Store muligheter for HF i revidert langtidsplan 2019-2028

– Frem til mandag var det usikkert hva vi ville få, men etter lanseringen av stortingsmeldingen er jeg positivt overrasket, skriver dekan Arne Bugge Amundsen.

Dekan Arne Bugge Amundsen (foto: Ellen Evju Jahr)

Mandag denne uken presenterte kunnskapsminister Iselin Nybø Regjeringens stortingsmelding om revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028. I forkant av meldingen har det vært mye aktivitet, både fra fakultetsledelsen ved HF, fra UiOs rektorat, fra Forskningsrådet og fra Universitets- og høyskolerådet.

Forventet oppfølging av humaniorameldingen

Alle har vi argumentert for at langtidsplanen burde åpne for et nytt, stort tema der humaniora kunne få formulere forskningsspørsmål på sine egne premisser – et tema som i ulike varianter handlet om kulturelle og institusjonelle endringsprosesser. Det var også en klar forventning om at Regjeringen fulgte opp signalene i stortingsmeldingen om humaniora, og skapte et tydelig rom for humanistiske forskningsbidrag til de såkalte store samfunnsspørsmålene.

Frem til mandag var det usikkert hva vi ville få – om det ville bli et eget nytt tema eller om det bare ville bli en generell åpning for humaniora-bidrag i de andre temaene (hav, miljø, klima, fornyelse i offentlig sektor osv.). Etter lanseringen av stortingsmeldingen mandag er jeg positivt overrasket: Vi fikk begge deler!

Ministeren la i sin presentasjon vekt på at det er tre «tverrgående» temaer i den reviderte planen: grønt skifte, digitalisering – og humaniora. Det betyr at humanistisk forskning inviteres til å levere bidrag til samtlige store temaer i planen. Men samtidig lanserte ministeren et nytt tema kalt Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden. Selve temaformuleringen kan virke forholdsvis lite humaniora-orientert, men leser man nøyere, gjenfinner man mange av de perspektivene som blant annet HF og UiO meldte inn i sitt høringssvar.

Trenger humanistiske perspektiver

Temaet omfatter ifølge Regjeringen spørsmål knyttet til integrering og samfunnsmessig samhørighet, kulturelle, sosiale og religiøse skillelinjer og endringer, migrasjon, religion og den nordiske modellen. For å forstå og påvirke disse fenomenene trengs humanistiske perspektiver, og det trengs humanistiske bidrag til diskusjonene om ytringsfrihet og offentlig samtale, betydningen av norsk språk, verdimessige avveininger – for å nevne noe.

Jeg synes altså at resultatet er gledelig, og at det viser at politisk påvirkning i ulike kanaler har betydning. Alle dem jeg snakket med under lanseringen mandag, var enige i dette. Men vi var også enige om at det gjenstår ett viktig spørsmål: Hva nå? Jeg har tre svar på dette.

  • For det første: Langtidsplanen er ennå ikke i mål. Stortingsmeldingen skal i siste instans legges frem for og diskuteres i Stortinget. I denne diskusjonen skal HF være synlig. 
  • For det andre: Allerede nå må HF begynne å tolke signalene, og ikke tillate seg noen strategisk pause. Vi må begynne diskusjonen om hvordan vi kan svare på disse politiske signalene. Konkret betyr det at vi må argumentere enda sterkere for betydningen av humanioraperspektiver. Her har vi politisk medvind akkurat nå.
  • For det tredje: Vi må kjenne vår besøkelsestid når Forskningsrådet responderer. Stortingsmeldingene om humaniora (2017) og om langtidsplanen (2018) gir begge beskjed om at humaniora skal sterkere inn i forskningssatsningene.

Forskningsrådet har vedtatt at deres samlede bevilgninger til humaniora skal opp fra 3 til 5% av totalbudsjettet. Økningen vil komme innenfor de store tematiske satsningsområdene. Fakultetsledelsen er sammen med instituttene allerede i gang med å identifisere aktuelle forskningsmiljøer, så vi vil gjøre vårt. Men det betyr også at Forskningsrådet gjennom utlysnings- og evalueringspraksis må vise at humanioras kunnskapstradisjoner blir sett og verdsatt.

Minister Iselin Nybø avsluttet sitt innlegg mandag med å si at stortingsmeldingen ikke var slutten på, men begynnelsen på en langsiktig dialog om virkemidler og innretning i den nasjonale forskningspolitikken. Den dialogen skal HF delta i.

 Prodekan Eirik Welo gleder seg over stortingsmeldingen, her utformet som en stor, fristende marsipankake. (Foto: Arne Bugge Amundsen)

 

Av dekan Arne Bugge Amundsen
Publisert 10. okt. 2018 13:30 - Sist endret 10. okt. 2018 13:55