Sensorveiledninger, eksamen og studiekvalitet

Gode sensorveiledninger er et av flere viktige redskap for å sikre en rettferdig sensur, skriver studiedekan Eirik Welo.

Studiedekan Eirik Welo (foto: Ellen Evju Jahr)

Eksamen er viktig for både undervisere og studenter: Studenten får uttelling for målbevisst tilegnelse av ny kunnskap og faglig modning. Underviseren får sjekket om undervisningen har vært lagt opp riktig.

Begge er avhengige av at sensuren foregår på en sikker måte. Sensorveiledninger i form av tekster som beskriver hvilke kunnskaper og ferdigheter eksamen er ment å teste, sammen med annen relevant kontekst for vurderingen, er et viktig redskap for å sikre en rettferdig sensur.

Innfører sensorveiledninger på alle eksamener i høyere utdanning

I stortingsmeldingen om studiekvalitet signaliserte Kunnskapsdepartementet at regjeringen ville innføre sensorveiledninger på alle eksamener i høyere utdanning. Dette er nå innlemmet i Universitets- og høyskoleloven og innføres fra høsten 2018.

Gode sensorveiledninger sikrer at eksamenene våre er gode og bidrar til å utvikle kvaliteten i studietilbudene våre på mange måter. Her er tre hovedargumenter for sensorveiledninger.

1. Sensorveiledninger gir oss muligheten til å formulere tydeligere for oss selv hva som er viktig med eksamenene vi lager: Hva skal testes, og hvorfor? Hvordan forholder eksamensoppgaven seg til læringsmålene og undervisningen på emnet? Hvilke sider ved studentenes besvarelser skal vektlegges? Svarene på disse spørsmålene er ofte taus kunnskap i dag.

2. Sensorveiledninger åpner for å utnytte kollegafellesskapet vi er del av på en bedre måte. Felles arbeid med sensorveiledninger på ulike emner gjør det lettere å styrke helheten og sammenhengen i studieprogrammene. Diskusjoner rundt hvilke typer kunnskaper og ferdigheter som skal testes på ulike emner i et studieprogram er viktige ikke bare for kvaliteten på den enkelte eksamen, men også på oppbygning og innhold i hele programmet.

3. Sensorveiledninger gjør prosessen fra emnebeskrivelse via undervisning til eksamen og vurdering mer transparent for studentene. Gode sensorveiledninger gir studentene mulighet til å lære om faget sitt: Fagets formål og metoder blir klare fra starten, og studenten kan bruke denne kunnskapen i sin studiehverdag.

Samler det beste i dagens praksis

Mange fagmiljøer har gode sensorveiledninger allerede. For HF representerer det nye opplegget mer en utvidelse og systematisering av det beste i dagens praksis enn noe helt nytt. Når fakultet og institutter jobber med å utarbeide rutiner og maler for sensorveiledninger, er det viktig å lytte til erfarne fjellfolk.

Fakultetet har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skal gi råd om hva som må med og hvilke fallgruber vi må unngå. Arbeidsgruppen ledes av professor Finn Erhard Johannessen (IAKH) og har følgende medlemmer:

  • Siren Leirvåg (universitetslektor og utdanningsleder, IKOS)
  • Kim Johansen Østby (førstelektor, IMK)
  • Julian Cosmes-Cuesta (universitetslektor, ILOS)
  • Anne Siri Wathne (førstekonsulent, IAKH)
  • Joakim Tjøstheim (student, ILN)
  • Matias Drageseth (student, IMV)
Av studiedekan Eirik Welo
Publisert 23. mai 2018 15:30 - Sist endret 23. mai 2018 15:32