtte for å supplere andre programmer)

På selve utlysningene finner du 3 faner: (1) Topic Description, som er selve utlysningen, (2) Topic Conditions & Documents, som gir grunnlagsdokumentene for utlysningen, ulike maler og evalueringskriterier du blir vurdert etter, og (3) Submission Service, der du kan starte selve søknaden.

Hvor skal du begynne?

Du skal begynne med å innse at å søke om EU-midler ikke er skummelt, men det er et tidkrevende arbeid som krever god struktur og pågangsmot.

Dernest er det lurt å være deltager i et EU-prosjekt før man prøver seg på å være koordinator. Det kan være enormt mye å lære av å være leder for en arbeidspakke i et EU-prosjekt og delta i søknadsskrivingen til en EU-søknad uten å ha hovedansvaret. Da vil du få gode tips og råd fra søkerinstitusjonen, og hvordan de tenker når de skriver søknad.

De ulike utlysningene har ofte egne Information days. Delta på disse for det kan komme informasjon som er av nytte. Disse møtene er ofte 1 til 2 måneder før søknadsfristen og du får mest utbytte dersom du allerede har et utkast klart og dermed vet hvilken informasjon som kan utvikle din søknad.

Husk også at du kan søke om prosjektetableringsmidler (PES) for støtte til søknadsskriving, reise til Information Days o.l.

 

Hvilke kvalifikasjoner bør du ha på CV'en?

Alle forskere kan søke, men ikke alle får. I ordinære prosjekter er det prosjektleder og prosjektgruppa som helhet som vurderes.

Men i ERC-sammenheng legges det stor vekt på enkeltforskernes dyktighet og CV, legger bl.a. vekt på dette;

  • Publikasjoner. Høy produksjon i velrennomerte tidsskrifter
  • Prosjektledererfaring. Har du ledet et prosjekt tidligere?
  • Internasjonal mobilitet. Har du vært ved IMK og UiO i hele din karriere (negativt)? Har du tatt utdannelse i utlandet (positivt)? Har du arbeidet i utlandet (meget positivt)? Gjesteforskeropphold?
  • Hvilken veiledningserfaring har du? Er du en erfaren veileder som har veiledet flere PhD-kandidater  til disputas?
  • Er du ettertraktet? Invitert som speaker? Key note?
  • Har du (hatt) verv eller stillinger som gjør deg mer ettertraktet?
  • Har du fått priser på konferanser, for enkeltpublikasjoner eller for din forskning?
Av Dagfinn Hagen
Publisert 21. juli 2015 10:46 - Sist endret 9. mai 2018 13:56