English version of this page

Høstens lokale lønnsforhandlinger ved UiO er sluttført

Forhandlingene mellom UiO og fagforeningene har denne gangen hatt en annen organisering. Dette fordi vi i år fikk to ulike tariffavtaler og gjennomførte forhandlinger under hver av disse avtalene som separate løp.

Foto: Colourbox.com

Resultatet fra det statlige hovedtariffoppgjøret i 2016 innebar at det ble inngått én tariffavtale mellom Staten og Akademikerne og én mellom Staten og LO Stat, YS Stat og Unio. Sistnevnte avtale omfatter også uorganiserte arbeidstakere.
 

To ulike tariffavtaler inngått på statlig nivå

Begge avtalene har en økonomisk ramme som tilsvarer årslønnsvekst på 2,4 prosent, men denne rammen er ulikt fordelt. For Akademikerne ble 25 prosent fordelt på sentralt nivå gjennom et generelt tillegg på 0,5 prosent på hovedlønnstabellen, og 75 prosent avsatt til lokale forhandlinger. For LO stat, YS Stat og Unio ble 50 prosent fordelt sentralt gjennom et generelt tillegg på 1,15 prosent på hovedlønnstabellen, og 50 prosent avsatt til lokale forhandlinger. Akademikerne fikk dermed et mindre generelt tillegg enn de tre andre organisasjonene, men samtidig en større prosentandel til lokale forhandlinger.

Økonomiske rammer for lokale forhandlinger ved UiO

Med de to ulike tariffavtalene fikk vi i årets lokale forhandlinger to ulike forhandlingspotter. Avtalen med Akademikerne innebar en pott tilsvarende 2,3 prosent av Akademiker-medlemmers  lønnsmasse, mens avtalen med LO stat, YS Stat og Unio en pott tilsvarende 1,5 prosent av øvrige ansattes lønnsmasse.

Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som beregner konkrete summer for forhandlingspotter i hver lokale virksomhet. For UiO beregnet departementet en pott på totalt kr 58 598 130, fordelt på kr 15 621 550 til forhandlinger med Akademikerne og kr 43 076 580 til forhandlinger etter avtalen med LO, YS og Unio.

Organisering av UiOs lokale lønnsforhandlinger

De lokale partene ved UiO ble i år enige om å gjennomføre to separate forhandlingsløp, ett mellom UiO og Akademikerne og ett mellom UiO og partene i LO/YS/Unio- avtalen, som ved UiO er NTL, Parat og Forskerforbundet.

På arbeidsgivers side hadde UiO et forhandlingsutvalg ledet av personaldirektøren, og for øvrig sammensatt av representanter fra hver av fakultetene, museene og Universitetsbiblioteket. Utveksling av krav mellom arbeidsgivers forhandlingsutvalg og fagforeningene ble gjennomført 16. september for Akademikerne og 30. september med NTL, Forskerforbundet og Parat. Selve forhandlingene foregikk i møter gjennom  hele oktober og november, og protokoller ble signert henholdsvis 7. og 8. desember.

Arbeidsgivers innfallsvinkel i forhandlingene

At vi denne gangen hadde to separate forhandlingsløp hadde ingen betydning for arbeidsgivers lønnspolitiske innfallsvinkel i forhandlingene. UiO er én arbeidsgiver, og tar ansvar for en helhetlig lønnspolitikk som omfatter samtlige ansatte. Det innebærer at arbeidsgiver har en enhetlig holdning til bruk av lønn som virkemiddel, uavhengig av at vi nå har to tariffavtaler.

Arbeidsgivers vurdering og prioritering av individuelle lønnskrav var forankret i føringer nedfelt i UiOs lokale lønnspolitikk, som UiO og NTL, Forskerforbundet, Akademikerne og Parat har utformet i fellesskap. Lønnspolitikken angir hvilke kriterier som skal ligge til grunn ved vurdering av arbeidstakeres lønnsnivå, og fagforeningstilknytning har i den sammenheng ingen relevans.

Arbeidsgiver la under forhandlingene særlig vekt på  lønnspolitikkens føring om at «Alle ansatte ved UiO skal ha likeverdig mulighet til å få vurdert om det foreligger grunnlag for lønnsopprykk». Samtidig vektla arbeidsgiver følgende premiss «Lønnsnivå skal reflektere den enkelte arbeidstakers oppgaver, ansvar og kompetanse, samt synliggjøre og belønne prestasjoner og innsats som bidrar til måloppnåelse innen alle områder og på alle nivåer ved UiO».

Resultatet av UiOs lokale lønnsforhandlinger

Rent praktisk var det mer krevende å gjennomføre to separate forhandlingsløp enn den samordnede modellen vi har hatt tidligere. Arbeidsgiver opplevde imidlertid fagforeningene som konstruktive i dialogen om de enkelte lønnskrav, og har inntrykk av at partene på begge sider av bordet er rimelig godt fornøyd med det endelige resultatet.

Den totale potten på drøyt 58 millioner ble fordelt på lønnsendring til  2 716 ansatte, som betyr at ca 36 prosent av UiOs ansatte fikk uttelling gjennom årets lokale lønnsforhandlinger. Det samlede resultatet  har en god kjønnsbalanse, idet kvinner og menn fikk tilnærmet lik andel av potten. Tilsvarende er også uttellingen mellom gruppene vitenskapelige stillinger og teknisk-administrative stillinger tilnærmet lik.

UiO og Akademikerne ble enige om at deler av potten under avtalen med Akademikerne skulle fordeles som et generelt tillegg på 0.7 prosent av årslønn.

De sentrale partene i staten har fastsatt at virkningsdato for lokale forhandlinger skal være 1. juli 2016. Lønnsjustering gis dermed med tilbakevirkende kraft fra den datoen. Ansatte ved UiO som har fått justering i høstens lokale forhandlinger vil bli underrettet skriftlig fra Avdeling for personalstøtte.

Publisert 9. des. 2016 13:59 - Sist endret 15. des. 2016 17:58