Foreldre- og omsorgspermisjon

Intern personalhåndbok ved UiO

4.0 Innledning

Foreldrenes rett til foreldrepenger ved fødsel/adopsjon eller lønnet permisjon ved omsorg for mindreårige barn er lov- og tariffavtalefestet.

Alle arbeidstakere har en ubetinget rett til permisjon innenfor rammer som er nedfelt i arbeidsmiljøloven (lovdata.no). Denne fraværsretten er uavhengig av om vedkommende har krav på lønnet eller ulønnet foreldrepermisjon. Rett til foreldrepenger er i utgangspunktet hjemlet i folketrygdloven. For statsansatte er det imidlertid avtalt gjennom hovedtariffavtalen at foreldrene på gitte vilkår beholder sin ordinære lønn under fødselspermisjon. I dette ligger det således en forskjell på de som får foreldrepenger etter folketrygdlovens regler og de som omfattes av hovedtariffavtalen og får vanlig lønn. For øvrig er betingelsene for ansatte i staten i det vesentlige tilpasset bestemmelsene i folketrygdlovgivningen.

Siktemålet med permisjonsordningene er å legge til rette for at småbarnsforeldre kan kombinere yrkesaktivitet med omsorgsansvar. Det er åpnet for relativt fleksible fraværsordninger og ulike tilpasningsmuligheter, hvor foreldrene blant annet kan veksle på å ha den daglige omsorgen for barnet. Av medisinske grunner er en del av fødselspermisjonen forbeholdt moren. For å styrke farens deltakelse i barneomsorgen er samtidig noe av permisjonen forbeholdt faren, men ut over dette kan permisjonen deles mellom foreldrene.

Permisjonen kan også tas ut som redusert daglig arbeidstid over et lengre tidsrom (Se punkt 4.1.3).

Det er et grunnleggende prinsipp at arbeidstakere i foreldre- og omsorgspermisjon opprettholder arbeidsrettslige betingelser som om de var i tjeneste. Endres eksempelvis stillingskodens lønn gjennom lønnsoppgjør, vil arbeidstakere i foreldrepermisjon få lønnsjustering på linje med de øvrige innenfor samme kode.

Arbeidsmiljøloven har for øvrig spesielle regler om oppsigelsesvern for arbeidstakere som er i permisjon ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Disse reglene gjelder også for arbeidstakere i staten, jf. statsansatteloven § 21.

En uke utgjør fem stønadsdager som regnes mandag til fredag uavhengig av røde dager.

4.1 Rammevilkår

Retten til fravær ved fødsel og omsorg for barn er i utgangspunktet hjemlet i arbeidsmiljøloven (lovdata.no).Dette er kombinert med rett til økonomisk stønad etter folketrygdlovens regler. Statsansattes rett til å beholde sin lønn ved fødselspermisjon er nedfelt i fellesbestemmelsenes § 19 i hovedtariffavtalen.

4.1.1 Vilkår for lønnet permisjon

Fellesbestemmelsene § 19, pkt. 1 slår fast at:

Arbeidstaker som har rett til svangerskapspenger eller foreldrepenger etter reglene i folketrygdloven utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 11 i permisjonstiden.

For øvrig er rammene for å få foreldrepermisjon harmonisert med folketrygdlovens regler. En forutsetning for å få lønnet permisjon er at arbeidstakeren har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før permisjonen påbegynnes. I løpet av den samme perioden må inntekten være minst på 1/2 grunnbeløp i folketrygden (G). Vilkåret gjelder enten det er mor eller far som skal ha lønnet permisjon.

Skjæringspunktet for opptjening av rett til foreldrepenger for mor er tidspunktet for påbegynnelse av stønadsperioden, dvs. tidligst 12 uker og senest 3 uker før termindatoen. Dette innebærer at arbeidstakeren må ha hatt pensjonsgivende tjeneste i 6 av de siste 10 måneder før foreldrepermisjonen faktisk starter. Moren vil dermed ikke kunne opptjene rett til lønnet foreldrepermisjon ved å arbeide de siste 3 ukene før fødselen. Rett til lønnet foreldrepermisjon for far kan tjenes opp frem til mors siste stønadsdag fra NAV. Det er forskjellige regler for om far skal ha foreldrepenger av fellesperioden eller fedrekvote. Hvis far skal ha lønnet permisjon med foreldrepenger fra fellesperioden må moren i samme periode være i arbeid, ta utdanning eller være for syk til å ta seg av barnet.

Ferieavvikling med lønn, lønnet sykefravær og lønnet permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning medregnes i denne sammenheng som opptjeningstid. Også der arbeidstakeren har mottatt foreldrepenger i forbindelse med fødsel eller adopsjon regnes dette med til opptjeningstiden. Hadde arbeidstakeren redusert lønn i permisjonen må vedkommende imidlertid ha gjeninntrådt i sin stilling i mellomtiden for å oppnå full opptjening ved ny permisjon. Har arbeidstakeren eksempelvis hatt 20 % ulønnet omsorgspermisjon helt frem til vedkommende går ut i foreldrepermisjon, vil opptjeningsgrunnlaget kun tilsvare 80 % av grunnlønnen. Det er tilstrekkelig at arbeidstakeren har tiltrådt i stillingen minimum en arbeidsdag før ny lønnet foreldrepermisjon. Vedkommende må ikke ha arbeidet fulltid i 6 måneder for å oppnå full opptjening på ny.

Retten til lønn under foreldrepermisjon opphører ved tjenesteforholdets slutt. For arbeidstakere i tidsbegrensede arbeidsforhold stopper lønnen fra det tidspunkt arbeidet skulle ha opphørt. Vedkommende må da henvises til NAV, som vil utbetale foreldrepenger etter lov om folketrygd.

Retten til permisjon er uavhengig av retten til lønn/foreldrepenger. Er betingelsene for å få tjenestefri med lønn ikke oppfylt, har arbeidstakeren likevel rett til tjenestefri uten lønn etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidstakeren henvises i slike tilfeller til NAV, som eventuelt utbetaler engangsstønad etter folketrygdlovens regler.

4.1.2 Foreldrepermisjonens lengde

Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, kan arbeidstaker velge mellom foreldrepermisjon med 100 % lønn i 49 uker eller 80 % lønn i 59 uker. Valget er bindende, og må gjøres på forhånd, jf. folketrygdloven § 14-9. Foreldrene må velge samme dekningsgrad.

Ved flerbarnsfødsler utvides foreldrepermisjonsperioden med henholdsvis 5 uker ved 100 % dekningsgrad og 7 uker ved 80 % dekningsgrad.

Foreldrepermisjon regnes fra senest 3 uker før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om arbeidstakeren velger 80 % eller 100 % lønn i permisjonstiden. Dersom mor helt eller delvis unnlater å benytte retten til foreldrepermisjon i de siste 3 ukene før fødselen, eller barnet fødes før forventet termin, forkortes foreldrepermisjonstiden tilsvarende.

Ut fra helsemessige hensyn er det fastsatt en obligatorisk fraværsperiode for moren på 6 uker etter fødselen. Denne fraværsplikten kan bare fravikes dersom legeattest dokumenterer at det av medisinske grunner er best for moren å komme tidligere i arbeid igjen. Det kan eksempelvis være aktuelt ved dødfødsel, bortadopsjon, når barnet ligger i kuvøse el. l. Hvis mor blir for syk til å ta seg av barnet innenfor de 6 obligatoriske ukene, kan far søke om å overta foreldrepengene. Det må foreligge en funksjonsbeskrivelse fra legen angående mors situasjon som begrunner en slik søknad fra far. Ved flerbarnsfødsler kan mor og far ha samtidig uttak på 200 prosent begrenset til den ekstra stødnadsperioden, også innenfor de 6 første ukene etter fødsel.

Med unntak av tre uker før fødselen og 10 uker mødrekvote for mor og 10 uker fedrekvote for far, kan foreldrene dele stønadsperioden. Det vil si at henholdsvis 36 uker ved 80 % dekningsgrad eller 26 uker ved 100 % dekningsgrad kan fordeles mellom mor og far.

Far har selvstendig opptjeningsrett og kan ta ut foreldrepenger basert på egen opptjening selv om mor ikke har rett til foreldrepenger. Dette gjelder bare hvis mor går ut i arbeid, tar utdanning, er for syk til å ta vare på barnet, deltar på introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere eller kvalifiseringsprogram for personer med nedsatt arbeidsevne. I de tilfeller der mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger, har far ingen fedrekvote. Han vil imidlertid kunne få foreldrepenger i 50 uker med 80 % lønn eller 40 uker med 100 % lønn. Han kan starte sitt uttak fra 7ende uke etter fødsel så fremt mor er i aktivitet. Ved flerbarnsfødsler kan han starte fra fødselstidspunktet med samme aktivitetskrav for mor.

Far har også selvstendig rett til foreldrepenger i inntil 10 uker når rett til foreldrepenger er opptjent og mor mottar uførepensjon fra folketrygden.

Det er i utgangspunktet forutsatt at foreldrepermisjon skal tas sammenhengende, men den kan avbrytes ved sykdom, ferieavvikling og heltidsarbeid. Dette er nærmere omtalt under pkt. 4.3 om andre vilkår knyttet til foreldrepermisjon.

Melding om forestående foreldrepermisjon sendes til foreldrepermisjon@admin.uio.no 12 uker før permisjonsstart.

Se for øvrig pkt. 4.5 om saksbehandlingsprosedyrer.

4.1.3 Gradert foreldrepermisjon

Foreldrepermisjonen kan kombineres med delvis gjenopptagelse av arbeidet. Ordningen åpner for at småbarnsforeldre over en periode kan velge uttak av delvis permisjon i kombinasjon med lønnsinntekter. Dermed er det gitt mulighet for kortere daglig eller ukentlig arbeidstid uten tilsvarende inntektstap, hvis foreldrene foretrekker dette fremfor ett år heltidspermisjon. Foreldrepermisjonen strekkes på denne måten ut i varighet hvis foreldrene ikke har grader uttak samtidig som tilsvarer fullt uttak sammenlagt. Den totale stønadsperioden kan løpe inntil barnet har fylt 3 år.
Det er opp til arbeidstaker å avtale hvor stor andel arbeid som skal kombineres med permisjon. Til sammen skal arbeid og permisjon utgjøre den stillingsprosenten den ansatte har.

Hvis mor eller far tar ut graderte foreldrepenger fra fellesperioden i inntil 50 %, kan dette kombineres med fullt uttak av fedrekvoten eller mødrekvoten slik at totalt uttak blir opptil 150 % av foreldrepengene. (Stønadsdagene vil da forbrukes tilsvarende raskere)

Ved uttak av gradert foreldrepermisjon kombinert med arbeid må dette være skriftlig avtalt med arbeidsgiver på forhånd. Se for øvrig pkt 4.5 om saksbehandlingsprosedyrer.

4.1.4 Adopsjon

Bestemmelsene om permisjon ved adopsjon fremgår av arbeidsmiljøloven § 12-5, hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 19 nr. 2 og folketrygdloven kapittel 14. Vilkårene er i hovedtrekk de samme som ved fødsel.
Ved adopsjon av barn under 15 år har adoptivforeldre som har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt 6 av de siste 10 måneder før adopsjonen rett til lønnet permisjon. Det gis adgang til permisjon med 100 % lønn i inntil 46 uker eller 80 % lønn i 56 uker. De 3 ukene moren får før nedkomst ved fødsel er helsemessig begrunnet, og gis dermed ikke ved adopsjon. Stønadsperioden kan tidligst starte fra omsorgsovertakelsestidspunktet. Foreldrene kan likevel velge å vente med å starte foreldrepengene til et senere tidspunkt. Dette regnes ikke som en utsettelse av foreldrepengene etter folketrygdloven. Imidlertid må vilkårene om opptjening være oppfylt når foreldrene starter det faktiske uttaket av foreldrepengene.

Det kan i tillegg innvilges 2 ukers velferdspermisjon i forbindelse med omsorgsovertakelse for den ene av foreldrene som ikke tar ut foreldrepenger fra omsorgsovertakelsen.

Hvis det adopteres flere barn samtidig, utvides stønadsperioden med 5 uker med 100 % dekningsgrad eller 7 uker med 80 % dekningsgrad.

4.2 Permisjoner forbeholdt faren

For å styrke farens mulighet til å delta i omsorgsarbeidet, er en del av fødselspermisjonen forbeholdt barnets far.

4.2.1 Fedrekvote

Fedrekvoten er den del av permisjonen som er forbeholdt far. Med virkning fra 1. juli 2014 er fedrekvoten satt til 10 uker, jf. folketrygdloven § 14-12.

For at far skal ha rett til fedrekvote, må mor ha rett til foreldrepenger. Hvis ikke mor har rett til foreldrepenger, kan far ha rett til foreldrepenger på selvstendig grunnlag, men ikke fedrekvote. Retten til foreldrepenger er basert på medlemskap i folketrygden og yrkesaktivitet med pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste ti månedene med en inntekt over ½ Grunnbeløp i Folketrygden (G).

Fedrekvoten kan tas ut når som helst under foreldrepermisjonen, bortsett fra i de 6 ukene som er forbeholdt moren ved ett-barnsfødsel. Det er ikke krav til at mor gjenopptar arbeidet mens far avvikler fedrekvote, jfr. folketrygdloven § 14-12. Dette betyr at foreldrene kan velge å være hjemme samtidig i 10 uker. Far kan avvikle fedrekvote parallelt med at mor mottar 50 % foreldrepenger, jfr. Folketrygdloven § 14-12. Fedrekvoten må for øvrig avvikles innenfor den totale foreldrepermisjonsperioden (49/59 uker). Unntak fra dette kan bare gjøres ved avbrudd pga avvikling av ferie, sykdom eller heltidsarbeid.

Fedrekvoten må ikke nødvendigvis tas ut som heltidspermisjon. Det er adgang til gradert uttak, - eksempelvis 50 % permisjon over 20 uker. Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om det, kan fedrekvoten også tas ut eksempelvis med en dag pr. uke. Arbeidsgiver kan imidlertid kreve at permisjonen tas ut sammenhengende, og arbeidstakeren har derfor ingen ubetinget rett til å disponere fedrekvoten på denne måten.

Fedrekvoten kan i utgangspunktet ikke overføres til mor. Det finnes imidlertid  unntak. Når far ikke har rett på foreldrepenger eller mor er alene om omsorgen for barnet, kan mor søke NAV om å overføre fedrekvoten til seg. I de tilfeller hvor far på grunn av sykdom eller skade ikke er i stand til å ta seg av barnet, jfr. Folketrygdloven § 14-12, kan mor søke NAV om å overta stønadsdager fra far. Farens sykdom må i så fall dokumenteres med særskilt legeerklæring, funksjonsbeskrivelse. 

4.2.2 Permisjon i direkte tilknytning til fødselen

I tillegg til "fedrekvoten" har faren rett til 2 ukers permisjon i direkte tilknytning til fødsel, jf. fellesbestemmelsene § 19 nr. 3. Slik permisjon gis med lønn.

Permisjonen må tas ut i forbindelse med fødselen, og må være avsluttet senest 14 dager etter at moren er kommet hjem fra sykehuset. Dersom arbeidstakeren ønsker det, kan permisjonen også tas ut før fødselen.

Som hovedregel skal denne permisjonen tas fortløpende, men etter avtale med arbeidsgiver kan den også deles. Eksempelvis kan faren ønske å være til stede en eller flere dager i forbindelse med selve fødselen og så ta ut resten når mor og barn kommer fra sykehuset.

Siden denne permisjonen ikke er forankret i folketrygdloven, gjelder heller ikke kravet om forutgående tjeneste for å få lønn under fraværet.

Adoptivforeldre og fosterforeldre har samme rett til 2 ukers permisjon i forbindelse med overtakelse av omsorgen som biologiske foreldre har ved fødsel. Ved flerbarnsfødsler vil far få ytterligere 2 uker permisjon i tilknytning til fødsel.

4.3 Utsettelse av uttak av foreldrepenger

Lov- og avtaleverket har spesielle bestemmelser i forhold til ferie, sykdom og inntektsgivende arbeid på heltid under avvikling av foreldrepermisjon.

Mor kan kun utsette uttaket av foreldrepenger etter at hun har avviklet de 6 obligatoriske ukene av mødrekvoten rett etter fødsel.

4.3.1 Ferie under foreldrepermisjon

Som utgangspunkt løper foreldrepengeperioden uavbrutt fra det tidspunkt permisjonen starter. Stønadsperioden kan imidlertid utsettes når den som mottar foreldrepenger avvikler lovbestemt ferie, jfr. folketrygdloven § 14-11. Foreldrepengene kan utsettes med 21 lovbestemte feriedager fra årets feriekvote og inntil 10 overførte feriedager fra fjorårets kvote eller 10 dager med forskuddsferie. Foreldrepengeutbetalingen vil stanse under ferieavviklingen og stønadsperioden forlenges tilsvarende.

Ferielovens hovedregel er at arbeidstaker har plikt til å avvikle lovbestemt ferie. Det er imidlertid åpent adgang for ansatte som er i foreldrepermisjon til ikke å avvikle ferie i permisjonstiden, jfr. Ferieloven § 9 nr. 2. I slike tilfeller kan vedkommende få utsatt feriedagene til annet tidsrom I samme ferieår, men ikke til påfølgende ferieår som ved sykdom, jfr ferieloven § 9 nr 1.

Disse føringene gjelder bare ved avvikling av heltidspermisjon. Eksempelvis er det ingen grunn til at en arbeidstaker som tar ut permisjon i kombinasjon med arbeidsinntekt over en periode på 3 år skal kunne nekte å avvikle ferie i hele denne perioden. Ved slik forlenget permisjon i kombinasjon med arbeid er det derfor de vanlige reglene om fastsetting av ferie som får anvendelse.

Det er samtidig grunn til å gjøre oppmerksom på at en arbeidstaker som velger permisjon med redusert lønn vil få mindre feriepenger for påfølgende ferieår. Dette har sammenheng med at arbeidstakeren opptjener feriepenger på grunnlag av den arbeidsinntekten vedkommende hadde i året før ferien avvikles (opptjeningsåret).

4.3.2 Sykdom under foreldrepermisjon

Er mor sykmeldt før fødselen, anses de 3 siste ukene før fødselen som foreldrepermisjon og skal ikke regnes med i det tidsrom hun har rett til lønn under sykdom.

Blir den som mottar foreldrepenger syk i permisjonstiden, kan foreldrepengeperioden kreves utsatt eller overført til den andre forelderen. Det må foreligge legeerklæring, funksjonsbeskrivelse hvor det framgår hvordan sykdommen påvirker evnen til å ta seg av barnet, i hvilken grad stønadsmottakeren er avhengig av hjelp og antatt varighet av sykdommen. Søknad om forlengelse eller overføring sendes NAV, som avgjør om permisjonen kan overføres eller forskyves. Saksbehandler ved foreldrepermisjonsteamet og den ansattes leder skal kontaktes ved slike tilfeller.

Dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon, vil den som mottar foreldrepenger kunne få stønadsperioden utsatt, jfr. Folketrygdloven § 9-10. I slike tilfeller vil foreldrene kunne ha rett til pleiepenger. Pleiepenger ytes fra første dag dersom barnet har en alvorlig sykdom eller skade, jfr. folketrygdloven § 9-11. Dette vil også gjelde for prematurfødsel.

Ved dødfødsel i den 27. svangerskapsuke eller senere, eller hvis barnet dør i foreldrepermisjonstiden, kan foreldrene ta ut inntil 6 uker med foreldrepenger etter dødsfallet så fremt det er stønadsdager igjen.  Den eller de stønadsberettigede står fritt til å velge hele stønadsperioden på 6 uker eller å gjenoppta arbeidet tidligere. Ved behov for ytterligere fravær vil det kunne utløses rett til sykepenger. Dødfødsel før 27. svangerskapsuke betraktes ikke som fødsel, men som abort. Fravær på grunn av abort blir regnet som vanlig sykefravær.

4.3.3 Inntektsgivende arbeid på heltid under foreldrepermisjon

Stønadsperioden kan utsettes ved avbrudd med heltidsarbeid, jfr folketrygdloven §14-11. Da avbrytes uttaket av foreldrepenger og forskyves i sin helhet tilsvarende perioden med heltidsarbeid. Man kan ikke avbryte de 3 ukene før termin eller de 6 ukene etter fødsel med heltidsarbeid.

Det stilles krav om skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver for at NAV skal godkjenne avbruddet. Søknad om utsettelse på grunn av heltidsarbeid må sendes til NAV senest den dagen arbeidet starter, men helst i god tid før avbruddet finner sted.  Saksbehandler ved foreldrepermisjonsteamet og den ansattes leder skal kontaktes ved slike tilfeller.

Det er særlige regler for avbrudd med heltidsarbeid når kun far har rett til foreldrepenger, jfr. Folketrygden §14-14 og §14-13. I motsetning til utsettelse når både mor og far har rett til foreldrepenger, stilles det krav til at mor er i aktivitet i hele perioden far utsetter foreldrepengene når kun han har rett til foreldrepenger.

4.4 Tjenestefri ved omsorg for mindreårige barn

I tillegg til fødselspermisjon kan foreldrene innvilges ytterligere tjenestefri i forbindelse med videre omsorg for barnet.

4.4.1 Fri til amming

En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn inntil 2 timer pr dag, jf fellesbestemmelsenes § 19 nr. 4.

En arbeidstaker som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn, har rett til tjenestefri med full lønn inntil en time pr. dag.

Arbeidstaker som arbeider mindre enn 2/3 dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri uten lønn etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12.

Dersom arbeidstakeren ønsker tjenestefri med lønn for å amme sitt barn ut over 9 måneder etter fødselen, vil arbeidsgiver be om bekreftelse fra lege eller helseinstitusjon på at arbeidstakeren fortsatt ammer sitt barn. Retten til lønn ved ammefri utløper når barnet fyller to år.

4.4.2 Permisjon ved barns sykdom eller ved barnepassers sykdom/fravær

Retten til permisjon ved barns sykdom er i fellesbestemmelsenes § 20 fastsatt til 10 arbeidsdager pr. kalenderår pr. arbeidstaker, og gjelder ut det kalenderåret barnet fyller 12 år. De som har omsorg for tre eller flere barn har rett til 15 dager. Hvis foreldrene ikke deler omsorgen kan permisjonsretten overføres med inntil 10 dager pr kalenderår til den som arbeidstakeren eventuelt bor sammen med.

Tilsvarende gjelder når den som har det daglige tilsyn med barnet er syk eller av andre viktige grunner er fraværende, eller dersom barnehage er stengt på grunn av sykdom blant barnehagens personale, eller er stengt av andre grunner, faller det innenfor bestemmelsene om rett til lønnet permisjon.

Arbeidstaker som er alene med omsorg for barn har rett til inntil 20 dager pr. kalenderår (30 dersom vedkommende har ansvar for tre eller flere barn).

Ved beregning av tjenestefri i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom eller barnepassers fravær av andre grunner, regnes del av dag som hel dag. Arbeidstaker har således ikke krav på å ta ut permisjonsdagene som deler av dag. Dersom arbeidstakeren ser seg tjent med å dele dagen mellom jobb og omsorg for sykt barn, kan imidlertid arbeidsgiver velge å imøtekomme ønsker om mer fleksible løsninger, eksempelvis at fravær halv dag regnes som halv permisjonsdag. Det forutsettes at tjenesten tillater det og at det ikke skaper for store praktiske problemer for arbeidsgiver, ved at det for eksempel må skaffes vikar så snart arbeidstaker er fraværende. Dersom arbeidsgiver samtykker i en slik ordning, er det en forutsetning at den samlede permisjonstiden ikke overstiger det antall dager arbeidstakeren har krav på etter hovedtariffavtalens § 20.

Deltidstilsatte har også rett til tjenestefri 10 av sine arbeidsdager, uansett hvordan arbeidstiden er ordnet. Arbeider vedkommende hel dag enkelte dager i uken, avregnes det antall arbeidsdager vedkommende faktisk har vært borte. Arbeidstaker som arbeider del av hver ukedag faller inn under samme prinsipp, - det avgjørende er hvor mange arbeidsdager vedkommende har vært borte (uavhengig av lengden på arbeidsdagen).

Eventuell utvidelse av rettigheten på grunn av kronisk eller langvarig syke eller funksjonshemmede barn (se hovedtariffavtalens § 20 nr. 2) må godkjennes på forhånd av NAV. I slike tilfeller kan retten til lønnet permisjon utvides med tillegg av 10 dager for hvert kronisk sykt barn eller funksjonshemmet barn. Hvis arbeidstakeren er alene om orsorgen, dobles antall dager. Arbeidstakeren må selv søke NAV lokalt om godkjenning, og deretter fremlegge godkjenningen for det lokale personaladministrative nivået. Med "kronisk syk" menes for eksempel barn med hjertesykdom, leddgikt, astma, alvorlig medfødte misdannelser. Uttrykket "langvarig syk" forstås som sykdom av minst ett års varighet, og det må gjelde samme sykdomstilfelle.

Reglene for dokumentasjon av barns sykdom er de samme som ved arbeidstakers egen sykdom, se pkt 3.1 om sykefravær. Fravær ut over 3 kalenderdager grunnet barns sykdom må legitimeres med legeerklæring.

Det er en forutsetning at fraværet er nødvendig for å ha omsorg for barnet. Arbeidsgiver kan eksempelvis kreve at en arbeidstaker med hjemmeværende ektefelle godtgjør at ektefellen er forhindret fra å ha omsorg for barnet (for eksempel p.g.a egen sykdom).

Arbeidstaker som skifter arbeidsgiver i løpet av kalenderåret, kan ikke kreve permisjon etter fellesbestemmelsenes § 20 før forrige arbeidsgiver har dokumentert hvor mange dager som allerede er tatt ut.

Permisjon til arbeidstakere som ivaretar omsorg for alvorlig syke barn er omtalt i fellesbestemmelsenes § 20 nr. 3. Arbeidstakere som har omsorg for barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade har til sammen rett til tjenestefri med full lønn i inntil 3 år for det enkelte barn. Vilkårene for slik tjenestefri følger reglene i arbeidsmiljøloven § 12-9 nr 3 og folketrygdloven kapittel 9. Dette er nærmere omtalt i Statens personalhåndbok .
Foreldre får permisjon fra første dag når sykt barn innlegges i helseinstitusjon. Det må fremsettes krav om pleiepenger, jf folketrygdlovens § 9-10 eller opplæringspenger, jfr. folketrygdlovens § 9-13.

4.4.3 Omsorgspermisjon uten lønn

Fellesbestemmelsene hjemler rett til omsorgspermisjon uten lønn for foreldre med barn under 12 år, jfr. § 20 nr. 7:

Forutsatt rett til tjenestefri med lønn etter § 19 nr. 1 eller § 19 nr. 2, har foreldrene i tillegg rett til sammenlagt å ha inntil 3 års tjenestefri uten lønn. Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorg utøves av en annen som tar omsorg for barnet.

Foreldrene kan til sammen ta ut totalt 3 års omsorgspermisjon uten lønn. Retten til 3 års permisjon uten lønn kan benyttes samtidig av foreldrene. Dersom denne permisjonstiden er oppbrukt i forbindelse med tidligere barn, vil man likevel ha rett til ytterligere inntil 1 års omsorgspermisjon i sammenheng med ny fødsel, så fremt tjenestefri med lønn etter § 19 nr 2 er opptjent på nytt.

Arbeidstaker har ikke krav på å få innvilget omsorgspermisjon som deltid eller for kortere tidsrom enn 6 måneder. Såfremt hensynet til tjenesten gjør det forsvarlig, åpnes det imidlertid adgang for å imøtekomme slike ønsker, men dette vil i så fall ikke påvirke den totale 3-årsgrensen.

4.4.4 Redusert arbeidstid

Med hjemmel i arbeidsmiljølovens § 10-2 nr 4 har en arbeidstaker på visse vilkår rett til nedsatt arbeidstid. Rett til redusert arbeidstid etter denne bestemmelsen innebærer ikke at arbeidstakeren går over til redusert stilling. Det er kun arbeidstiden innenfor den samme stillingsprosent som reduseres.  Arbeidstakeren har imidlertid plikt og rett til å gjenoppta normal arbeidstid når forholdene ligger til rette for det.

Lovens § 10-2 nr 4 slår fast at:

Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Bestemmelsen tar særlig sikte på småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser og eldre eller syke arbeidstakere, men er ikke begrenset til det og gjelder alle som kan dokumentere helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Helsemessige grunner refererer seg til sykdom hos arbeidstakeren selv, og må kunne dokumenteres med legeattest. Med sosiale grunner siktes det til arbeidstakere som har en belastning ut over det vanlige, eksempelvis enslige forsørgere, foreldre med kronisk syke barn eller ansvar for andre som er syke eller pleietrengende.

Med "andre vektige velferdsgrunner" tenkes det blant annet på småbarnsforeldre som har behov for mer tid til samvær med barn, eller har problemer med å skaffe barnetilsyn i arbeidstiden. Småbarnsforeldre anses i denne sammenheng normalt å ha reelle behov for nedkortet arbeidstid dersom de ber om det, og det bør som hovedregel foreligge særdeles sterke grunner for å avslå en slik søknad.

Arbeidstakerens rett etter arbeidsmiljølovens § 10-2 nr 4 er imidlertid betinget av en skjønnsmessig vurdering av partenes interesser. Det må altså foretas en avveining mot virksomhetens forhold og de eventuelle ulemper nedsatt arbeidstid vil påføre arbeidsstedet. Som eksempel nevnes deling av stilling med ledelses- og samordningsfunksjoner. Redusert arbeidstid vil i slike tilfeller kunne føre til betydelig svekkelse av effektiviteten, og vanskeligheter med å få besatt en stillingsrest med tilstrekkelig kvalifisert personell. Imidlertid omfatter retten til arbeidstidsreduksjon også arbeidstakere i ledende og særlig uavhengige stillinger, og kan ikke fravikes ved avtale, jf arbeidsmiljøloven § 10 første og annet ledd.

Søknad om arbeidstidsreduksjon skal angi den arbeidstidsordning som ønskes, grunnen til at det søkes om redusert arbeidstid og hvor langt tidsrom ordningen ønskes for. Arbeidsgiver bør varsles så tidlig som mulig, for å få mulighet til å ansette vikar eller eventuelt omfordele oppgaver slik at tjenesten blir forsvarlig ivaretatt. Det kan søkes om redusert arbeidstid for inntil 2 år om gangen.

Eventuelle avslag på søknad om redusert arbeidstid skal på forhånd være drøftet med tillitsvalgt, med mindre arbeidstakeren selv motsetter seg dette. Tvister om det foreligger vilkår for rett til arbeidstidsreduksjon avgjøres av en egen tvisteløsningsnemnd, jf arbeidsmiljølovens §§ 10-13 og 17-2.

Arbeidsmiljølovens § 10-2 nr 4 forutsetter at:

Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Under ellers like forhold har arbeidstaker med redusert arbeidstid fortrinnsrett til å øke sin arbeidstid når stilling blir ledig i virksomheten, forutsatt at stillingen helt eller i det vesentlige er tillagt de samme arbeidsoppgavene.

4.5 Saksbehandlingsprosedyrer

Det praktiske ansvaret for behandling av melding om fødselspermisjon ligger hos foreldrepermisjonsteamet, mens det praktiske ansvaret for behandling av søknad om omsorgspermisjon ligger på det lokale personaladministrative nivået.

4.5.1 Beslutningsnivå

Adgang til permisjon i forbindelse med fødsel er lovhjemlet, og således en ubetinget rettighet for arbeidstakeren. Av administrative hensyn må det likevel meldes fra  konkret om permisjon.

Formelt sett er myndigheten til å tilstå permisjon lagt til det nivået som i personalreglementets kapittel 1, § 2 er definert som «administrasjonen», og det er:

  • dekan for stillinger tilknyttet et fakultet
  • biblioteksdirektøren for stillinger tilknyttet Universitetsbiblioteket
  • museumsdirektør for stillinger ved museene
  • universitetsdirektøren/rektor for øvrige stillinger, eller den disse bemyndiger.

I praksis blir imidlertid permisjonssaker normalt avgjort av linjeledelsen ved den lokale enheten. Ledelsen på tilsettingsnivået kommer vanligvis ikke aktivt inn i saken med mindre permisjonsspørsmålet blir gjenstand for diskusjon.

Alle ansatte ved UiO som skal ut i foreldrepermisjon, skal melde fra om dette til foreldrepermisjonsteamet. En saksbehandler i teamet vil følge saken fra melding om forestående permisjon til den ansatte har gjeninntrådt og all refusjon fra NAV har kommet inn. Det blir avholdt obligatoriske møter med alle ansatte med stillingsprosent på over 20 %. Ved stillingsprosent på 20 % eller under er det valgfritt med møter, og den ansatte må i slike tilfeller uten møter sende kopi av NAVs foreldrepengesøknad til foreldrepermisjonteamet.

På møtet deltar den ansatte, en arbeidsgivers representant med personalansvar (kontorsjef/koordinator for seksjonen/seksjonsleder/HR-ansvarlig på instituttnivå) og en saksbehandler fra foreldrepermisjonsteamet for å avtale hvordan foreldrepermisjonen skal avvikles.  I møtet gjennomgås lover og regelverk for foreldrepermisjon, gjøres en formell avtale om permisjonen og søknad til NAV fylles ut. Den ansatte kan ikke selv endre permisjonen underveis og må ta kontakt med foreldrepermisjonsteamet og sin leder ved slike behov. Arbeidsgiver har styringsrett når det gjelder utsettelse og grader uttak av foreldrepenger.

4.5.2 Refusjon av foreldrepenger

Alle statsetater får direkte refusjon av foreldre- og adopsjonspenger fra folketrygden, begrenset oppad til 6 x grunnbeløpet. I tillegg får arbeidsgiver refundert feriepenger for de første 12 ukene med 100 % lønn og 15 uker med 80 % lønn av foreldrepermisjonen.

Refusjonsordningen gjennomføres etter de samme administrative prinsipper som gjelder for private og kommunale arbeidsgivere. Det innebærer at UiO må fremsette refusjonskrav til NAV  i hvert enkelt tilfelle. Dette ivaretas av foreldrepermisjonsteamet.  Det er viktig å være oppmerksom på at NAV  ikke utbetaler refusjon for lengre tid tilbake enn 3 måneder før den kalendermåned der kravet ble fremsatt, jf. folketrygdloven § 22-13, 5. ledd.

For at NAV skal kunne beregne foreldrepenger som statlig arbeidsgiver har krav på å få refundert, er det nødvendig at arbeidsgiveren gir NAV  opplysninger om arbeidstakerens inntekt. Denne informasjonen skal gis på Inntektsopplysningsskjemaet NAV 08-30.01. Innsendelse av dette skjemaet i utfylt og underskrevet stand anses som fremsetting av krav om refusjon. Kravblanketten sendes til NAV  i arbeidstakerens bokommune fra foreldrepermisjonsteamet.

 

Publisert 16. jan. 2014 16:43 - Sist endret 17. nov. 2017 10:22