Impact: Kjell Lars Berge og skrivehjulet

Historien om Kjell Lars Berges samfunnsbidrag dreier seg om skriving og skrivingens muligheter. Den forskningsbaserte læringsmodellen for skriving som har fått navnet «skrivehjulet» har i løpet av få år blitt basis for skriveopplæringen i store deler av norsk skole.

Vekst gjennom skriving

Skrivehjulet oppsummerer Berge og hans kollegers forskning på tekst gjennom mange år. Fokus er på skrivingens funksjon, hvilken rolle det å skrive kan ha for barn og unge og hvordan de og skolen kan ta ut mer av det potensialet som ligger i skriving. Skriving er en intellektuell teknologi og aktivitet med et formål, understreker Berge. Skriving er ikke bare et håndverk, men et grunnlag for både læring og personlig utvikling. Gjennom skriving er det ikke bare slik at vi husker og forstår bedre: vi vokser rett og slett som mennesker. Skrivehjulet fungerer som et redskap for alle fagmiljø som brukes til å definere hva slags skriving som finnes i faget, hva slags skriving som bør vektlegges i faget.

Rasjonalet i Skrivehjulet er at alle elever skal lære seg å skrive på seks ulike måter, som har hver sine klare formål. Gjennom å lære seg både reflekterende, overbevisende, beskrivende, utforskende, forestillende og samhandlende skriving, tar elevene ut det mangfoldige potensialet for personlig utvikling som ligger i det å skrive. Opplegget innebærer at skriving er tatt inn i alle fag og ikke som før noe som skjer først og fremst i norskopplæringen.

Det rette øyeblikket

Den kom en ny bevissthet inn i Skole-Norge på 2000-tallet, med en OECD-fornyet fokus på å styrke «basiskompetanse». De nye strømningene var sterkt representert fra starten ved blant andre kunnskapsminister Trond Giske og skolesjef i Oslo Astrid Søgnen. Nå gjaldt det ikke lenger bare å «prøve» kunnskaper, men å skape dem og hjelpe lærerne til aktivt å bygge dem opp. Og dette, legger Berge til, var vårt øyeblikk.

Berge og hans kolleger tok i 2001-2003 rett og slett direkte kontakt med daværende undervisningsminister Kristin Clemet og bød seg og forskningen sin fram. Etter en lang og god samtale fikk de i oppdrag å utvikle basis for en ny skriveopplæring for den norske skolen og nye nasjonale skriveprøver. I tillegg fikk Berge lov til å være med å skrive stortingsmeldingen om dannelse, en anledning til å forankre det såkalte «kunnskapsløftet» i humanistisk forskning. Siden har det bare vokst og vokst, forteller Berge. Nå tenker norsk skole mer og mer slik som bare et knippe forskere visste man måtte tenke for bare noen år siden.

På lag med lærerne

Skrivehjulet er nå etablert som et nasjonalt grunnlag for hvordan vi tenker skriving i skolen, som også er i ferd med å bli tatt i bruk i nabolandet Sverige. Motstanden i skoleverket er overraskende liten, legger Berge til. De fleste lærere forstår hvor viktig dette er og det har vært og er veldig viktig for oss ikke å overkjøre dem eller snakke over hodene på dem.  Men samtidig krever jo denne tenkningen og opplæringen en type kompetanse ikke alle norske lærere har. Det går lettest i skoler og strukturer med en aktiv læringskultur, legger han til. Den bevisstgjøringen og tilretteleggingen som modellen forutsetter kan kun lærere med skikkelig kompetanse stå for. Derfor bidrar skrivehjulet også til at det nå rekrutteres lærere med høyere kompetanse enn før i norsk skole.

Alle skal med

Hvordan merker så norske lærere og elever at Berges skrivehjul har endret skolehverdagen? Svaret er at det nå er en annen plass for skriving enn det var før, forklarer han. Denne plassen fylles av en systematisk skriveopplæring, med fokus på både å skape og måle konkrete framskritt. Det er en opplæring som er tydelig oppfølgende og konkret og som tør si: «Dette må du jobbe med, gutt!»

Denne beskjeden fikk tenåringen Berge selv først da han kom seg fra Grorud, hvor han blant annet hadde vært lokal rockestjerne i svært unge år, til Oslo katedralskole. Men det skal jo ikke være slik at man må Katta for å bli stilt krav til, understreker han. Skrivehjulet er en modell, sier han stolt, som bryter med det klassiske borgerlige dannelsesidealet. Skrivehjulet lar den enkelte utvikle seg på egne premisser og som gjennom det har et potensiale for å være et viktig instrument for sosial mobilitet. Hjulet er slik sett også en skrivestige. Symptomatisk nok er det en modell som har dårligst resonans i et tradisjonelt klassesamfunn som det engelske, mens den blir tatt godt mot, ser det ut til, i samfunn med mindre konserverende sosiale strukturer, som både de nordiske landene, Skottland, Australia og New Zealand. 

Les mer om Berges forskning her:

Skrivesenteret

Kjell Lars Berge om skriving

Kjell Lars Berges personside

Av Arve T. Thorsen
Publisert 21. sep. 2016 14:45 - Sist endret 21. sep. 2016 14:45