Impact: Hanne Gram Simonsens lingvistiske kartleggingsverktøy

Verktøy utviklet av ILNs miljø for klinisk lingvistikk brukes i kartlegging av språkferdigheter hos barn og i logopedisk undersøkelse og behandling av afasi i hele Norge.

Lingvistiske kartleggingsverktøy i bruk. Professor Hanne Gram Simonsen til høyre. (Foto: ILN)

Elektroniske verktøy

Det dreier seg om to elektroniske kartleggingsverktøy, som Hanne Gram Simonsen og hennes forskerguppe har tilpasset til norsk i samarbeid med blant annet logopediske fagmiljøer. Det ene er et verktøy for kartlegging av barn med språkvansker mellom 8 mnd og 3 år, opprinnelig utviklet i USA under navnet MacArthur-Bates CDI og nå tilpasset mer enn 60 ulike språk. Det andre er et verktøy for kartlegging av personer med afasi, kalt VOST og opprinnelig utviklet i Nederland. I begge tilfeller har gruppa brukt kunnskaper fra grunnforskningen sin for å tilpasse komplekse utenlandsk produserte tester til norske språklige og kulturelle forhold.

Prosessen

Tilpasning av kartleggingsverktøy kan høres ut som en ren oversettelse, men det er det ikke. Tvert imot et det en omfattende og krevende prosess, hvor særegenheter i det norske språket skal mates inn i verktøyet og tilpasninger lages, med utgangspunkt i så forskjellige ting som ordtoner/tonemer, kjønn, morfologi, forskjell på skrift og tale, kulturelle referanserammer, assosiasjoner og bruk av bilder. Arbeidet er møysommelig og krever god innsikt i denne materien.

Verdien av verktøyene

Begge tester kom i umiddelbar bruk da de var på plass og er fortsatt i aktiv klinisk bruk, i tillegg til å være verdifulle i den videre forskningen på språkutvikling hos enspråklige og flerspråklige barn og språkvansker hos barn og voksne. Både CDI og VOST var pionerprosjekter i Norge. I normeringen av den norske versjonen av CDI ble data fra mer enn 6500 barn samlet inn gjennom et nettbasert spørreskjema, og det var første gang CDI-data ble samlet inn på denne måten i verden. VOST var det første lingvistisk baserte kartleggingsverktøyet for språkvansker hos personer med afasi i Norge.

Forskergruppen i klinisk lingvistikk og språktilegnelse er sammen med kollegaer ved Statped også i gang med oversettelse og tilpasning av en ny afasitest (CAT). Dette arbeidet foregår innenfor rammene av et EU-finansiert COST-nettverk om afasi på tvers av over 20 ulike språk i Europa. Ved hjelp av verktøyene og det internasjonale samarbeidet som er knyttet til dem, har gruppen utvidet forskningsgrunnlaget på afasi i betydelig grad, også med tanke på kartlegging av flerspråklige personer med afasi.

Et planlagt «impact»

Professor Hanne Gram Simonsen (foto: ILN)

Her er ikke «impact» en side-effekt eller noe ikke-intendert, men noe som hele tiden var der, understreker Simonsen. Forskningsgruppa Klinisk lingvistikk og språktilegnelse har vært og er opptatt av å lytte til omverdenens behov for den kunnskapen de besitter og den grunnforskningen de selv driver.

– Med dette ønsker vi å gjøre vår egen forskning så verdifull som mulig for dem som har behov for den. Historien om våre verktøy er en fortelling om hvordan grunnforskning og planlagt anvendt forskning går hånd i hånd og beriker hverandre, sier Simonsen, som nå er i kjernegruppen ved Senter for flerspråklighet MultiLing som er et senter for fremragende forskning (SFF). Hun betegner det som et «privilegium» å få jobbe som forsker på denne måten, å være nyttig både for andre forskere og for det samfunnet vi er en del av og skal bidra til.

Les mer om Simonsen og hennes forskning på personsidene hennes

Mer om forskergruppa Klinisk lingvistikk finner du her

 

Av Arve T. Thorsen
Publisert 2. nov. 2016 15:20