Min kollega: Terje Spurkland

– De første par årene jeg jobbet på ILN var jeg egentlig litt redd ham, skriver Gunnhild Ulfsrud om sin kollega, Terje Spurkland.

Terje Spurkland

Han passerte døra mi daglig på vei til, den gang studiekonsulent for Middelalderstudier, Kirsti Hyldmo. Når han stoppet med et ekstra smell i treskoa utenfor døra hennes, takket jeg himmelen for det mer stillferdige ganglaget til litteraturfolket.

Jeg snakker om Terje Spurkland. To meter mann i tresko, en mann for sin stein og sin uendelige kunnskap om runer. Alle som har vært på ILN i mer enn én uke kjenner klangen av treverket i gulvet når han entrer korridorene. Gummien som skulle dempe for lyden er for lengst slitt vekk etter 50 års tråkk i akademia. Når jeg selv ble studiekonsulent for middelalderstudier høsten 2014 var jeg skeptisk.

For en mann! For en fryd det ble!

Fra en studiekonsulents synspunkt viser det seg at han er en drøm å jobbe sammen med. Dette er en mann som har fullstendig oversikt over alt han gjør. Han følger opp sin studiekonsulent daglig så ingenting blir glemt. Han holder rede på sine studenter og kollegaer i inn- og utland, og leverer det han skal. Alt, alltid til rett tid.

Han er vennlig streng, klok, morsom og sjarmerende frekk. Og veldig snill.

Han tar seg tid til å spørre hvordan du har det, og gjør du noe bra får du vite om det. Du skjønner at du får høre det i motsatt fall også.

Han er blant de første vi i studieadministrasjonen tenker på når vi vil lokke til oss, eller ønske nye studenter velkommen, for dette er en mann du vil høre på. 

Når han «trua» med å gå av fra våren 2016 måtte jeg selv gå på en forelesning i runologi før det var for seint. Rommet i PAM var fullt av ivrige studenter, fra alle verdenshjørner, som ville lære fra ham det som er skrevet i stein. Heldigvis fortsetter han en stund til.

"OPP ALLE JORDENS BUNDNE TRÆLLER" blinker det i eposten min, og i telefonen runger Internasjonalen. Da vet jeg at klokka er fire på fredag. Det er bare å komme seg ned i 3. etasje for en dram, hos denne samlende mann, sammen med resten av dette utrolige hyggelige fagmiljøet.

Kjære Terje, takk for at du inviterer meg med, jeg er ikke redd deg mer, og det er bare glede når jeg hører skoa dine.

Av Gunnhild Ulfsrud
Publisert 6. nov. 2015 14:36 - Sist endret 9. nov. 2015 15:09