Nye muligheter for humanistisk forskning i NFR!

– Her åpner det seg mange andre potensielle kilder enn vi på HF har vært vant til å søke på, og det er en gledelig nyhet, skriver forskningsdekan Ellen Rees.

Forskningsdekan Ellen Rees (foto: Annica Thomsson)

I humaniorameldingen ga regjeringen uttrykk for et sterkt ønske om at humanistisk forskning skal bidra i mye større grad til å løse de store samfunnsutfordringene. Nå inviterer Norges forskningsråd oss inn til å gjøre akkurat dette.

I vår varslet NFRs administrerende direktør John-Arne Røttingen viktige endringer i hvordan de lyser ut forskningsmidler. Disse endringene kommer til å påvirke HF-forskere med ambisjoner om å søke om eksternfinansierte prosjekter og alle som bistår dem med forskerstøtte.

NFR har et mål om å øke andelen av den totale bevilgningen hvert år som går til humanistisk forskning. Dagens nivå ligger på rundt 3%. Heller enn bare å øke potten som går til FRIHUMSAM, ønsker NFR i større grad å integrere humanistisk forskning i de store tematiske programmene. Her åpner det seg mange andre potensielle kilder enn vi på HF har vært vant til å søke på, og det er en gledelig nyhet.

Ny fellesfrist for alle søknader: 10. april 2019

Den mest synlige endringen er at NFR går over til én felles søknadsfrist for alle programutlysningene. Den nye fristen blir en god del tidligere enn vi er vant til – 10. april 2019 – og det betyr at alle som planlegger en prosjektsøknad blir nødt til å komme i gang med prosessen enda tidligere i år.

Hensikten med denne endringen er at NFR ønsker en felles behandling av alle søknader, slik at søknadene blir vurdert innen alle de relevante utlysningene samtidig. I praksis betyr dette at FRIHUMSAM-prosjekter som har et tematisk fokus på, for eksempel, norske fortellinger om oljearbeidere, eller utviklingen av sikkerhetstjenester i Baltikum etter murens fall, også kan bli vurdert i henholdsvis ENERGIX- og SAMRISK II-utlysningene.

Har du en god prosjektidé?

I perioden fram mot den nye søknadsfristen kommer forskningsadministrasjonen på fakultetet og på instituttene til å jobbe målrettet mot de store tematiske programmene. Vi kommer til å se aktivt etter koblinger mellom interessene til våre forskere og utlysningene som kommer. Ta gjerne en prat med din lokale forskningsrådgiver, – jo tidligere jo bedre.


NFRs store tematiske programmer

Her er en liten smakebit av de mest relevante tematiske programmene. Du finner også utfyllende informasjon om programmene på NFRs nettsider:

  • ENERGIX – Stort program for energi: Her retter NFR fokus på hvordan Norge kan utvikle et bærekraftig energisystem og utvikle nye energiløsninger. I forbindelse med dette retter programmet fokus på menneskers adferd. De etterlyser “kunnskap om forbrukeradferd, samfunnsstrukturer og ulike gruppers roller og holdninger. Området omfatter også forskning på maktstrukturer, offentlig planlegging og andre demokratiske prosesser som påvirker omstillingen til lavutslippssamfunnet”. 

     
  • IKTPLUSS – IKT og digital innovasjon: Programplanen har flere tematiske prioriteringer, og blant disse er “Data og tjenester overalt” den kanskje mest relevante for forskere ved HF. Tematikken beskrives på følgende måte: “Stordata, kunstig intelligens, robotikk og tingenes internett som vi medføre store samfunnsmessige effekter, åpne for nye muligheter og utløse krevende dilemmaer og problemstillinger av global og nasjonal betydning”
     
  • MILJØFORSK – Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling: I programplanen skisserer NFR tre “faglige delmål” som også kan være til inspirasjon for forskning innenfor det vi nå kaller miljøhumaniora: 1) “ressurser, påvirkninger og miljøgoder; kunnskap om ressursene, hvordan de påvirkes, hvordan ressursene kan fornyes, og hvordan de kan bidra til samfunnsmessige goder”; 2) “Endringer og bruk; kunnskap om endringsprosesser og om hvordan miljøgoder brukes, samt om samfunnsmessige og naturgitte drivkrefter og mulige tiltak”; og 3) “Løsninger for omstilling; kunnskap for å finne løsninger for omstilling til et mer bærekraftig samfunn”.
     
  • SAMRISK – Samfunnssikkerhet: Hoved målet for dette programmet er å gjøre Norge bedre i stand til å håndtere det uventede. Det nye programplanet åpner eksplisitt for humanistiske tilnærminger til “å forstå sikkerhetselementer ved teknologiutviklingen. Det er behov for kunnskap om samfunnets avhengighet av kompleks teknologi, samt kunnskap om hvilke konsekvenser avhengigheten har for dem som av ulike årsaker faller utenfor det teknologiske samfunnet”. Dette er et område de færreste humanistiske forskere tenker på når de ser etter kilder for eksternfinansiering, men jeg tror vår spisskompetanse innen kultur og språk kan gi oss en fordel her.
     
  • VAM – Forskning om velferd, arbeidsliv og migrasjon: VAM er et mangfoldig tematisk program med fokus på hvordan samfunnsendringer, som for eksempel migrasjon, påvirker arbeidslivet og andre aspekter ved hverdagen til vanlige borgere. Programmet etterlyser forskning på hvilke konsekvenser disse samfunnsendringene har “for forskjellige grupper i befolkningen og hvilke systemendringer som kreves for å utvikle et inkluderende arbeidsliv med høy sysselsetting”.
Av forskningsdekan Ellen Rees
Publisert 20. juni 2018 14:07 - Sist endret 20. juni 2018 14:59