Innspillene til Humaniorameldingen er sendt til Kunnskapsdepartementet

HF har bidratt sammen med 63 andre instanser og institusjoner til det som blir den første stortingsmeldingen om humaniorafagene.

I desember 2015 bestilte departementet bidrag til en stortingsmelding om humanistisk forskning og utdanning som skal være klar våren 2017.

Allerede 15. januar 2016 ble det holdt en innspillskonferanse, ledet av tidligere HF-dekan Trine Syvertsen. Du kan se video fra konferansen nederst i saken.

Saken ble diskutert i HF-styret  4. mars i forkant av arbeidet med innspillene. UiO-styremedlem Idar Kreutzer fra Finans Norge var til stede, og han tok blant annet opp HFs muligheter i et landskap hvor næringslivet er mer søkende og nysgjerrig enn før.

Les diskusjonssaken fra styremøtet

– Dette handler om hvordan våre fag kan bli enda mer relevante og få den oppmerksomheten i politikk og samfunnsdebatt som vi mener de fortjener, sier dekan Arne Bugge Amundsen om mulighetene som ligger i den kommende stortingsmeldingen.

Enøyd tilnærming til store spørsmål

Både i Norge og i EU ønsker politikerne i stadig større grad å peke på det som kalles «store spørsmål», som det forventes at forskningen skal løse eller besvare.

Amundsen mener dette er veldig interessant fra et HF-perspektiv, men problemet er det han kaller den litt enøyde tilnærmingen til hva disse store spørsmålene er.

Det er naturlig at for eksempel hav, miljø, energi eller omstilling i offentlig sektor står i sentrum for den forskningspolitiske oppmerksomheten. Det kan likevel se ut til å mangle en vesentlig innsikt, nemlig at det er mennesker som forholder seg til disse spørsmålene.

Språk, verdier, kultur og historie

Amundsen er opptatt av at de humanistiske fagene skal få et større eierskap og en tydeligere definisjonsmakt til hva som er «store spørsmål»: Kulturmøter, migrasjon og religion er nå i ferd med å bli slike store spørsmål som hverken politikere, medisinere eller naturvitere helt vet hvordan de skal besvare.

– Menneskers holdninger og adferd er umulig å forstå uten dyp kjennskap til språk, verdier, kultur og historie, det som de humanistiske fagene har forskningsbasert kunnskap om, sier Amundsen. Han ønsker at humanister skal snakke om sin kunnskap og kompetanse på en like selvfølgelig måte som andre forskere og vitenskapsfolk gjør.

Et annet viktig punkt for Amundsen er språkfagenes situasjon. Både fagfolk og politikere er opptatt av at språkene er viktige for en kunnskapsnasjon som Norge. Likevel opplever han at språkfagene er under press – med sviktende rekruttering, frafall og ressursmangel. Dette forsterker behovet for nytenkning.

– Hvilke forventninger har du til oppfølgingen av Humaniorameldingen?

– Jeg er selvsagt glad for at Kunnskapsdepartementet og dermed det politiske Norge er opptatt av humaniora, sier Amundsen. Når stortingsmeldingen foreligger våren 2017, vil den også få følge av resultatene fra Forskningsrådets nasjonale evaluering av humaniora, og av departementets melding om studiekvalitet.

Alt dette vil gi en unik politisk mulighet til å styrke humanioras relevans og posisjon i det norske og internasjonale kunnskapssamfunnet. Samtidig gir det grunnlag for viktige diskusjoner om humanioras fremtid.

– Det er diskusjoner som fakultetet, instituttene og fagmiljøene må være villige til å ta, avslutter Amundsen.

Se alle innspillene til humaniorameldingen

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 1. juni 2016 13:31 - Sist endret 1. juni 2016 14:33