Impact: Oddrun Grønvik og Christian-Emil Ore om digital målreising i Afrika

Man skal lete lenge for å finne et humanistisk forskningsprosjekt som har skapt mer endring enn prosjektet AfricanLanguagesLexicography – ALLEX.

Med digitale verktøy og prøvemodeller som etterpå ble brukt på Norsk Ordbok har forskerne bak bidratt til å løfte de afrikanske språkene Shona og Ndebele til offisielle skriftsspråk med grunnlovsfestet status og med det gitt stemme, identitet og ny stolthet til millioner av mennesker.

En bestilt suksess

Det var faktisk en professor ved Universitetet i Zimbabwe, Herbert Chimhundu, som selv bestilte suksessen. Gjennom NUFUs forsker-til-forsker-samarbeid mellom sør og nord oppsto på 90-tallet muligheten for at forskere i sør selv kunne finne og knytte til seg partnere i nord. Gjennom en kollega med kjennskap til leksikografene ved Göteborgs Universitet fant Chimhundu fram til leksikografimiljøet ved UiO, og dermed til Grønvik og Ore, som så ut til å sitte på den kompetansen og den teknologien som trengtes for å realisere hans kongstanke, nemlig å gi folket i Zimbabwe morsmålsordbøker som ikke går veien om engelsk, på mindre enn tjue år.

Christian-Emil Ore og Oddrun Grønvik

Det var et stort arbeid som måtte gjennomføres: muntlige prøver skulle samles inn i stort omfang og ekstensive ettspråklige ordbøker skulle på plass, for de to hovedspråkene i Zimbabwe : Shona, som brukes av 11 millioner og Ndebele, som brukes av 2 mill. For Grønvik og Ore lå én ting fast fra starten: arbeidet måtte være av så høy kvalitet at man ut av dette kunne få både ferdige doktorgrader og publikasjoner som var på høyden internasjonalt.

Fasit for prosjektet er til nå 10 fullførte doktorgrader, de to allmennordbøkene, flere terminologiordbøker, tre korpus over ulike afrikanske språk og et eget forskningssenter i Harare for afrikansk leksikografi. Underveis er lærebøker, ordbøker og grammatikkbøker for ulike nivå blitt til, slik at de to språkene det er snakk om i løpet av få år er blitt løftet fra først og fremst muntlige hverdagsspråk til universitetsfag, med undervisning på alle nivå av lærere som er blitt kvalifisert gjennom prosjektet. Ved noen universitet er shona og ndebele også godkjent som undervisningsspråk når undervisningsemnet er afrikansk språk og litteratur.

Hindringene underveis

Det er en solskinnshistorie sett i stort, men det det har ikke bare vært idyll i denne historien. Fra starten var hele prosjektet uhyre risikabelt. Professor Chimhundu risikerte mye med prosjektet, forteller de to; kontroversielt som det var fra starten. Å satse på utvikling av afrikanske språk ble både av myndighetene og mange kolleger ikke regnet som fullverdig akademisk virksomhet, og heller ikke så nyttig at et universitet skulle bruke resurser på det. Man måtte begynne med ett av språkene, Shona. Det kunne fort ha blitt tolket av mange som en favorisering av ett av de to største språkene i landet og skapt stor brudulje. Derfor snakket man lenge minst mulig om ALLEX-prosjektet i Zimbabwe, legger de til.

Internt i prosjektet dukket den ene store utfordringen etter den andre opp, av kulturell og mer holdningsmessig art. Zimbabwe er et land med dype kløfter mellom brukerne av de ulike språkene og lenge så det ut til at to redaksjonene for to ordbøker rett og slett ikke ville snakke med hverandre. Da utviklet prosjektlederne en metode for å la dem gjøre nettopp det, ved å sørge for at brukere av de to språkene kom som gjesteforskere til Oslo, der de fikk dele dubletter på Kringsjå. Samværet her tok livet av fordommer og bygge nye broer mellom forskere og de samfunnene de var en del av. Nye erfaringer ble høstet inn og mye vennskap født, så å si under tvang.

Kjønnskulturelle utfordringer var det heller ikke mangel på. For herrene i den afrikanske delen av prosjektet var vant med å levere bare håndskrevne ting fra seg. Det var kvinnene som tok seg av prosessen med å punche inn deres arbeider på pc. Også her visste Herbert Chimhundu råd, med full støtte fra Grønvik og Ore: samtlige mannlige deltakere i prosjektet ble sendt på touchkurs og praksisen med underordning av kvinnelige forskere som assistenter ble bannlyst fra prosjektet.

Trippel impact

Med kombinasjonen av vellykket digital målreising, brobygging mellom fiendtlige etniske grupper og utligning av nedarvede strukturelle kjønnsforskjeller i et helt nasjonalt forskningsmiljø har Grønvik og Ore mange laurbær å hvile på, noe ingen av dem på noen måte gjør. Nå er de konsulenter for sine afrikanske forskerkolleger, som er klare for å gi seg i kast med nye språk på et kontinent hvor bare få språksamfunn har en utviklet skriftkultur. I mellomtiden er Norsk Ordbok, som de begge har vært tilknyttet, blitt ferdig. Og artikkel på artikkel skrives om hva deltakerne har lært gjennom det enorme arbeidet som prosjektet Norsk ordbok har vært og som ALLEX var en liten, men svært vellykket del av.


Les mer om Oddrun Grønviks forskning her

Les mer om Christian-Emil Ores forskning her

Av Arve T. Thorsen
Publisert 8. mars 2017 14:25 - Sist endret 8. mars 2017 14:25