H.M. Kongens gullmedalje til statsviter Solveig Hillesund

- Dette er en  veldig hyggelig overraskelse  og en fantastisk anerkjennelse, sier statsviter Solveig Hillesund, som får H.M. Kongens gullmedalje for sin Ph.D avhandling «Choosing Targets and Tactics: How Horizontal Inequality Spurs Conflict», som hun forsvarte i juni i fjor

Bildet kan inneholde: person, hår, ansikt, øyenbryn, panne.

Anerkjennelse til Solveig Hillesund for forskning på at etniske konflikter ikke trenger å føre til vold.(Foto: UiO) 

 - Dette var en veldig hyggelig overraskelse  og en fantastisk anerkjennelse, sier statsviter Solveig Hillesund, som får H.M. Kongens gullmedalje som for sin Ph.D avhandling «Choosing Targets and Tactics: How Horizontal Inequality Spurs Conflict», som hun forsvarte i juni i fjor.

I avhandlingen utfordrer Solveig Hillesund den etablerte forestillingen om at konflikter som springer ut av sosioøkonomisk og politisk ulikhet mellom etniske grupper nesten alltid utkjempes med vold.  Tvert imot viser hun at etniske konflikter ikke trenger å føre til vold.

Godt å bli lagt merke til

- Jeg er glad for å få en slik anerkjennelse etter å ha arbeidet intenst med avhandlingen I fire år. Det er godt at arbeidet mitt også legges merke til utenfor fagkretsen, sier hun. Hillesund ønsker også å takke sine veiledere Scott Gates, professor ved Institutt for statsvitenskap og Håvard M. Nygård som er seniorforsker ved PRIO:

 - Det var fint å ha dem til å lose meg gjennom hele arbeidet med avhandlingen, sier hun.

Hillesund er for tiden i foreldrepermisjon fra jobb i NIFU. Hun sier at medaljen inspirerer til videre forskning.

 - Jeg kunne tenke meg å dypdykke videre i noen av problemstillingene fra avhandlingen om mekanismene som ligger bak ulikhet og ulike grader av konflikt – og også å se nærmere på konfliktforskning generelt, sier hun.

Les mer om avhandlingen: Etniske konflikter trenger ikke å føre til vold

Solveig Hillesund utfordrer, i sin doktorgradsavhandling, den etablerte forestillingen om at konflikter som springer ut av sosioøkonomisk og politisk ulikhet mellom etniske grupper nesten alltid utkjempes med vold.

Eksisterende forskning har for det meste argumentert for at ikke-voldelige strategier ikke benyttes av slike grupper, da de krever en type allianser på tvers av samfunnslag og -grupper som etnisk ulikhet gir dårlig grunnlag for å bygge.

I kontrast til dette viser Hillesund at enkelte politisk marginaliserte grupper har større sannsynlighet for å velge ikke-voldelige metoder enn vold for å protestere og kjempe for endring.

Dette gjelder etniske grupper som er sosioøkonomisk godt stilt. Funnet stammer fra en analyse av 267 etniske grupper over hele verden i perioden 1986 til 2006, som også viser at grupper som er både politisk og økonomisk marginaliserte er tilbøyelige til å ty til vold som eskalerer til borgerkrig.

Denne forskjellen i strategi kan henge sammen med forskjeller i økonomisk innflytelse. Grupper som er politisk marginaliserte men sosioøkonomisk godt stilt er viktigere for sine lands økonomi enn økonomisk marginaliserte grupper. Dette kan de utnytter i ikke-voldelige protestbevegelser, for eksempel ved å velge streik som pressmiddel.

Etniske grupper som er økonomisk marginaliserte, men ikke mangler politisk makt, er også tilbøyelige til å ty til vold, men Hillesunds statistiske analyse av 155 etniske grupper i Afrika fra 1991 til 2009 tyder på at denne volden er av en mindre organisert karakter, og ofte rettet mot andre etniske grupper heller enn mot statsapparatet.

En mulig forklaring er at gruppenes ledere mangler insentiver til å utfordre det statsapparatet de selv er en del av, men ser gjennom fingrene med at enkelte medlemmer søker lokal omfordeling ved å angripe nabogrupper, for eksempel for å stjele kveg.

Hillesunds avhandling peker i retning av en politikk som prioriterer å heve levestandarden til etniske grupper som er både sosioøkonomisk og politisk marginaliserte, ettersom disse har størst sannsynlighet for å ende i borgerkrig. Deretter følger grupper som er økonomisk marginaliserte, men ikke mangler politisk makt. Politisk inkludering kan også være en viktig målsetting. Den bør imidlertid begrunnes med andre hensyn enn å redusere etnisk vold, som menneskerettigheter, og kombineres med tiltak for å bedre marginaliserte gruppers sosioøkonomiske posisjon.

Fire UiO-vinnere

Det var Universitetsstyret som onsdag 24. juni vedtok at Ph.D Solveig Hillesund fra SV-fakultetet, Ph.D. Banafsheh Ranji fra HF-fakultetet, Ph.D. Carl Andreas Lindstrøm fra MN-fakultetet  og Ph.D. Jon Magnus Haga fra  MED-fakultetet alle tildeles H.M. Kongens gullmedalje for avhandlingene sine.

 Tildelingene vil skje på Universitetets årsfest 2. september

Publisert 24. juni 2020 15:14 - Sist endret 23. sep. 2020 14:46