Endringen som er vedtatt i direktørmøtet

I henhold til UiOs årsplan skal studiestarten skal bidra til bedre faglig og sosial integrering. I følge Strategi2020 skal fadderordningen videreutvikles for å sikre at studentene er forberedt på studier ved et forskningsuniversitet. Disse strategiske målene forutsetter at studentmottaket og fadderordningen er lokalt forankret. UiO har utviklet mottaksarbeidet gradvis i denne retningen over flere år. 04.09.13 vedtok universitetsdirektøren at sentrale oppgaver for fadderordningen skal flyttes til lokalt nivå.

  1. Oppgaven med verving av faddere flyttes fra den sentrale fadderordningen til studieprogrammene.
  2. Det sentrale fadderordningsutvalget reduseres med ett medlem til to personer, og beholder følgende oppgaver:
    1. å arrangere fellesarrangementer i studiestarten (for eksempel hageleker, rebusløp, idrettsdag, i tillegg til å bistå i forbindelse med UiOs velkomstseremoni)
    2. foreta utvelgelse og innkjøp av faddergoder til alle faddere,
    3. utvikle felles opplegg for fadderopplæring, for å ivareta blant annet holdningsarbeid i forhold til rusproblematikk
    4. koordinere fadderordningen som helhet, både internt (fakultetene imellom) og eksternt (samarbeid med STUDiO, Studentparlamentet og andre), etter behov.

Vedtaket er begrunnet slik:

1.         Nærhetsmodellen: Endringen oppfyller intensjonen i nærhetsmodellen.

2.         Uttalt lokalt ønske om innflytelse: Under SA5-kartleggingen meldte flere fakulteter at de ønsket mer innflytelse over fadderordningen for å gi de nye studentene en mer helhetlig og faglig velkomst til universitetet. I realiteten er den sentrale fadderordningen per høsten 2013 en støtte til HF, SV og UV, da de øvrige fakultetene har iverksatt lokale løsninger.

3.         Tydelig ansvarsfordeling gir høyere kvalitet: STA mener endringen vil gjøre koordineringen av fadder-relaterte arbeidsoppgaver på sentralt og lokalt nivå enklere, fordi ansvaret er tydelig fordelt. Økt lokal innflytelse over fadderordningen legger til rette for kvalitetsheving av mottaket av de nye studentene. Fadderopplegget kan enklere gis et større faglig innhold. Et veletablert lokalt apparat for arbeid med fadderordningen kan også åpne for en fadderordning for masterstudenter der dette er naturlig.

4.         Effektivisering av arbeidet og bedre inkludering i studiemiljøet: Erfaring har vist at vervearbeid har en rekke ”stordriftsulemper”. Den sentrale fadderordningen har hatt den til dels uoverstigelig oppgave med å rekruttere opp mot 1000 faddere fra fagmiljøer de ikke kjenner. Dette har blitt et hovedfokus, og mye resultatløse ringerunder har tatt verdifull tid fra andre viktige fellesoppgaver som utvalget skal gjennomføre.

Hvert enkelt studieprogram har behov for et sted mellom to og femten faddere, avhengig av hvor mange studieplasser man tilbyr. Studentforeninger og –utvalg lokalt ønsker svært ofte å hjelpe til med vervingen. De ønsker å bidra til sitt lokale læringsmiljø, å rekruttere nye medlemmer til sin forening – og bidrar dermed også til å inkludere de nye studentene. Et tett samarbeid mellom studieprogrammets ledelse og administrasjon og lokale studenter vil være en suksessfaktor.

 

Arbeidsoppgaver for fakultetene: Fakultetene tar ansvar for at det verves faddere til hvert studieprogram. Erfaringer fra fakulteter som har organisert verving selv, er at det trengs godt samarbeid med studentmiljøene, en ordning for å holde oversikt over faddere og noe informasjonsarbeid ut til fadderne. Dette kan løses ulikt i tråd med lokale behov. Alle fakulteter har i dag en studiestartskoordinator, som kan ha en koordinerende rolle og er kontaktperson for sentraladministrasjonen. Det må også oppnevnes en faddersjef for hvert fakultet, som er kontaktperson for Fadderutvalget.

Publisert 27. nov. 2013 13:58 - Sist endret 27. nov. 2013 13:58