Atheninstituttet jubilerer!

Det norske institutt i Athen er blitt 30 år. Det ble feiret med en jubileumsfestival som så både fremover og bakover. Forskningsdekan Mathilde Skoie deltok, og rapporterer fra begivenhetene.

Fra mottakelsen (foto: Zarko Tankosic)

I reiseskildringen Reise i Grækenland, glimt av Italien fra 1922 skriver kunsthistorikeren Carl W. Schnitler:

«Alle nationer valfarter til Athen og Akropolis som til sit aandelige ophav, og de har videnskabelige organisationer hernede, som utforsker og utnytter for den nationale kultur de værdier, som disse gamle stener gjemmer. Men vi nordmænd savnes – her som saa mangsteds. […]

Ved videnskabelige utsendinger og gjennem maalbevisst arbeide ved universitet og skole kunde vel ogsaa vi bli delagtige i den enkle og brede menneskeligt, som er antikens dypeste værdi, og som det skorter os saa uendelig meget paa. Vil nogensinde slikt kunne ske? Eller er det bare maaneskinsfantasier?»  (103-4).

Mathilde Skoie (foto. Ellen Evju Jahr)

Denne passasjen ble trukket frem i flere sammenhenger i forbindelse med 30-årsjubileet for Det norske institutt i Athen. For et norsk institutt var ikke bare en «maaneskinnsfantasi», det så dagens lys i 1989 som et samarbeid mellom de den gang fire norske universitetene.

12. og 13. mars feiret instituttet sitt 30 års jubileum med en jubileumsfestival der HF-fakultetet selvsagt var representert.

Instituttets formål er å «drive forskning, undervisning og formidling knyttet til kultur og samfunn i Hellas og Middelhavsområdet, i antikken, bysantinsk tid og nyere tid». I løpet av sin jubileumsfestival viste instituttet frem denne bredden til fulle. 

Den første dagen var viet en rundebordskonferanse med tittelen «Where are you heading Europe?». Her var det sesjoner om demokrati, migrasjon, populisme og samhold, stort sett med utgangspunkt i Hellas. Rundt bordet satt forskere fra Athen sammen med norske forskere og ambassadefolk.

Jeg kom akkurat tidsnok til å få med meg siste innlegg, som ble holdt av den rykende ferske bokdebutanten Ida Lødemel Tvedt, en bergenser i Brooklyn som for tiden underviser ved Columbia University i New York.

Gjennom en fortelling om sin bestemor fra Hovdebygda reflekterte hun blant annet over forholdet mellom tilhørighet og det globale.

Direktør Jorunn Økland (foto: NIA)

I sin oppsummering pekte instituttets direktør Jorunn Økland på hvordan nesten alle innlederne, i likhet med instituttet selv, har ben i to nasjonale kontekster og hvordan dette bidrar til et spesielt og nyttig tvisyn i en globalisert verden.

Arkeologisk stafettmaraton

En viktig del av Det norske instituttets virksomhet er å ha status som arkeologisk skole. Dette gir norske forskere tillatelse til å grave i Hellas. Dag to var dagsesjonen viet en arkeologisk «stafettmaraton», der instituttets arkeologiske prosjekter i Hellas fikk vise seg frem.

Mye var selvsagt viet de norske prosjektene i tilknytning til i den antikke byen Tegea, som startet med utgravninger av det arkaiske tempelet. Men den arkeologiske virksomheten ved instituttet er mer enn utgravning og antikken. Flere av prosjektene har også dreid seg om bysantinsk tid, som utgravningene på Naxos og i Petropygi.

Metodisk viste presentasjonene et stort spenn – fra tradisjonelle utgravninger til surveys, Geographic Information Systems (GIS) og undervannsarkeologi. Et fellestrekk ved prosjektene er det internasjonale tilsnittet - ikke minst samarbeid med de andre internasjonale instituttene i Hellas - og samarbeidet med de greske myndighetene gjennom eforatene.

(foto: Zarko Tankosic)

Spesielt gledelig var det også at to av de som presenterte i tilknytning til prosjektene var PhD-stipendiater. Og igjen var de et bevis på instituttets internasjonale karakter og at prosjektene er interessante utenfor Norge - mens den ene er stipendiat i Gøteborg, er den andre i St. Andrews i Skottland.

Internasjonalt forskningsfellesskap

Det norske instituttet er et av 19 internasjonale utenlandsinstitutter i Athen. Samarbeidet med de andre utenlandske instituttene kom tydelig frem i og med at arrangementene på dagtid fant sted på det svenske instituttet, og flere av de ansatte ved de øvrige instituttene deltok.

Festivalvslutningen, instituttets åpne årsmøte, fant derimot sted på det fortsatt relativt nye og fortsatt svært imponerende Akropolismuseet med et publikum på om lag 180 mennesker.

Ekstra hyggelig var det at studentene fra UiBs antikk-kurs også var tilstede og dermed fikk være et fint eksempel på hvordan instituttet er et sted der studenter kobles til aktiv forskning og blir en del av det akademiske samfunnet.

På årsmøtet hilste først den norske ambassadøren Jørn Gjelstad forsamlingen med et varmt innlegg for betydningen av instituttet. Deretter gjennomgikk direktøren årets virksomhet som igjen viste spennet i instituttets virksomhet, fra BA-kurs via arkeologisk feltarbeid til kulturarrangement.

Norges ambassadør til Hellas, Jørn Gjelstad. (foto: Zarko Tankosic)

Det hele ble avsluttet med at direktøren for det numismatiske museet i Athen holdt en forelesning der han la frem mye hittil upublisert materiale om myntene fra Arcadia, nettopp området der mye av instituttets arkeologiske virksomhet i Tegea har funnet sted.

Det var et heftig og imponerende program verdig markeringen av instituttets 30 års-jubileum. Her har mange lagt inn en stor innsats, fra første direktør, nå professor emeritus i gresk Øivind Andersen, til dagens direktør, professor Jorunn Økland fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Vi er mange som er takknemlige for disses innsats. Gratulerer!

Fremtiden

En viss skygge over jubileet kastet unektelig usikkerheten rundt instituttets fremtid. Instituttets fremtid har vært usikker etter at Universitetet i Tromsø og NTNU trakk seg ut. Fra årsskiftet sitter kun UiO og UiB igjen som eiere.

I et møte 15. januar ble UiB og UiOs rektorer imidlertid enige om en videreføring av instituttet, noe de også slo fast i et innlegg i Morgenbladet 8. mars 2019.

Fra 2021 tar UiB over driften og eierskapet av instituttet, mens UiO blir brukerbetalende. Dette er tenkt over lesten av Det norske instituttet i Roma som eies av UiO og der flere norske høyere utdanningsinstitusjoner er brukerbetalende. Gitt de svekkede økonomiske rammene må imidlertid aktiviteten bli nedskalert i forhold til dagens nivå.

I følge rektorene skal instituttet primært være infrastruktur for arkeologi. Hva dette medfører er foreløpig relativt uklart, men frem til 2021 har instituttet fortsatt et bredt mandat og nåværende direktør er forlenget ut denne perioden.

Ledelsen fra UiB var sterkt tilstede på jubileet og vi håper det borger godt for fremtiden. På universitetsstyremøtet ved UiB om saken innledet rektor ved å si at den nye ordningen også kan anses som et utgangspunkt for utvidelser. Vi vil også arbeide for at både UiO forskere og studenter kan nyte godt av infrastrukturen i fremtiden. Kanskje vil også noen flere norske institusjoner etter hvert ta del i Schnitlers drøm?

Av Mathilde Skoie, forskningsdekan
Publisert 20. mars 2019 14:05 - Sist endret 25. mars 2019 10:53