Min kollega: Ellen Rees

– En kjær kollega som alltid stiller opp, skriver Ståle Dingstad om Ellen Rees.

Ellen Rees (foto: Alf Øksdal)

Ellen Rees er fakultetets forskningsdekan. Før hun takket ja til den jobben, var hun kollegaen vår på ILN og professor i nordisk litteratur ved Senter for Ibsen-studier. Det er hun fremdeles, heldigvis. Men vi ser mindre til henne nå. Opptatt som hun er av viktigere ting. Slik ledere gjerne er. Opptatt av ledelse. Forskningsledelse. Robuste miljøer. Forskerutdanning. Strategiske planer. Ekstern finansiering. Forskningsetikk. Suksesskriterier.

Jobben som forskningsdekan legger beslag på nær sagt all tid og alle krefter. Og likevel påtar Ellen seg en hel del oppgaver som særlig angår oss. Som å bidra i arbeidet med nyansettelser av fremtidige kolleger. Som å være en pådriver i søknadsprosesser om ekstern finansiering. Som å påta seg redaktøransvaret for våre to fremste tidsskrifter, Ibsen Studies og Edda.

Det er i grunnen slik vi kjenner henne, en kjær kollega som alltid stiller opp. For hun er blant dem som sier ja. Helt siden hun kom til instituttet og ble ansatt som post.doc. i 2009, har hun sagt ja til en rekke oppgaver med stort ansvar og mye arbeid. Kanskje blir hun litt flinkere til å si nei etter hvert. Det håper jeg, for hennes del.

Allsidig amerikaner

Som post.doc. skulle Ellen skrive bok om norsk hyttekultur, slik den hadde nedfelt seg i litteraturen. Det gjorde hun med stor entusiasme, adskillig kjærlighet og ikke lite tålmodighet. Det ble en fascinerende bok som altfor få har lest. Men Ellen ville ikke ha vært seg selv om hun hadde nøyd seg med å skrive den ene boka. Hun skrev derfor like godt en bok til, om Peer Gynt.

Som allsidig nordist, eller skandinavist som de ville sagt i USA, har Ellen undersøkt hva det vil si å være norsk i en rekke sammenhenger. Men selv er hun først og sist amerikaner. Det kan ingen høre lenger, så lenge hun snakker norsk. Skal hun snakke engelsk derimot, så legger hun bredsida til. Men hun skriver nynorsk, leser fransk og snakker svensk når anledningen byr seg.

En av Ellens favoritter, som både har parodiert norsk hyttekultur i sine kriminalromaner og dessuten laget sin egen versjon av Peer Gynt forklart for barn, oppsummerer det slik: Det viktigste er ikke å være seg selv, for tenk om man er en kødd. Det viktigste er å være snill!

Av Ståle Dingstad
Publisert 28. sep. 2015 15:54 - Sist endret 28. sep. 2015 15:55