Hvordan få studentene ut i verden? Frokostmøte om studentmobilitet ga noen svar

Det var fullt i Stallen da studiedekan Gunn Enli ønsket statssekretær Rebekka Borsch, flere stortingspolitikere og andre samfunnsaktører velkommen til frokostmøte og debatt om studentutveksling onsdag 15. mai.

Foto: Ellen Evju Jahr

Statssekretær for høyere utdanning Rebekka Borsch snakket om mobilitetsmeldingen som kommer i januar 2020, på vegne av statsråd Iselin Nybø. Mange innledere var enige om at norsk næringsliv må bli bedre til å etterspørre internasjonal erfaring og språkkompetanse i sin rekruttering.

Seksjonsleder Jon Gunnar Mølstre Simonsen fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) sa at internasjonalisering er en forutsetning for kvalitet i høyere utdanning. Studieprogrammene må beskrive hvilket læringsutbytte de vil at studentene skal få ut av utenlandsoppholdene, og la disse være integrerte deler av helhetlige studieprogrammer, med fokus på studentenes læring.

Studentutveksling skal altså ifølge Simonsen ikke være noe på siden av fagene, men integrert i det faglige tilbudet. Dette kan med fordel inkludere interkulturell forståelse, språkkunnskaper og overførbare egenskaper som evne til kommunikasjon og problemløsing.

Fornøyde studenter

Simonsen kunne også fortelle at DIKU og NOKUT i fellesskap utga ut en analyse i fjor av studentbarometeret fra 2017, med noen tydelige funn, basert på studentenes egne rapporterte erfaringer.

Vurderingene studentene gir av egne utvekslingsopphold er blant spørsmålene som får høyest score i studentbarometret, og som studentene uttrykker størst tilfredshet med. Studentene er altså fornøyd, både med det faglige utbyttet, egne ferdigheter og personlig utvikling etter utvekslingen.

Lett å lære tysk med norsk som morsmål

Hanna Flood, president i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), snakket både om utfordringer med studentutveksling generelt, og studier i Tyskland spesielt.

Hun pekte blant annet på hvilke fortrinn studenter med norsk morsmål har for å lære tysk. Det er nødvendig å motarbeide ryktet om at tysk er vanskelig å lære seg, og det må skje allerede i skolen.

Flood understreket at studenter som kan tysk også kan studere på noen av de beste institusjonene i Europa og verden forøvrig.

For få norske studenter drar til viktige land som Tyskland, Frankrike eller Kina

Kompetansedirektør Are Turmo fra NHO fortalte at bedrifter rapporterer at de har tapt kunder og oppdrag i andre land fordi deres ansatte ikke kjente godt nok til språket og kulturen.

Studier i utlandet har en stor verdi uansett hvilket land studentene reiser til, mener Turmo. Men det er ikke alltid en tydelig sammenheng mellom hvilke land som er viktige for norsk næringsliv, og hvilke land norske studenter reiser til for å studere.

Storbritannia er en av Norges viktigste handelspartnere per i dag, og vi har relativt mange studenter der. Men for få norske studenter studerer hos viktige handelspartnere som for eksempel Tyskland, Frankrike og Kina.

Hvordan skal vi få enda flere studenter til å reise ut for å studere i land som er viktige for norsk næringsliv i dag, og som kommer til å bli det i morgen? Det var Turmos utfordring til politikerne.

Hva kan skolen gjøre?

Gerke Doetjes som er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO var opptatt av hva vi kan gjøre i skolen som kan bidra til mer og bedre internasjonalisering i høyere utdanning. Han hadde med seg en utfordring til panelet: Hvordan kan vi styrke fremmedspråkenes stilling i skolen?

Et forslag kan være å gjøre det obligatorisk for alle videregående skoler med studieforberedende utdanningsprogram å tilby fremmedspråk på nivå 3, som kanskje er det nivået hvor elevene – rett før de blir student – har mulighet til å gå i dybden både språklig og kulturell. Et annet forslag er en nasjonal nettskole som tar ansvar for å tilby språk som er små i Norge men store i verden, som for eksempel arabisk, kinesisk og russisk.

Behov for styrket veiledning

Emilie Fuglerud Wallin er masterstudent i tysk på UiO, og delte sine erfaringer som utvekslingsstudent. Hun trakk fram styrket veiledning som det viktigste grepet for å legge til rette for mer mobilitet.

– I dag fremstår det nærmest som likegyldig om man drar til det ene eller andre universitetet. Så lenge det er finansiert gjennom Erasmus-programmet får man lik uttelling, sa Wallin.

 – Men slik er det ikke. Noen universiteter stiller høyere krav enn andre. Dette vil passe for noen, mens andre studenter vil slite. Det må være et mål at alle studenter skal kunne reise på utveksling og klare seg fint, dette skal ikke kun gjelde for de flinkeste og mest ressurssterke studentene, understreket hun.

Mer mobilitet krever økte ressurser

Svein Hullstein er seniorrådgiver i enhet for lederstøtte i sentraladministrasjonen på UiO. Han viste til at Stortingsmeldingen vil ha en viktig funksjon med tanke på å gjøre studentmobilitet til en integrert del av det strategiske arbeidet på alle nivåer. Dette vil i seg selv føre til en kulturendring.

– Vi ved institusjonene må ta utfordringen. Dette vil samtidig kreve økte ressurser. For politikerne vil en hovedutfordring være å sikre våre rammebetingelser, særlig i forhold til regelverk og finansiering gjennom Lånekassen. Fleksibilitet er et stikkord, særlig i en periode da nye former for mobilitet og utdanningssamarbeid blir mer aktuelt.  Vi ved institusjonene må samtidig følge opp og utvikle gode ordninger til beste for våre studenter.

Etter innspillene fulgte en paneldebatt med politikere fra fra Utdannings- og forskningskomiteen. Fra venstre mot høyre: Rebekka Borsch på vegne av Guri Melbye (V), Marianne Synnes (H), Marit Knutsdatter Strand (Sp), Nina Sandberg (Ap) Foto: Ellen Evju Jahr

Arrangør 

Møtet arrangeres av Partnerskapsgruppe Tysk og Det humanistiske fakultet (UiO). Partnerskapsgruppe Tysk ble etablert i 2011. Gruppen arbeider gjennom ulike aktiviteter for å øke antallet elever og studenter som velger tysk, øke norsk-tysk utveksling blant studenter, elever, lærlinger, studiesteder og skoler, samt styrke tysk språk- og kulturkompetanse i næringslivet.

Følgende institusjoner er med i partnerskapsgruppen:

  • NHO
  • Norsk-Tysk Handelskammer
  • Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo
  • Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved HF
  • Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved UiO
  • Utdanningsetaten i Oslo kommune
  • Tysklands ambassade
  • Goethe Institut
  • Den tyske-norske skolen i Oslo
  • DAAD-lektoren ved universitetet i Bergen
  • Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen
  • Tysk-norsk selskap
  • Tyskforum - Norsk tysklærerforening
Av Ellen Evju Jahr
Publisert 23. mai 2019 12:30