Koronaforskning om hvordan vi har det

Psykologisk institutt har hatt fire spørreundersøkelser om folks nye vaner  i forbindelse med Koronapandemien. Over 20.000 personer er nådd via sosiale medier. 

Illustrasjon av personer av en gruppe personer med munnbind

Munnbind: Hvem skulle trodd at mange nordmenn ville gå rundt med munnbind for å beskytte seg mot smitte? (Foto: Colourbox.com)

Covid-19 viruset eller Koronaepidemien preger oss alle - enten vi er direkte berørt eller ikke. Hva gjør det med oss som enkeltindivider og som folk? Og hvordan påvirker pandemiene personer i ulike aldersgrupper? Flere forskningsprosjekter på Psykologisk institutt (PSI) borrer i disse problemstillingene.  Her følger en oversikt over fire av dem.

Hverdagen med korona for ungdom

Førsteamanuensis Mona Bekkhus ved PSI er prosjektleder for spørreundersøkelsen "Om Konsekvenser av sosial distanse studien". Målet for studien er å få en bedre forståelse av hverdagen blant ungdom i tiden under koronaepidemien.

Mange ungdommer har stort behov for sosial kontakt med jevnaldrende i denne delen av livet, og det kan oppleves ensomt når skolene og andre sosiale aktiviteter stenges brått, forteller Bekkhus.

Prosjektet deres er annonsert via Facebook og Psykologisk institutts

Ung kvinne med lyst rødlig hår
Mona Bekkhus, førsteamanuensis ved PSI leder studien om ungdom under covid-19 perioden. (Foto: privat)

hjemmesider. Det har vært stor interesse for prosjektet, som ble formidlet til alle rektorer på videregående skoler i fylkene Vestfold og Telemark, og som også fikk  drahjelp i lokalavisen.

- Vi spør ungdommene om deres hverdag, om ensomhet og om vennskap og psykisk helse, og vi følger dem opp en gang i uken over en fire-ukers periode.

Studien løper fortsatt, og til nå har vi mottatt rundt 900 svar, sier Bekkhus.

Kolleger både nasjonalt og internasjonalt har kontaktet prosjektgruppen for å samarbeide rundt felles tematikk for å sammenlikne både mellom aldersgrupper og mellom land.

Forskningsgruppen gjennomfører også delstudien blant ungdom som tidligere har deltatt i "Vennskapsstudien" på Hadeland.

Språkutvikling for små barn

Mann med kort hår - svarthvitt bilde
Professor Julien Mayer ser nærmere på barns språkutvikling under koronatiden. (Foto: privat).

Dr. Natalia Kartushina og professor Julien Mayor har lansert en internasjonal studie der de vil se på konsekvensene av hjemmeskole i en periode der barn lærer å snakke.

I et forsøk på å stoppe pandemien Covid-19 har skoler og barnehager blitt stengt på landsbasis i over 165 land,

sier professor Julien Mayor ved PSI.

Målgruppen for spørreundersøkelsen er foreldre til barn mellom 8 og 36 måneder. Foreldrene har blitt rekruttert via sosiale medier som Facebook og deltakerdatabaser.

 

 

- Vi har sett på aktiviteter og interaksjoner som foreldrene har hatt med barna sine, for å kunne kartlegge foreldrenes rolle i tidlig vokabularutvikling, sier Mayor.

Foreldrene fyller ut flere spørreskjema. Det første spørreskjemaet ble fylt ut rett etter nedstengningen av barnehager, og det andre ble fylt ut når barnehagene ble åpnet igjen.

Bildet kan inneholde: halskjede, hår, ansikt, panne, hake.
Dr. Natalia Kartushina er en av to prosjektledere som ser på barns utvikling ved PSI. (Foto: privat)

Foreldrene har fått spørsmål om hvor ofte de har lest bøker, samspillet mellom foreldrene og barnet, eksponering for TV, skjermer med mer,

sier Mayor. Datainnsamlingen har pågått på 25 steder, og spenner over 14 land: 

Norge, USA, Tyrkia, Israel, Bulgaria, Polen, Nederland, Storbritannia, Spania, Canada, Sveits, Tyskland, Frankrike og Saudi-Arabia. 

I Norge var det over 800 foreldre som svarte på det første spørreskjemaet i studien.

"Språkanskaffelse i tiden med Covid-19 - en flersidig og flerspråklig studie"  er tilknyttet BabyLing, PSI - UiO

 

Psykisk helse i en isolasjonstid

Førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson ved PSI og seniorforsker ved Modum Bad er prosjektleder for spørreundersøkelsen  The Norwegian COVID-19, Mental Health and Adherence Project” (Effekten av distanseringstiltak, isolasjon og karantene knyttet til Koronaviruset på psykisk helse) sammen med DK-stipendiat Omid Ebrahimi og Professor Asle Hoffart

- Med studien ønsker vi å få en bedre forståelse av psykisk helse under Covid-19 pandemien, og hvordan psykisk helse henger sammen med etterlevelse av myndighetens anbefalinger.

Vi vet fra tidligere studier at mental helse påvirkes under krisetilstander, og det er sannsynlig at isolasjonsperioden hos noen kan føre til økt grubling og bekymring som igjen kan føre til økt angst og depresjon, sier Johnson.

Videre er de opptatt av i hvilken grad helsepersonell får symptomer på traumer under og etter pandemien og om det er forskjell på de som arbeider direkte og indirekte med COVID-19 problematikk.

I tillegg vet vi at ensomhet er noe som kan forsterkes under kriser, og vi

Smilende mann med lyst hår
Førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson vil følge opp deltakerne i spørreundersøkelsen over tid. (Foto: privat)

ønsker å undersøke om det er noe som påvirker den psykisk helse, sier Johnson.

Prosjektet deres ble annonsert via Facebook og Psykologisk institutts hjemmesider samt via helsevesenet og andre aktører og de fikk til sammen 10 000 respondenter. Det sammenfalt også med en oppmykning av tiltakene i samfunnet.

- Vi skal følge deltakerne opp ved to måletidspunkter for å kunne følge utviklingen over tid og vi er i gang med å analysere data, sier Johnson.

Flere kollegaer nasjonalt og internasjonalt har kontaktet prosjektgruppen for å samarbeide rundt felles tematikk.

Folks holdninger og handlinger 

Ph.d.-kandidat Janis Heinrich Zickfeld er godt fornøyd med oppslutningen om PSIs første spørreundersøkelse om virkningene av covid-19. Datainnsamlingen startet torsdag 12. mars og ble avsluttet 26. mars.

Mann med rødlig hår og skjegg
Ph.d.-kandidat Janis Heinrich Zickfeld skriver om de norske resultatene av spørreundersøkelsen i  den internasjonale rapporten om folks holdninger til covid-19. (Foto:UiO) 

Spørreundersøkelsen "Folks holdninger og handlinger i forbindelse med koronaviruset COVID-19." (Predictors of Health-Protective Behavior and Changes Over Time During the Outbreak of the COVID-19 Pandemic in Norway) er en del av en større internasjonal undersøkelse.

- Koronavirusutbruddet ble møtt med en kombinasjon av obligatoriske endringer (stenging av offentlige institusjoner) og anbefalte endringer (hygieneatferd, fysisk distansering). Helsemyndighetene understreket at helsebeskyttende atferd som økt hygiene og fysisk distanse ville være med på å bremse spredningen av infeksjoner og flate ut smittekurven, sier Zickfeld.

På bakgrunn av tidligere studier under utbrudd av pandemier, undersøkte de psykologiske og demografiske faktorer som forutsatte at befolkning engasjerte seg i i helsebeskyttende atferd og endringer i slik atferd, holdninger og følelser over tid.

Forskerne rekrutterte et ikke-representativt utvalg av nordmenn (n = 8676) i løpet av en 15-dagers periode i begynnelsen av COVID-19-utbruddet i Norge.

Forskerne konkluderer med at engasjement i helsebeskyttende atferd kan knyttes til:

  • Spesifikke demografiske egenskaper
  • Økt medieeksponering
  • Oppfatning av tiltak som effektive
  • Oppfatning av utbruddet som alvorlig

Forskerne ved PSI kom også fram til at folk ble mer opptatt av å holde avstand ettersom tiden gikk. Samtidig avtok bekymring og frykt for covid-19 virus.

Disse og flere funn er ment å gi et grunnlag for fremtidig helsekommunikasjon.

Av Eyrun Thune
Publisert 30. apr. 2020 06:17 - Sist endret 7. mai 2020 10:08