Forskning ved Helsam – forventninger og muligheter

Da Helsam ble en realitet i 2010 ble det tydelig uttrykt at denne samlingen av ulike fagmiljøer hadde et stort potensial til å bli en sterk faglig aktør innen medisinsk og helsevitenskapelig forskning og utdanning. Dersom vi er enige i at potensialet er stort, må vi videre spørre om vi er på rett vei for å oppfylle dette. Jeg vil denne gangen se på forskningen, og senere komme tilbake til utdanningen.

Det unike ved Helsam

Hva er Helsams potensial? Og er dette potensialet bedre enn "andre vi liker å sammenligne oss med"?

Det er særlig to forhold som gjør Helsam unik i norsk målestokk, og jeg tror dette også gjelder om vi ser det i en skandinavisk sammenheng. For det første har Helsam en bredde i sin fagportefølje som spenner svært bredt og kompletterer fakultetets øvrige fagmiljøer. Her kan nevnes forskningstemaer som eldreomsorg, global helse, legemiddelforskrivning, sosial ulikhet, helseøkonomi, kunnskapstranslasjon, kroniske sykdommer, etikk i helsetjenesten og en rekke andre temaer. Dessuten er forskningen ved Helsam forankret i forskningstradisjoner, teorier og metoder fra hele vitenskapsfeltet. Styrken i dette er at vi har kjernepersonell som har tung og grunnleggende skolering i ulike disipliner og forskningstradisjoner, samtidig som mange har klinisk utdanning og til dels lang klinisk erfaring.

Det andre fortrinn Helsam har, er tyngden og størrelsen vår. Dette gjelder ikke bare samlet, men at våre forskningsområder drives av større grupper, selv om alle ikke kaller seg forskningsgrupper i dag. En slik organisering sees i dag på som helt essensielt for å kunne utføre god forskning. Og innenfor Helsams forskningsområder, som i stor grad handler om sammenhenger mellom en rekke forhold, er det av særlig stor betydning.

Det er nettopp i kombinasjonen av et stort spekter av forskningsområder og størrelse på forskningsgruppene, at Helsam skiller seg fra "de andre". Dette gir oss en unik posisjon i forhold til å utvikle gode og innovative prosjekter basert på tverrfaglighet, som i dag etterspørres i økende grad i nesten alle utlysninger av forskningsmidler.

Utnyttes potensialet?

Så langt ser det for meg ut til at sammenslåingen har ført til nye samarbeidskonstellasjoner på tvers av avdelingene og forskningsgruppene. Eksempler her er CHARM, oppbygningen av forskningsinfrastruktur som eColab og to søknader om Jebsen-sentre.

Men vi kan bli enda bedre. Og hvordan får vi det til? På Helsam-seminaret i november ble det presentert forskning fra avdelingene omkring et felles overordnet tema (normalt/patologisk). Diskusjonene viste at det var interesse for å diskutere hvordan ulike forståelser og tilnærminger kan kombineres på nye måter. Jeg håper noen av disse ideene er fulgt opp, men jeg er redd for at de drukner når hverdagen tar oss og vi går tilbake til "der vi er".

Vi har flere andre eksempler på områder og temaer som det er interesse for å utvikle noe på, men det synes å strande på gjennomføringen vår.  For å komme videre på å løfte denne typen prosjekter, trenger vi derfor noen insitamenter. Her vil jeg appellere til hver enkelt som ønsker å dra i gang noe, og komme med forslag til hva som skal til. Skriv gjerne forslag i kommentarfelt nedenfor.

Prosjektutvikling – nye programmer i NFR

NFRs nye helseforskningsprogrammer er under utrulling, og disse vil kreve litt nye måter å tenke på for utvikling av forskningsprosjektene. For det første vil nytte-perspektivet bli tillagt større vekt. Planer for at kunnskapen tas i bruk, vil også være viktig. Dessuten vil det kreves brukermedvirkning i prosjektutvikling og -gjennomføring, der det er relevant. I kommende søknader må avvik fra slik medvirkning begrunnes særskilt.

Selv om støtteformene sannsynligvis vil være mangfoldige, forventer vi at programplanene og utlysningene vil kreve nokså bred tilnærming. Her vil Helsams bredde og særegne muligheter gi oss et fortrinn. Hvis vi utnytter denne muligheten og begynner å posisjonere oss allerede nå, tror jeg vi skulle ha gode muligheter for kunne få en god andel av midlene som blir utlyst.

Instituttet har bygget opp en administrativ kompetanse innenfor forskningsstøtte, som kan bistå med oppfølging av kvalitetssystemet for forskning og gi støtte i søknadsfasen. Jeg oppfordrer dere til å kontakte en av de aktuelle personene i god tid før søknadsfrister for å avtale. For øvrig minnes det om rutiner og retningslinjer for eksterne prosjekter.

Av Nina K. Vøllestad
Publisert 8. apr. 2015 12:56 - Sist endret 10. des. 2018 08:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere