Utetime: Tett på hverdagslivet i antikken
I Roma holdes gjerne undervisningen ute på de historiske monumentene i byen. Her går du på de samme steinene, og ser den samme utsikten som antikkens mennesker gjorde.
Det norske instituttet i Roma (DNIR) er ikke bare en ressurs for fakultetets forskere, men kan også benyttes til undervisningen. Ledelsen ved HF og DNIR håper at enda flere vil benytte seg av instituttet ved å legge hele, eller deler av undervisningen dit. Emnet Den augusteiske gullalder er et eksempel på et emne lagt til Roma.
«Under keiser Augustus (30 f.Kr. til 14. e. Kr.) nådde den romerske kultur et høydepunkt på det litterære, det arkitektoniske og det kunsthistoriske området», heter det i beskrivelsen av emnet. Undervisningen foregår i sin helhet på historiske steder i Roma og omegn.
Simon Malmberg er en av de som gir det som kalles monumentundervisning for studenter ved Det norske instituttet i Roma. Til daglig er han ansatt som professor i klassisk arkeologi ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved universitetet i Bergen.
Simon tar studentene med ut i Romas gater, blant annet til den antikke søppelfyllingen Monte Testaccio og det enorme havneanlegget Porticus Aemilia som står sentralt i emnet om Den augusteiske gullalder.
Antikkens millionby
Porticus Aemilia var Romas havnelager, en distribusjonssentral for varer til millionbyen ved elven Tiber. Uten elven som hovedvei kunne aldri Roma vokst seg så stor, forklarer Simon. Størrelsen på havnelageret vitner om at Roma på denne tiden var en av de aller største byene i verden.
Studenter som kommer til Roma får ofte tilgang til historiske steder som ellers er lukket for publikum, som for eksempel havnen som tilhører Porticus Aemilia. Her la frakteskipene til med last fra hele Middelhavet, og varer ble losset i land til lagerrom under elvebredden.
Et fjell av knuste krukker
Midt i Testaccio, en travel og trafikkert bydel sentralt i Roma, ligger Monte Testaccio. Denne søppelfyllingen fra antikken utgjør et helt kvartal, fylt opp av potteskår etter amforaer (leirkrukker), stablet til nesten førti meters høyde og begrodd av gresstuster og buskas langs en sti du kan følge opp til toppen.
Over tid ble haugen så stor at det ble nødvending å stabilisere den ved å ordne store biter fra olivenoljekrukker lagvis med mindre biter fra vinkrukker, for å hindre ras.
Mens studentene plukker opp og holder potteskår i hendene, forteller Simon om handelen med olivenolje og vin og om hvordan denne førte med seg en opphoping av tomme leirkrukker som det ikke var noen lønnsomhet i å gjenbruke. Derfor ble de slått i stykker, og kastet her.
Historien midt i blant oss
Etter besøket på Monte Testaccio denne dagen tar Simon studentene med til et mindre kjent men ikke mindre interessant monument: En del av den antikke bymuren som står ved Tiberens bredd, og som ikke ble klassifisert før på 1980-tallet. Muren er i dårlig stand og delvis dekket av tagging, men gir like fullt en god innføring i bestemte byggeteknikker som er typiske for perioden.
I løpet av de neste dagene reiste studentene og Simon på en lengre ekskursjon til ruinene etter det voldsomme vulkanutbruddet i år 79 som rammet oldtidsbyene Pompeii, Oplontis og Herculaneum.