Samfunnsfagene viktige for innovasjon

- Innovasjon må kobles til store samfunnsutfordringer som vi i fellesskap er nødt til å finne løsninger på. Innovasjonsfeltet har tradisjonelt vært knyttet til utvikling av nye produkter, sier TIK-professor Taran Thune, som innledet på UiOs Innovasjonskonferanse tidlig i januar.

Professor Taran Thune på Innovasjonskonferansen i diskusjon i en pause

Engasjement for innovasjon: Taran Thune i tverrfaglig diskusjon på UiOs Innnovasjonskonferanse i januar.(Foto:Gro Lien Garbo/UiO) 

Tverrfaglighet preget "Innovasjonskonferansen 2020: Sosial innovasjons- fra idé til samfunnsnytt, der Taran Thune, professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur – TIK både innledet og satt i paneldiskusjonen som oppsummerte konferansen. Hun forteller at det innen innovasjonsfeltet og innovasjonspolitikken i økende grad er en dreining fra å fokusere på innovasjon som et mål i seg selv - til å tenke på innovasjon som et middel for å nå større mål.

Må se på systemet rundt teknologien

- For å løse store samfunnsutfordringer er det ikke tilstrekkelig å investere i utvikling av ny teknologi. Det er en vanlig tilnærming, som vi kan kalle «teknologioptimisme», å tenke at vi må finne nye teknologiske løsninger for å imøtekomme store samfunnsutfordringer, slik som klimautfordringer eller antibiotika-resistens, sier Thune og fortsetter:

-  Selv om det selvsagt er viktig å investere i å utvikle ny teknologi, vet vi også at mange nye teknologiske løsninger på slike problemer allerede finnes, men at de ikke brukes. For å løse utfordringer av denne typen må man se på systemet rundt teknologiene, og de mange samfunnsmessige faktorene som påvirker bruk eller manglende bruk av ny teknologi.

Det å forstå samfunnet rundt både problemene og løsningene er noe som samfunnsvitere og humanister er gode på, og denne kompetansen mener jeg blir enda viktigere i årene som kommer.  Dette perspektivet bør komme tydeligere fram i offentlig debatt.

- Det har tidligere vært et nokså ensidig fokus på teknologi og innovasjon. Du er opptatt av holdninger, rutiner og systemer. Hvorfor?

- Det er veldig mange ikke-teknologiske elementer som påvirker hvorfor vi gjør som vi gjør, for eksempel hvorfor vi kjører personbiler når vi skal forflytte oss fra A til B. Det kan godt finnes gode alternativer tilgjengelig som kan løse våre transportbehov, og hvis vi vil tilrettelegge for at nye løsninger vinner frem må vi forstå alle de rutinene, vanene og forventningene som rammer inn våre daglige handlinger. For å lykkes med ny teknologi må man bygge et system, og ikke kun en løsning.  

Utdanning viktig for innovasjon

- Du snakket på Innovasjonskonferanszen om å koble  innovasjon og utdanning. Hvorfor? 

- Vi har forsket på samspillet mellom ulike oppgaver som vitenskapelig ansatte har, og i hvilken grad oppgaver knyttet til forskning, utdanning og innovasjon er kompatible eller ikke.

Våre studier viser en interessant sammenheng mellom innovasjonsaktivitet og undervisnings/utdanningsoppgaver, som faktisk er sterkere enn sammenhengen mellom forskning og innovasjon, når vi ser hele populasjonen av universitetsprofessorer under ett.

Vi jobber derfor nå videre med å forstå koblingen mellom utdanning og innovasjon på universitetene, og vil komme ut med flere data om dette snart.

- Innovasjon Norges leder snakket på Innovasjonskonferansen om å belønne dissonans og kaos. Er det noe vi har tradisjon for/ får til på UiO?

- Nei, det vil jeg ikke si. Universitetene er jo en samfunnsarena hvor dissonans – i ordets positive eller konstruktive betydning – skal få lov til å leve. Møteplassen og brytningen mellom ulike perspektiver, faglige synspunkter og oppfatninger er viktig for innovasjon og nyskaping, og universitetet er en av veldig få samfunnsarenaer hvor slike møter kan skje.

Jeg mener personlig at det burde være flere tverrfaglige møteplasser på UiO og litt mer «kreativt kaos».

Mye på universitetet er jo orientert mot disiplin, og jeg synes ikke UiO har fått til en optimal balanse mellom tradisjon og fornyelse, det disiplinerte og det tverrfaglige.   

- På Ikonferansen sa du at det ikke er mangelfull kontakt mellom akademia og næringslivet, som er problemet, men hvordan denne kontakten utnyttes.  Hva skal til for å utnytte denne kontakten bedre?

- Vi har mye data om kontakt mellom forskere og næringslivet i Norge. Det er ingen stor mangel på kontaktflater i de fleste fag. Vi må også huske på at i tillegg til universitetene har vi en stor instituttsektor som leverer kunnskap og forskning til privat og offentlig sektor. Men som det ble diskutert på konferansen: At det er mye kontakt mellom forskere og brukere betyr ikke at kunnskapen blir brukt i stor grad. I OSIRIS-senteret (red.anm. Oslo Institute for research on the impact of sciene, der TIK er vertskap) jobber vi med å forstå systematisk bruk av forskning i privat og offentlig sektor.

Det er indikasjoner på at forskningsbasert kunnskap brukes i mindre grad eller på mindre systematiske måter enn det vi kanskje ser for oss.


Les også:

Uniforum: Innovasjon Noreg-direktør: – Forsking og innovasjon er ikkje tvillingar

forkning.no: Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest

Av Gro Lien Garbo
Publisert 30. jan. 2020 14:03 - Sist endret 30. jan. 2020 14:04