Impact: Ole Martin Moen og Humanistskolen

Det er for lite filosofi og selvstendig tenkning i den norske skolen, mener Ole Martin Moen ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN). Derfor har han like gjerne opprettet en egen ungdomsskole som er slik han mener skolen burde være, som et alternativ for dem som ønsker noe annet. 

Forskeren som fødte en ungdomsskole

Ole Martin Moen (foto: IFIKK)

Humanistskolen er en privat ungdomsskole med 60 elever, som holder til i et lokale på 700 kvm på Ullevål stadion. Der er Ole Martin Moen styreleder. Relasjonen mellom hans egen forskning og selve skolen utfordrer nok i noen grad den gjengse forståelsen av forskningsmessig «impact», innrømmer han. Ideen vokser jo ikke direkte ut av hans egne forskningsfunn. Men skolen er et ektefødt barn av hans forståelse av etikk og ulike former for anvendt filosofi.

Filosofi spiller en altfor passiv rolle i norsk offentlighet, mener Moen. Både filosofene selv og samfunnet ellers er for dårlige til å bruke faget til relevante ting. Moen ønsker seg et eget filosofifag i den norske skolen. I stedet har elever KRLE, som er et teologitungt lappeteppe, forklarer han. Og den norske skolen inspirerer i altfor liten grad til selvstendig kritisk tenkning. Det, tenkte han for et par år siden, måtte det da gå an å gjøre noe med. Og dermed var ideen født.

Trang fødsel

Selve skolen hadde likevel en trang fødsel. Selv om skolen på ingen måte er kommersiell representerer den en ny type privatskole, noe mange nordmenn og norske beslutningstakere ikke liker. Først fikk ikke skolen noen penger fra det offentlige, men vedtaket ble klaget inn og til slutt fikk man altså finansiering. Skolen tar ingen skolepenger, men får bare 85% av tilskuddet en offentlig skole får. Men vi klarer oss bra, forteller Moen.  For disse pengene klarer vi å skape et veldig godt alternativ som elevene og foreldrene er fornøyde med og som representerer et klart alternativ til den offentlige skolen.

Skolen har ingen seleksjonskriterier, her er det ikke bare de gode og ressurssterke elevene som kommer inn. Vi ser at måten vi gjør det på både appellerer til og videreutvikler faglig sterke så vel som faglig svake elever, legger Moen til.

Julelunch på Humanistskolen (foto: Humanistskolen)

En annerledes skole

Men annerledes, det er skolen. Her er ingen lekser: det er meningen at man skal komme gjennom det man skal i løpet av skoletiden. Lekser får man bare om det er nødvendig for å holde skjemaet. Det er ikke noe selvstendig mål å fylle mest mulig av elevens tid med skole, understreker styrelederen.

Og elevene har fleksitid: her er det en kjernetid mellom 10 og 13. Utover dette kan elevene komme og gå som de vil, med selvstendig ansvar for tidsbruk og egen læring. Skolen opererer med såkalt «flipped classroom», som innebærer at selve den intensive inputen kan skje på egen hånd, gjennom opptak av forelesninger, mens tiden på skolen fylles av nettopp det som elevene ikke kan gjøre på egen hånd hjemme, nemlig å diskutere.

For dette er kjernen i en skolehverdag hvor klasserommene ikke tilfeldig har navn som «lykeion»: her skal det diskuteres. Lærerne ved skolen har ofte bakgrunn fra den offentlige skolen, men har valgt den bort for å kunne drive nettopp med dette, å bidra til utvikling av kritisk tenkning gjennom diskusjon. Det er lagt opp til at lærerne lager nokså individuelle opplegg, med utgangspunkt i ting de fag og temaer de selv er opptatt av og har kompetanse på. Og diskusjonene er ikke rene utvekslinger av fordommer, førsteinnskytelser eller uforpliktende synsing: her skal man vite hvorfor man mener noe, på hvilket grunnlag og på den måten utvikle et bevisst forhold både til seg selv, til andres meninger og til egen læring.

Lykkelig som liten

Skolen har ingen problemer med å fylle opp de 60 plassene. Men heller ingen planer om å utvide dem. Vi trives i akkurat det formatet vi har, legger Moen til. Vi skal ikke tjene penger på dette og det er ikke et mål å bli kjempestor. Vårt mål er å være et humanistisk og filosofisk alternativ til den offentlige ungdomsskolen. Det klarer vi og det er vi veldig stolte av, sier Moen.

Forfatterbesøk med Simon Stranger (foto: Humanistskolen)

Les om Humanistskolen

Les om Ole Martin Moens forskning

Av Arve T. Thorsen
Publisert 16. nov. 2016 14:00