Ivaretakelse og videreutvikling av norsk fagspråk

Av Christian-Emil Smith Ore

Det er en ting som jeg savner i planarbeidet og som engasjerer meg sterkt: Ivaretakelse og videreutvikling av norsk fagspråk. Ingen av de fem planområdene passer, så dette innspillet er sendt inn under «andre innspill». I tildelingsbrevet til UiO for 2019 står det:

"Universitetene og høyskolene har et lovpålagt ansvar for norsk som fagspråk, og institusjonene skal utarbeide egne språkstrategier. Internasjonaliseringen av forskningen og den økende bruken av engelsk gjør det nødvendig å ha særlig oppmerksomhet om dette arbeidet. Departementet ber om at institusjonene følger utviklingen for norsk som fagspråk og vurderer behovet for å sette inn tiltak. " (side 6 https://www.usit.uio.no/om/it-dir/planer/2019/fra-kd/tildelingsbrev.pdf )

Jeg har jobbet med morsmålsdokumentasjon siden 1992, i Norge, Zimbabwe og Mosambik. Ut fra den erfaringen ser jeg hvor viktig det er å ha fagspråk og terminologi på morsmålet. I Norge ser det ut som vi er på vei vekk fra det, men en i det sørlige Afrika prøver å etablere fagspråk og fagterminologi på morsmålene i tillegg til engelsk og portugisisk.

Et eksempel: Ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier (ILN) har styret hatt en vedtakssak på de to siste styremøtene (11.02.2019 og 25.02.2019, se https://www.hf.uio.no/iln/om/organisasjon/styret/moter/2017-2020/) om å gjøre om mastergraden i lingvistikk til en fullstendig engelskspråklig master. Begrunnelsen i saksdokumentene for denne engelskspråklige graden kan kort oppsummeres som
«Det nåværende studietilbudet er for lite attraktivt så en ikke får nok norskspråklige studenter. Derfor velger å skifte til engelsk slik at kundegrunnlaget blir større»
Det er jo en grei begrunnelse, men kanskje en noe enkel løsning på problemet med dårlig rekruttering. En kan også vurdere om det er god samfunnsøkonomi og om det er i samsvar med prinsippet om at pengene følger studenten. 

Jeg har ingen ting i mot internasjonalisering. Det skulle nå bare mange med min faghistorikk og profil (informatikk, digital humaniora, e-leksikografi og ontologier) der mesteparten av samarbeidspartnerne mine ikke er norske og ikke befinner seg i Norge, og hvor 99,99 prosent av faglitteraturen ikke er på norsk. Men det er et stort tap om en ikke klarer å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk innenfor de enkelte fagfeltene. Da ender vi i en veldig kolonial situasjon slik jeg ofte har møtt den i Zimbabwe og Mosambik. UiO blir neppe mer internasjonalisert om vi snakker halvgod engelsk til hverandre i undervisningsrommene på Blindern. 

Mitt innspill er: Det bør legges inn en formulering i den nye strategiske planen om at UIO har som strategisk mål å opprettholde og videreutvikle norsk som fagspråk. 

Legg også merke til at KD stiller et slikt krav til UiO gjennom det formelle tildelingsbrevet for 2019. Å introdusere engelsk fagspråk og undervisning er neppe særlig vanskelig, så det trenger ikke noe støttepunkt i en strategisk plan. Å vedlikeholde norsk som akademisk fagspråk ser ut til å være adskillig verre. 

Publisert 4. mars 2019 11:46 - Sist endret 11. mars 2019 10:43