Einar Lie

Einar Lie

Hva er det viktigste du har oppnådd som dekan?

- Den viktigste saken for meg da jeg kom inn i dekanatet, var å få endret utlysningstekstene for vitenskapelige stillinger. Frem til 2011 var det egentlig ikke noen særlig forskjell i utlysningsteksten for førsteamanuensisstillinger og professorater.

Sammen med opprykksordningen gjorde dette at vi hadde mange eksempler på at personer med virkelig gammel og veletablert professorkompetanse søkte og fikk førsteamanuensisstillinger. Lovende unge søkere ble forbigått av personer som jeg, i enkelte tilfeller, nok trodde hadde sine beste arbeider bak seg.

Etter hvert fikk vi laget utlysninger med begrensning på antall sider som ble levert, og der arbeider fra de siste fem år ble tillagt størst vekt. Dette har hatt en sterk virkning på hvem vi i praksis rekrutterer til vitenskapelige stillinger, i alder og bakgrunn.

Hva har vært den største utfordringen?

- Kvaliteten på doktorgradsprogrammet. Vi har doktorgradsstudenter i et veldig stort antall fag. Det er derfor vanskelig å ha en forskeropplæring med kurs som treffer alle. Jeg synes vi har fått til en del i årene som er gått, men mye gjenstår.

Utfordringen er kanskje størst i mindre fag som har svake nettverk å trekke på for å lage gode forskerkurs, men også noen av de større fagene sliter med å etablere et godt nok tilbud.

Har du et godt råd til din etterfølger?

- Stillingen er arbeidskrevende, fordi man også er stedfortreder for dekanen og dermed må være inne i alle store, pågående saker. Jeg ville likevel ryddet tid til en del fagnær virksomhet, knyttet til større konferanser, arbeid med viktige søknader, doktordisputaser og samtaler med ansatte, særlig i rekrutteringsstillinger.

Det mest interessante med jobben er muligheten til å komme i nær kontakt med dyktige forskere fra veldig mange fagfelt, og det er viktig å passe på at dette ikke blir borte i de mange presserende oppgavene man får i fanget.

Hva tar du fatt på i det nye året?

- Jeg har nå et års forskningstermin. Jeg har flere ting jeg skal ta tak i rett over nyttår. Blant annet en større monografi knyttet til et emne i norsk økonomisk historie, som jeg skriver sammen med flere historikere med sikte på en norsk utgivelse.

Ellers ble jeg for et par dager siden plutselig oppringt av en italiensk kollega som ville ha meg med på et seminar om små oljerike land i Abu Dhabi i april. Jeg kikket i kalenderen, og sa ja umiddelbart da jeg så at jeg hadde to (!) avtaler i hele måneden. Dette er en sjokkerende ny situasjon for meg, og jeg gleder meg stort til å venne meg til den.

Tilbake til saken

Publisert 10. des. 2014 15:33 - Sist endret 11. des. 2014 10:56