Instruks for eksamen og sensur

Vedtatt 04.05.2012. Sist endret 29.08.2019. 

Kapittel 1 Eksamensadministrasjon og faglig eksamensleder

§ 1-1 Faglig eksamensleder

  1. Oppnevning:
    a. For masterstudiet i rettsvitenskap oppnevner prodekan for studier en faglig eksamensleder og en vara for hver studieårseksamen. Vara er neste semesters faglig eksamensleder.
    b. Ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og ved Avdeling for forvaltningsinformatikk er som hovedregel emneansvarlig faglig eksamensleder på det enkelte emnet. Programrådet kan oppnevne en annen faglig eksamensleder dersom dette anses som hensiktsmessig.
  2. Faglig eksamensleder skal:
    a. lede oppgaveutvalget og ha ansvar for at eksamensoppgavene blir utarbeidet på en forsvarlig måte og har et innhold som er i samsvar med de aktuelle læringskravene og hjelpemidler til eksamen i de aktuelle emner, og at de oppfyller vilkårene i Forskrift for studier og eksamen ved Universitetet i Oslo §§ 5-1 og 5-4.
    b. fastsette endelig oppgavesett for hver eksamen innen avtalt tid.
    c. bistå administrasjonen i faglige spørsmål knyttet til eksamen og være tilgjengelig for eksamensadministrasjonen hele dagen alle eksamensdagene.
    d. lede sensormøtene
    e. delta i sensuren og klagesensuren og være oppmann for sensorene ved uenighet.

Kapittel 2 Eksamensoppgaver

§ 2-1 Utarbeidelse av eksamensoppgaver

  1. Faglærere på studieårene har plikt til å foreslå oppgaver med henvisning til læringskrav eller litteratur, samt gi opplysninger om undervisnings- og læremiddelsituasjonen.
  2. Der det arrangeres utsatt eksamen skal det også utarbeides forslag til utsatt eksamen.
  3. Praktikumsoppgaver til eksamen i de obligatoriske emnene i rettsstudiet skal som hovedregel utformes uten angivelse av konkrete rettsspørsmål, som et supplement til oppgaveteksten. Praktikumsoppgavene skal være utformet på en slik måte at studentene kan ta stilling til parter, krav, rettsgrunnlag og rettsspørsmål uten at konkrete spørsmål er angitt i oppgaven.

§ 2-2 Oppgaveutvalg

  1. Et medlem i oppgaveutvalg er inhabil når det foreligger særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.
  2. Kun for Master i rettsvitenskap
    a. Eksamensoppgavene for de fire studieårene utarbeides i oppgaveutvalg. JFEXFAC04 og de semi-obligatoriske valgemnene legges frem og godkjennes i oppgaveutvalgene for det aktuelle studieår.
    b. Oppgaveutvalget består av faglig eksamensleder, vara, en erfaren ekstern sensor og to studentrepresentanter. Oppgaveutvalget kan suppleres med oppgaveforfattere, faglærere og andre som utvalgets faste medlemmer finner nødvendig. Oppgaveutvalget kan ikke suppleres med flere studenter.
    c. Oppgaveutvalget skal innkalle studieårssansvarlig lærer og foregående semesters faglige eksamensleder til det første møtet i oppgaveutvalget.  Oppgaveutvalget skal i første møte foreta en evaluering av forrige semesters eksamensoppgaver og sensorveiledninger, inkl. eksamensstatistikken. 
    d. Oppgaveutvalget for 1. studieår skal orienteres om hvilke skriveøvelser som gis det aktuelle semesteret. 
  3. Kun for Institutt for kriminologi og rettssosiologi:
    Oppgaveutvalget består av emneansvarlig og en administrativt ansatt. På emner med seminarundervisning deltar seminarledere i oppgaveutvalget. Oppgaveutvalget kan suppleres med flere faglærere og programrådsleder dersom utvalget finner det nødvendig.
  4. Kun for Avdeling for forvaltningsinformatikk
    Programleder og emneansvarlig skal samarbeide om utarbeidelse av eksamensoppgaver.

§ 2-3 Studentrepresentanter i oppgaveutvalg - Kun for Master i rettsvitenskap

  1. Juridisk studentutvalg (JSU) utpeker hvert semester to studentrepresentanter som medlemmer i oppgaveutvalget for hver studieårseksamen. I utvelgelsen av studenter skal JSU søke mot kjønnsbalanse og at studenter med minoritetsbakgrunn deltar.
  2. Vervet lønnes etter gjeldende satser.
  3. Studentrepresentantene må ha bestått eksamen i det studieåret som en er oppnevnt for.
  4. Studentrepresentanten kan ikke melde seg til den studieårseksamen som oppgaveutvalgene er oppnevnt for samme semesteret eller det påfølgende semesteret.
  5. Studentrepresentantene må ikke være i slekt eller svogerskap med eksamenskandidat ved vedkommende eksamen i opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinje, så nært som søsken, søskenbarn eller søskens barn, eller ha nær personlig tilknytning til kandidat ved vedkommende eksamen.
  6. Studentrepresentantene har fullstendig taushetsplikt vedrørende oppgavene, oppgaveforslagene, drøftelsene i utvalget og sin deltakelse i oppgaveutvalget. Taushetsplikten opprettholdes også etter at eksamen er avholdt. Etter at sensuren er falt, oppheves taushetsplikten hva gjelder deltakelse i oppgaveutvalget.
  7. Studentrepresentantene skal prøveløse eksamensoppgavene etter avtale med utvalgets faglig eksamensleder. Studentene oppfordres til å prøveløse oppgaven på fulltid. For eksamener som benytter Lovdata, skal dette også benyttes som hjelpemiddel i prøveløsningen. Eksamenskonsulenten anviser studentene til egnet lokale for drøftelse av oppgaveutkastet. Utkastet og eventuelle notater leveres eksamenskonsulenten umiddelbart etter drøftelsene. 
  8. Studentrepresentantene skal særlig vurdere oppgavens omfang, litteraturdekning, vanskelighetsgrad og om oppgaven er forståelig for studenter på det aktuelle studieår.
  9. Uenighet kan bare løses i oppgaveutvalget.
  10. Studentrepresentantene mottar utkast til sensorveiledning og kan delta i diskusjonen om veiledningene.
  11. Studentrepresentantene har samme taushetsplikt vedrørende sensorveiledninger som for oppgaveutvalgets arbeid forøvrig, jfr. pkt. 6.
  12. Studentrepresentantenes kommentarer sendes til sensorene sammen med sensorveiledningen dersom studentrepresentantene ber om det.

Kapittel 3 Sensur og sensorveiledning

§ 3-1 Oppnevning av sensorer

Sensorer oppnevnes av programleder eller av prodekan for studier.

§ 3-2 Sensorer

  1. Sensorer til ordinær eksamen er forpliktet til å delta ved sensur i klagebehandlingen.
  2. En sensor er inhabil når det foreligger særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.
  3. Kun for Master i rettsvitenskap:
    a. For eksterne sensorer gjelder følgende minstekrav til karakterer: Mastergradseksamen skal være bestått med minst fire forekomster av A på tredje, fjerde og femte studieår eller tilsvarende nivå. Cand.jur.-eksamen etter 1996-ordningen skal være bestått med karakteren A på fellesdelen. Cand.jur.-eksamen etter 1984-ordningen eller eldre skal være bestått med hovedkarakter 2,55 eller bedre. 
    b. Eksterne sensorer må ha oppnådd mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende senest to år før deltakelse i sensur.
    c. For særskilte emner innen rettssosiologi og rettsøkonomi som inngår i Master i rettsvitenskap, kan oppnådd Master i rettssosiologi/kriminologi / Master i sosialøkonomi erstatte kravet om Master i rettsvitenskap. Karakterkravet for Master i sosialøkonomi er tilsvarende karakterkravet for Master i rettsvitenskap.
    d. Sensorer i JUS 4111 må ha dokumentert kompetanse i yrkesetikk. Slik kompetanse kan dokumenteres:
    - ved at vedkommende sensor har deltatt i yrkesetikkundervisningen her på fakultetet (som student eller underviser fom. 2007) eller har gjennomført annen relevant undervisning eller
    - ved at vedkommende sensor har gjennomført kurs i yrkesetikk for sensorer tilbudt av faglærergruppen her på fakultetet.
  4. Kun for Institutt for kriminologi og rettssosiologi:
    Sensorer må ha oppnådd mastergrad i enten rettsvitenskap, kriminologi, rettssosiologi, sosiologi eller tilsvarende
  5. Kun for Avdeling for forvaltningsinformatikk:
    Sensorer må ha oppnådd mastergrad i forvaltningsinformatikk, rettsvitenskap, informatikk eller statsvitenskap, eller ha annen relevant bakgrunn på tilsvarende faglig nivå.

§ 3-3 Sensormøter

  1. Faglig eksamensleder sammenkaller til og leder sensormøtene. Det skal for hver eksamen holdes minst ett sensormøte til drøftelse av oppgavene og av retningslinjer for sensuren. Samtlige sensorer skal delta på sensormøtet. Oppgavenes sentrale momenter i forhold til læringskrav og litteratur skal drøftes på møtene. Likeledes skal sensorveiledning etter § 3-4 diskuteres, samt generelle tvilsspørsmål om karakterfastsettelse. 
  2. Kun for Institutt for kriminologi og rettssosiologi:
    Det skrives referat fra sensormøtet. Referatet distribueres til alle sensorer på vedkommende eksamen, også klagesensorer. Dette fungerer som sensorveiledning.
  3. Kun for Avdeling for forvaltningsinformatikk:
    Veileder leder arbeidet med sensur av masteroppgaver (FINF 5001) og prosjektoppgaver (DRI 3060).

§ 3-4 Sensorveiledning

Det skal foreligge sensorveiledning for alle emner til bruk i sensuren. Sensorveiledningen utarbeides semestervis for den enkelte eksamen, eller utformes som sensurkriterier for det enkelte emnet. 

§ 3-5 Gjennomføring av sensuren

  1. Hver eksamensbesvarelse vurderes av minst to sensorer når det benyttes gradert karakterskala. Sensorene skal i fellesskap fastsette karakteren på den enkelte besvarelse. For emner med karakterskalaen bestått/ikke kan det benyttes én sensor.
  2. Ved ny sensurering benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Det skal foretas ytterlige en vurdering hvis en eksamenskarakter ved klagesensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur.
  3. Ved uenighet mellom sensorene oppnevnes en tredje sensor. Tredje sensor skal være intern ved fakultetet og kan være faglig eksamensleder.
  4. Kun for Institutt for kriminologi og rettssosiologi
    a. Forberedt muntlig er en selvstendig eksamen og blir sensurert uavhengig av skriftlig prestasjon. Skriftlig og muntlig sensureres av samme kommisjon.
    b. Studenter som har strøket til skriftlig eksamen, skal ikke innkalles til muntlig eksamen.
    c. Muntlig eksamen og muntlig presentasjon individuelt eller i gruppe kan fungere som en selvstendig eksamen.
    d. Ved uenighet i kommisjonen om bestått/ikke bestått oppnevner faglig eksamensleder to sensorer til ny bedømmelse.
    e. Sensur til emner på bachelornivå:
    i.  Sensorene til muntlig eksamen skal være de samme som til skriftlig hjemmeeksamen. Dette kan fravikes bare i særskilte tilfeller.
    ii. Muntlig eksamen skal godtgjøre at hjemmeeksamen er et selvstendig arbeid utført av studenten selv. Når dette er godtgjort, skal den muntlige prestasjonen danne grunnlag for mindre justeringer av karakteren på hjemmeeksamen. Også andre deler av pensum kan prøves under muntlig eksamen.
    f. Sensur til emner på masternivå:
    i. Sensorene til KRIM 4004 skal være de samme som til KRIM5001. Dette kan fravikes bare i særskilte tilfeller.
    ii. Sensorene til RSOS4004 skal være de samme som til RSOS5001. Dette kan fravikes bare i særskilte tilfeller.
    iii. Muntlig eksamen skal godtgjøre at hjemmeeksamen er et selvstendig arbeid utført av studenten selv. Når dette er godtgjort, skal den muntlige prestasjonen danne grunnlag for mindre justeringer av karakteren på hjemmeeksamen.
  5. Kun for Avdeling for forvaltningsinformatikk:
    a. Sensur ved muntlig eksamen:
    i. Sensorene til muntlig eksamen skal være de samme som til skriftlig eksamen.
    ii. Muntlig eksamen skal prøve kandidatens kunnskaper samt evne til muntlig resonnering og argumentasjon i spørsmål som er omhandlet i en skriftlig besvarelse (skoleeksamen, masteroppgave, prosjektoppgave)
    b.  Veileder deltar ved sensur av prosjektoppgaven DRI 3001.
    c. I FINF4031 vurderes fagartikkelen av veileder og én ekstern sensor. Som grunnlag for muntlig eksaminasjon inngår også muntlig presentasjon av artikkelen. Det gis én samlet karakter, der fagartikkelen klart teller mest, og der muntlig og skriftlig-visuell presentasjon normalt ikke teller mer enn én karakter for det samlede resultatet.
    d. Veileder skal delta i sensuren av masteroppgaver.
    e. Når muntlig eksamen etterfølger et kollektivt arbeid (jfr. DRI 3001), skal hver enkelt deltaker i gruppen eksamineres individuelt, og individuell sluttkarakter skal fastsettes. Det fastsatte pensum for DRI 3001 inngår som en selvstendig del av eksaminasjonen.
    f. Studenter som har strøket til skriftlig eksamen, skal ikke innkalles til muntlig eksamen.

§ 3-6 Instruks for sensorene – Kun for Master i rettsvitenskap

Utdypende beskrivelser for juridiske fag.

Retningslinjer fastsatt av dekanene ved Det juridiske fakultet etter fullmakt fra Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag 24. april 2003.

Måling av juridiske egenskaper og ferdigheter skjer etter en sammensatt vurdering av ulike kvaliteter. Det avgjørende for karakterfastsettelsen skal være totalinntrykket av kandidatens prestasjoner, sett i forhold til oppgaven som er gitt. Ulike besvarelser av samme oppgave kan således ha hver sine sterke og svake sider, og likevel bli ansett som likeverdige ved totalvurderingen. På bakgrunn av dette, angis det ikke fagspesifikke beskrivelser i form av faste regler om hva som kjennetegner det enkelte karaktertrinn eller hvilke egenskaper som teller mest.

Ved vurderingen av hvilke karaktertrinn som skal gis, ut fra de ovennevnte generelle beskrivelsene, vil det legges vekt på følgende ferdigheter i den totalvurderingen som skal foretas:

  1. Kunnskaper om og oversikt over oppgavens tema og relevant bakgrunnsstoff;
  2. Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng;
  3. Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, til å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt til å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig;
  4. Blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda;
  5. Selvstendighet ved evne til å resonnere kritisk og uavhengig i forhold til foreliggende læremidler og undervisning;
  6. Språkbeherskelse, fremstillingsevne, presisjonsnivå og systematisk ryddighet ved skriftlig og muntlig redegjørelse for fagjuridiske emner.
  7. Ferdighetene vil i varierende grad inngå ved den faglige totalvurderingen, og er ikke uttømmende angitt eller prioritert. De generelle og utfyllende beskrivelsene skal ikke anvendes med sikte på å oppnå en prosentvis normalfordeling ved den enkelte prøve, men ligge fast over tid.

§ 3-7 Sensur av masteroppgaver i Master i rettsvitenskap

Dette kapittelet gjelder ikke for sensurering av masteroppgaver i Master i rettsvitenskap. Se reglement for masteroppgaver i masterstudiet i rettsvitenskap.

Kapittel 4 Endringshjemmel

§ 4-1 Endringshjemmel

Dekanus vedtar endringer i instruks for eksamen og sensur.

Vedtatt 04.05.2012. - Sist endret 29.08.2019


 

Publisert 9. mai 2012 10:42 - Sist endret 23. okt. 2019 14:20