På besøk på hjemmekontoret

Mange jobber konsentrert og fint uten barn i huset, mens andre må omfavne det å ha barn hjemme samtidig som de skal få unna arbeidsoppgaver. Her ved: Aashild Ramberg. Les hvordan fem SV-ansatte har det på sitt hjemmekontor i disse koronatider.

Det er travelt i de tusen hjem og stille på Blindern. SV-nytt tar tempen på noen av våre kollegaer på hjemmekontoret. Vi spør blant annet: Hvordan har du det? Husker du å spise lunsj? Hva med trening i arbeidstiden? 

Aashild Ramberg

Rådgiver, innkjøper med ansvar for anskaffelser ved alle enheter, lederstøtte fakultetsadministrasjonen. Hjemmekontor på Høybråten.

- Jeg sitter på kjøkkenet og jobber. Her er jeg nærme kaffemaskinen og sjokoladekaken som

Kvinne med briller og mørkt hår. Smilende.
Kjøkkenet er blitt et koselig hjemmekontor for Aashild Ramberg. (Foto: Privat)

9. klassingen har laget i mat- og helsetimen! Våre to ungdommer er nokså selvgående og jeg

får jobbet som jeg ønsker på dagtid. 

De første dagene gikk med til oppfølging og kanselleringer av bestillinger. Nye innkjøpsbehov

er i hovedsak tjenester. Jeg har en låne-laptop, men det er fysisk utfordrende å jobbe på den på grunn av lite tastatur og skjerm  Men ære være IT-seksjonen som klarte å ordne hjemmekontorløsninger til alle - stor takk til dem!

Jeg bruker min private mobil til samtaler med kolleger for rask oppklaring av saker. For med folks ulike hjemmesituasjoner er det fullt forståelig at det kan ta lengre tid å få svar på mailer.

Som innkjøper jobber jeg papirløst og heldigitalt. Det er derfor ingen endringer i arbeidsoppgaver eller måter å jobbe på for meg. 

Som i starten på en ferie, trenger en tid til å justere tempoet. Jeg har over lengre tid måttet holde et høyt tempo i jobben, noe som gikk på tålmodigheten, humøret og helsa løs. Det har vært positivt å senke tempoet  både på jobb og i privatlivet. Det håper jeg å ta med meg videre når denne perioden er over.

Mange personer på pc-skjerm, zoom møte
Mye Zoom-ing: Geir Yggeseth øverst til venstre i skjermbildet. Sammen med ca. 15 kollegaer ved IT- tjenesten deltar han på det daglige morgenmøtet på Zoom. Henrik Klev sees i det store bildet. (Foto: Geir Yggeseth, UiO)

Geir Yggeseth

Overingeniør og ansvarlig for innkjøp og drift av Apple produkter, iOS, Unix, infrastruktur mm. ved fakultetsadministrasjonen. Hjemmekontor i Gamlebyen.

- Vi har startet med morgenmøte på Zoom kl. 9.00 hver dag. Der går vi igjennom saker i RT og andre utfordringer vi har i disse tider. Deretter løser vi saker, svarer på mail og telefoner. USIT har også holdt en del fellesmøter på slutten av dagen, der vi har vært samlet i zoom (cyberspace) med over 200 ansatte samtidig. 

Jeg merker at dagen fort kan bli smørt utover, der man på dagtid løser hastesaker, og på kvelden løser ting som ikke brenner. Det er nå utfordringer med bestilling av utstyr og it-drift som trenger «håndspåleggelse». Men jeg må si at UiO var fort oppe å stå, etter stenging. Både når det gjelder Zoom møter, Teams og Remote Desktop for å nevne noen områder. 

For å ha litt humor i disse koronatider, merker jeg at jeg nå kommer tidsnok til alle morgenmøtene. Jeg kan vel ikke skylde på t-banen eller været.

Personlig har jeg følt et sterkt samhold blant kollegaene, der vi alle prøver å holde hjulene i gang for å støtte forskning, undervisning og formidling. Konkret på IT-siden så har vi klart å få en del ansatte på beina når det gjelder å få til ett fungerende hjemmekontor. Samt god veiledning av studenter som har tekniske utfordringer av ymse slag.

Henrik Klev

Avdelingsingeniør, fakultetsadministrasjonen. Hjemmekontor på Løren

- Jeg sover litt ekstra lenge, siden jeg slipper en halvtimes reisevei. Så lager jeg meg kaffe, svarer på e-postene som har kommet over kvelden og deltar på morgenmøtet kl. 9.00. Så svarer jeg på e-post og telefon videre utover dagen. I mellom slagene prøver jeg å bevege meg, ta litt hjemmetrening, lese nyheter og rydde litt. 

Det mest utfordrende ved hjemmekontor er å ikke kunne møte de som trenger hjelp fysisk, og det å måtte jobbe på en liten laptop, og ikke arbeidsstasjonen min.

Det er selvfølgelig også utfordrende å se de samme fire veggene, og ikke kunne drikke kaffe med kollegene på kontoret. 

Jeg tror jeg kunne gjort det meste av arbeidet mitt hjemmefra, men jeg tror ikke det er noe bra mentalt å sitte hjemme hele dagen. Det å ha et kontor å gå til med andre folk er viktig for sosial og mental helse.

Bjørn Lau

Instituttleder på Psykologisk institutt. Hjemmekontor i Drammen.

- Jeg starter arbeidsdagen tidlig, gjerne i syvtiden. Det å kunne ha huset for seg selv et par timer er deilig. Jeg bruker denne tiden til å lese og skrive på en bok som er under

Mann ved kontorpult, grått hår, smilende
Hektisk også hjemmefra: Hjemmekontor fungerer fint for instituttleder Bjørn Lau ved Psykologisk institutt, men han savner de uformelle samtalene på jobben. (Foto: Privat)

bearbeidelse. Deretter går dagen med til korrespondanse via e-mail, holde kontakt med ansatte gjennom Zoom, Teams og Slack, og selvsagt vanlig telefon.

Det blir mange digitale møter for tiden, og det viser seg å fungere veldig bra.

Som instituttleder kan en ikke planlegge dagen alt for detaljert på forhånd. Det er mye som skjer i løpet av en arbeidsdag og man må være forberedt på å løse det som dukker opp. Slik er det fortsatt. Dette kan til tider være hektisk, men det er noe jeg trives med i utgangspunktet.

Arbeidsdagen strekker seg gjerne til utover kvelden. Derfor opplever jeg det som viktig å ta pauser underveis. En god lunsj med sønnene mine som er hjemmestuderende, gjerne en spasertur på ettermiddagen og kanskje en treningsøkt hjemme på kvelden.

Selv om jeg er både fascinert av og glad i digitale kommunikasjonsløsninger, savner jeg å omgås alle de gode arbeidskollegaene mine på Psykologisk institutt. Til vanlig har jeg stor glede av de gode uformelle samtalene jeg har med studenter og ansatte i kantina, korridorene og der jeg ellers måtte møte folk.   

 

Marit Eldholm 

PLATO prosjektleder og EU-rådgiver, ARENA Senter for europaforskning. Hjemmekontor på Oppsal.  

- Mitt kontor er stort sett her foran en laptop på kjøkkenet. Foreløpig er dagene ganske ulike, men alle begynner med planlegging av dagens oppgaver og fordeling av roller i familien. Med skolebarn hjemme får jeg ikke jobbet mer enn ca. 60 prosent, selv om vi deler på å være lærervikar. Det blir derfor fort jobbing utover kvelden. Men jeg har en ambisjon om å bli flinkere til å skille tydelig mellom jobb, skolehjelp og fritid. 

smilende kvinne på kjøkkenet, lyst hår
Hjemmekontor på kjøkkenet for Marit Eldholm ved Arena: Hun deler tiden mellom å være lærervikar for sine to barn og jobb. (Foto: Privat)

Jeg føler meg privilegert som har en fast offentlig stilling og at alt jeg jobber med fint lar seg løse på epost, telefon eller videomøter.

For meg går utfordringene først og fremst på å kombinere hjemmekontor med hjemmeskole og å få til lengre perioder med arbeidsro.

Det innebærer overraskende mye oppfølging å ha barn i 2. og 5. klasse!

Ellers liker jeg å jobbe og strukturere tekster på papir, så en helt papirløs arbeidshverdag er også litt utfordrende. Men jeg satser på at jeg nå blir mer miljøvennlig også på lang sikt. 

Jeg har lært at når krisen plutselig rammer, er det viktig med gode beredskapsplaner og tilgang til gode digitale systemer. Jeg er imponert over USITs evne til å kaste seg rundt og tilrettelegge for nye, gode løsninger for ansatte.

Som alle andre fikk jeg uforutsette oppgaver som en følge av pandemien. Flere PhD-er i et EU-prosjekt jeg administrerer hadde akkurat begynt på et utenlandsopphold, og vi rådet dem til å dra hjem på kort varsel.

Det var interessant å se hvordan drastiske tiltak som stengte grenser bredte seg fra land til land i EU, men selv om det gikk i samme retning virket det vanskelig for den enkelte å ta inn over seg at dette kunne ramme en selv neste dag. 

Jeg har fått erfare at raske beslutninger kan være viktig, selv om man ikke har avklart de juridiske konsekvensene.

Man må finne fleksible og pragmatiske løsninger, og helse, sikkerhet og trygghet må komme først. Så har jeg også erfart at noen er mer opptatte av inngåtte avtaler enn å ivareta forskernes beste, noe som kan være krevende å håndtere i en så uforutsigbar situasjon. Krisen har også vist at det å definere "hjemland" ikke nødvendigvis er så enkelt for internasjonale, mobile forskere. Et prosjekt med så tungt fokus på mobilitet som PLATO blir jo ekstra hardt rammet av disse helt enestående tiltakene, så jeg er veldig glad for at vi nesten er i mål!

Av Eyrun Thune
Publisert 27. mars 2020 10:13 - Sist endret 27. mars 2020 10:44