Foreldre- og omsorgspermisjon

Intern personalhåndbok ved UiO

4.1 Foreldrepermisjon

Alle foreldrepermisjoner for ansatte ved UiO saksbehandles av foreldrepermisjonsteamet og de ansatte må melde fra om forestående foreldrepermisjon i god tid. Det blir avholdt obligatoriske møter med den ansatte, en arbeidsgiverrepresentant med personalansvar (kontorsjef/koordinator for seksjonen/seksjonsleder/HR-ansvarlig på instituttnivå) og en saksbehandler fra foreldrepermisjonsteamet for å avtale hvordan foreldrepermisjonen skal avvikles. I møtet gjennomgås lover og regelverk for foreldrepermisjon, gjøres en formell avtale om permisjonen og fylles ut søknad til NAV. Ved stillingsprosent opptil 20 % er det valgfritt med møter, men den ansatte følger ellers foreldrepermisjonsordningen på vanlig måte.

Den ansatte kan ikke selv endre permisjonen underveis og må ta kontakt med foreldrepermisjonsteamet og sin leder ved slike behov. Arbeidsgiver har styringsrett når det gjelder utsettelse og gradert uttak av foreldrepenger.

Formelt sett er myndigheten til å tilstå permisjon lagt til det nivået som i personalreglementets kapittel 1, § 2 er definert som «administrasjonen», og det er:

  • dekan for stillinger tilknyttet et fakultet
  • biblioteksdirektøren for stillinger tilknyttet Universitetsbiblioteket
  • museumsdirektør for stillinger ved museene
  • universitetsdirektøren/rektor for øvrige stillinger, eller den disse bemyndiger.

I praksis blir imidlertid permisjonssaker normalt avgjort av linjeledelsen ved den lokale enheten. Ledelsen på tilsettingsnivået kommer vanligvis ikke aktivt inn i saken med mindre permisjonsspørsmålet blir gjenstand for diskusjon.

4.2 Omsorgspermisjon: Tjenestefri ved omsorg for mindreårige barn

I tillegg til fødselspermisjon og 14 dagers omsorgspermisjon for far/medmor i forbindelse med fødsel/adopsjon, kan foreldrene innvilges ytterligere tjenestefri i forbindelse med videre omsorg for barnet.

4.2.1 Fri til amming

En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn inntil 2 timer pr dag, jf fellesbestemmelsenes § 19 nr. 4.

En arbeidstaker som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn, har rett til tjenestefri med full lønn inntil en time pr. dag.

Arbeidstaker som arbeider mindre enn 2/3 dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri uten lønn etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12.

Dersom arbeidstakeren ønsker tjenestefri med lønn for å amme sitt barn ut over 9 måneder etter fødselen, vil arbeidsgiver be om bekreftelse fra lege eller helseinstitusjon på at arbeidstakeren fortsatt ammer sitt barn. Retten til lønn ved ammefri utløper når barnet fyller to år.

4.2.2 Permisjon ved barns sykdom eller ved barnepassers sykdom/fravær

Retten til permisjon ved barns sykdom er i fellesbestemmelsenes § 20 fastsatt til 10 arbeidsdager pr. kalenderår pr. arbeidstaker, og gjelder ut det kalenderåret barnet fyller 12 år. De som har omsorg for tre eller flere barn har rett til 15 dager. Hvis foreldrene ikke deler omsorgen kan permisjonsretten overføres med inntil 10 dager pr kalenderår til den som arbeidstakeren eventuelt bor sammen med.

Tilsvarende gjelder når den som har det daglige tilsyn med barnet er syk eller av andre viktige grunner er fraværende, eller dersom barnehage er stengt på grunn av sykdom blant barnehagens personale, eller er stengt av andre grunner, faller det innenfor bestemmelsene om rett til lønnet permisjon.

Arbeidstaker som er alene med omsorg for barn har rett til inntil 20 dager pr. kalenderår (30 dersom vedkommende har ansvar for tre eller flere barn).

Ved beregning av tjenestefri i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom eller barnepassers fravær av andre grunner, regnes del av dag som hel dag. Arbeidstaker har således ikke krav på å ta ut permisjonsdagene som deler av dag. Dersom arbeidstakeren ser seg tjent med å dele dagen mellom jobb og omsorg for sykt barn, kan imidlertid arbeidsgiver velge å imøtekomme ønsker om mer fleksible løsninger, eksempelvis at fravær halv dag regnes som halv permisjonsdag. Det forutsettes at tjenesten tillater det og at det ikke skaper for store praktiske problemer for arbeidsgiver, ved at det for eksempel må skaffes vikar så snart arbeidstaker er fraværende. Dersom arbeidsgiver samtykker i en slik ordning, er det en forutsetning at den samlede permisjonstiden ikke overstiger det antall dager arbeidstakeren har krav på etter hovedtariffavtalens § 20.

Deltidstilsatte har også rett til tjenestefri 10 av sine arbeidsdager, uansett hvordan arbeidstiden er ordnet. Arbeider vedkommende hel dag enkelte dager i uken, avregnes det antall arbeidsdager vedkommende faktisk har vært borte. Arbeidstaker som arbeider del av hver ukedag faller inn under samme prinsipp, - det avgjørende er hvor mange arbeidsdager vedkommende har vært borte (uavhengig av lengden på arbeidsdagen).

Eventuell utvidelse av rettigheten på grunn av kronisk eller langvarig syke eller funksjonshemmede barn (se hovedtariffavtalens § 20 nr. 2) må godkjennes på forhånd av NAV. I slike tilfeller kan retten til lønnet permisjon utvides med tillegg av 10 dager for hvert kronisk sykt barn eller funksjonshemmet barn. Hvis arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall dager. Arbeidstakeren må selv søke NAV lokalt om godkjenning, og deretter fremlegge godkjenningen for det lokale personaladministrative nivået. Med "kronisk syk" menes for eksempel barn med hjertesykdom, leddgikt, astma, alvorlig medfødte misdannelser. Uttrykket "langvarig syk" forstås som sykdom av minst ett års varighet, og det må gjelde samme sykdomstilfelle.

Reglene for dokumentasjon av barns sykdom er de samme som ved arbeidstakers egen sykdom, se pkt 3.1 om sykefravær. Fravær ut over 3 kalenderdager grunnet barns sykdom må legitimeres med legeerklæring.

Det er en forutsetning at fraværet er nødvendig for å ha omsorg for barnet. Arbeidsgiver kan eksempelvis kreve at en arbeidstaker med hjemmeværende ektefelle godtgjør at ektefellen er forhindret fra å ha omsorg for barnet (for eksempel p.g.a egen sykdom).

Arbeidstaker som skifter arbeidsgiver i løpet av kalenderåret, kan ikke kreve permisjon etter fellesbestemmelsenes § 20 før forrige arbeidsgiver har dokumentert hvor mange dager som allerede er tatt ut.

Permisjon til arbeidstakere som ivaretar omsorg for alvorlig syke barn er omtalt i fellesbestemmelsenes § 20 nr. 3. Arbeidstakere som har omsorg for barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade har til sammen rett til tjenestefri med full lønn i inntil 3 år for det enkelte barn. Vilkårene for slik tjenestefri følger reglene i arbeidsmiljøloven § 12-9 nr 3 og folketrygdloven kapittel 9. Dette er nærmere omtalt i Statens personalhåndbok .
Foreldre får permisjon fra første dag når sykt barn innlegges i helseinstitusjon. Det må fremsettes krav om pleiepenger, jf folketrygdlovens § 9-10 eller opplæringspenger, jfr. folketrygdlovens § 9-13.

4.2.3 Omsorgspermisjon uten lønn

Fellesbestemmelsene hjemler rett til omsorgspermisjon uten lønn for foreldre med barn under 12 år, jfr. § 20 nr. 7:

Forutsatt rett til tjenestefri med lønn etter § 19 nr. 1 eller § 19 nr. 2, har foreldrene i tillegg rett til sammenlagt å ha inntil 3 års tjenestefri uten lønn. Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan hele eller deler av retten til tjenestefri uten lønn overføres til en annen som tar omsorg for barnet.

Foreldrene kan til sammen ta ut totalt 3 års omsorgspermisjon uten lønn. Retten til 3 års permisjon uten lønn kan benyttes samtidig av foreldrene. Dersom denne permisjonstiden er oppbrukt i forbindelse med tidligere barn, vil man likevel ha rett til ytterligere inntil 1 års omsorgspermisjon i sammenheng med hvert nytt barn, så fremt tjenestefri med lønn etter § 19 nr. 1 eller nr. 2 er opptjent på nytt.

Arbeidstaker har ikke krav på å få innvilget omsorgspermisjon som deltid eller for kortere tidsrom enn 6 måneder. Såfremt hensynet til tjenesten gjør det forsvarlig, åpnes det imidlertid adgang for å imøtekomme slike ønsker. Permisjonstiden er begrenset til 3 år også når arbeidstakeren blir gitt anledning til å ta ut permisjonen som deltid. Også deltidsansattes permisjonstid er begrenset til 3 år.

4.3 Pleiepenger og opplæringspenger

Hvis et barn blir rammet av sykdom eller skade og trenger kontinuerlig tilsyn eller pleie, kan det være aktuelt med pleiepenger. Opplæringspenger kan innvilges når en ansatt har behov for kurs eller nødvendig opplæring for å ta vare på et barn. Pleiepenger kan også innvilges hvis en ansatt pleier en nær pårørende hjemme ved forventet dødsfall.

 

Publisert 16. jan. 2014 16:43 - Sist endret 20. apr. 2018 17:05