Impact: Camilla Serck-Hanssen og forsvarets nye dekorasjonspolitikk

Bevæpnet med Kants filosofi har Camilla Serck-Hanssen banket gjennom en avgjørende vending i Det norske forsvarets kriterier for utdelingen av medaljen «Såret i strid»: nå kan også de som har fått psykiske skader motta den.

Kroppens primat

Forsvarets medalje for sårede i strid går til dem som i tjeneste for landet, har påført seg skader som har forandret deres liv. I alle år har det vært slik at medaljen har gått til dem som har fått fysiske skader: en tapt arm, et ødelagt bein eller en brukket rygg. Mottakerne har rett og slett hatt synlige skader og svekkelser å vise til når medaljen har blitt tildelt, skader som alle har kunnet se.

Foto: Forsvaret, gjengitt med tillatelse.

Men man kan jo blir såret også innvendig, på en måte som ingen ser. Det har vært en langvarig diskusjon om også de som har fått skader på sjelen, altså psykiske problemer etter krigsoperasjoner, kunne vurderes for medaljen. Lenge var svaret nei, selv etter omfattende utredning. Nå er det blitt ja, takket være Immanuel Kant. Og Camilla Serck-Hanssen, som er landets fremste ekspert på hans filosofi og som leder Forsvarssektorens etiske råd.

Et spørsmål om ansvar

Nøkkelen er synet på kropp og sjel. Til grunn for anbefalingen om at medaljen skulle gis kun til fysisk skadde, syntes det å ligge en ide om at kropp og sjel (eller psyke) var klart adskilte fenomener. Det som skjer med kroppen er noe personen ikke kan ta fullt ansvar for. Man kan gjøre alt riktig for å beskytte den, men ting kan hele tiden skje som vi ikke har kontroll over, eller ikke klarer å avverge eller forsvare oss mot. De som er blitt kroppslig såret i strid kan derfor ikke lastes: de har gjort sitt beste og likevel har de ofret sin fysiske helse. Derfor fortjener de også utmerkelse, dvs si å få Medaljen for sårede i strid.

Sjelens eller psykens tilstand, den har vi derimot ansvar for selv. I hvert fall i Forsvaret der man har drevet aktiv psykologisk screening for å luke ut dem som ikke har mental styrke til å operere i stridssituasjoner. Men er dette skillet rimelig?

En sjel i uniform

Professor Camilla Serck-Hanssen (foto: IFIKK)

Her er det Kant bidrar med et svar, et svar som Serck-Hanssen har brukt systematisk i sin imøtegåelse av motforestillingene i saken. Kant har en subtil teori om hvorfor vi alle er tilbøyelige til å forestille oss sjelen eller psyken som en egen type ting, på tross av at denne forestillingen er en illusjon. Han gir også overbevisende argumenter for hvorfor vi ikke har ansvar for vårt eget sinn på den måten som reglementet for Forsvarets medalje for sårede i strid synes å legge til grunn. Selv om vi gjør hva vi kan for å beskytte sinnet vårt, har vi ikke kontroll over sinnets helse og kan ikke forventes å ha det heller. Dermed er det å ofre sinnets helse ikke et privat ansvar.

En logisk forlengelse av dette resonnementet at Forsvaret begynner å behandle kropp og sjel på samme måte, at det vedkjenner seg ansvaret for hele mennesket så lenge det er i landets tjeneste. Også sjelen er i uniform, når kroppen er det.

Argumentasjonen gikk faktisk rett hjem, med minimal motstand. Forsvarsledelsen kjenner kanskje fortsatt ikke til Kants filosofi, men har adoptert hans syn på sjel og kropp, slik Serck-Hanssen har formidlet det i sin utredning. Nå er altså ikke bare kvinner og menn formelt likestilt i det norske forsvaret, men også kropp og sjel, i hvert fall når Forsvarets medalje for sårede i strid skal deles ut. Og det er blant annet kantianeren Camilla Serck-Hanssens fortjeneste.

En jordnær filosof

– Jeg er faktisk agronom og dessuten utdannet som tømmerhugger, noe ikke så mange vet. Så kanskje er det ikke tilfeldig at jeg er opptatt av å være jordnær også i omgangen med filosofien, understreker Serck-Hanssen. Hun har alltid ment at også hennes fag, filosofi, bør ha en ambisjon om å være verdifullt også utenfor akademia. Hun er glad for at faget har vært det i denne saken, og håper hennes historie kan være til inspirasjon også for andre, som i utgangspunktet kanskje ikke tenker at de har «impact» eller jobber med en faglighet hvor det ikke virker så aktuelt.

Les mer om Camilla Serck-Hanssen og hennes forskning

 

Av Arve T. Thorsen, forskningsrådgiver
Publisert 7. sep. 2016 14:24