English version of this page

Livsvitenskap og konvergensmiljøer

UiO:Livsvitenskap har vært på informasjonsmøter hos alle enhetene ved fakultetet. Ved IMB fant møtet sted på torsdag den 26. mai. Direktør Finn-Erik Johansen fortalte om planene for konvergensmiljøer.

Jan Bjaalie og Finn-Erik Johansen foran tavle.

Instituttleder ved IMB Jan Bjaalie og direktør ved UiO:Livsvitenskap Finn-Erik Johansen. Foto: UiO

Instituttleder Jan Bjaalie ønsket UiO:Livsvitenskap og direktør Finn-Erik Johansen velkommen til IMB og Domus Medica. Omkring 20 personer hadde møtt opp for å få oversikt over hva UiO:Livsvitenskap kunne tilby, og få en forklaring på hva et konvergensmiljø er tenkt å være.

Hva er konvergensmiljøer?

UiO:Livsvitenskap er åpne for alle som kommer med interessante prosjekter, uavhengig av fagbakgrunn og ønsker seg et bredt spekter av søknader.

"Konvergens i forskning og utdanning innebærer grensesprengende integrasjon gjennom utstrakt samarbeid mellom forskere fra ulike disipliner, med det formål å skape nye kunnskapsområder, anvendelser og muligheter."

Johansen understreket at det er viktig at satsingen ikke skal dele opp utfordringene i mindre stykker og se på dem hver for seg, men at den sørger for økt samhandling mellom ulike miljøer. Og sier at; 

 - "Vi skal skape arenaer hvor ulike forskningsmiljøene kan møtes, men som også kan åpne for møter med eksterne aktører som for eksempel partnere i næringslivet."

"We have found the secret of life"

Finn-Erik Johansen siterte Sir Francis Cricks kommentar til betydningen av hans oppdagelse av DNA for å innlede forklaringen av hva livsvitenskap er.

Han gjorde et poeng ut av at medisin utgjør selve kjernen i livsvitenskapen, og at dette også kommer tydelig frem i UiOs definisjon av livsvitenskap. UiO har valgt å definere livsvitenskap som livsvitenskap som å omfatte:

[ ... ] alle disipliner innen vitenskapene som studerer oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. Medisin og biologi utgjør kjernen, støttet av kjemi, fysikk og matematiske fag. Livsvitenskap favner også samfunnsvitenskap og humaniora når disse undersøker sammenhenger mellom adferd eller bevissthet og det biologiske grunnlaget, eller analyserer utfordringer som oppstår i møtet mellom anvendelse av livsvitenskap og samfunnets verdier og prioriteringer.

Hvilken støtte vil miljøene få?

Det vil være snakk om å støtte tre til fire stipendiat- eller post.doc-stillinger og en del til drift, men miljøene som søker må også stille med egenfinansiering fra sine enheter. Perioden det gis støtte for er ikke avklart, men med tanke på hvilken type stillinger som skal støttes er det trolig snakk om omkring fem år, presisererte Johansen i spørsmålsrunden etter presentasjonen.

På spørsmål om hva egenfinansieringen vil innebære svarte Johansen at;

 - "I MedNat-miljøene er det større rom for egenfinansiering enn i HumSam-miljøene, så vi må tilpasse oss. Vi ønsker kontinuitet og vil derfor forplikte grunnenhetene til noe egenbidrag."

Johansen gjorde også et poeng av at mange i dag tenker på en bygning som ennå ikke er bygget når de hører ordet livsvitenskap, og at selv om han ønsker at de fleste etterhvert tenker på forskningen så er det viktig å huske hvilken ressurs denne byggningen etterhvert vil bli for dette fagområdet. I tillegg til institutene som skal flytte inn en gang etter 2022 så vil det også være rom for midlertidige kontorer for de miljøene som blir plukket ut til å være konvergensmiljøer.

Veien videre

I løpet av høsten 2016 vil det bli invitert til en eller flere workshops og samlinger for de som er interessert. Detaljene i hvordan dette skal organiseres er ikke klart ennå, men vil bli klart i løpet av sommeren 2016. Innen våren 2017 vil det komme utlysning med klarere krav til innholdet som må være med i en søknad. Målet er at de første miljøene kan få oppstart høsten 2017.

Tidslinje for tildeling av konvergensmiljøer

Av Kyrre Vigestad
Publisert 13. juni 2016 14:16 - Sist endret 19. mars 2019 07:27