Stor omstillingsevne på undervisningsfronten, men savner å møtes fysisk

Overgangen til digital undervisning på grunn av koronapandemien har gått overraskende bra, men erstatter ikke fysisk undervisning, mener de fleste undervisningslederne på SV- fakultetet. SV-nytt spør hvordan de har taklet omstillingen, hva de har lært – og hvordan de ser på høsten. 

Bildet kan inneholde: tekst, media, font, nettsted, teknologi.

Heller fysiske møter enn zooming: Selv om de fleste har klart overgangen til digital kontakt bra, overgår ingenting å møtes -  enten det gjelder undervisning  - eller disputasen til Artur Santoalha, som ble dekket av SV-nytt tidligere i vår.(Foto: Eyrun Thune, UiO)

ISV: Flinke til å hjelpe hverandre 

Bjørn Høyland er undervisningsleder på Institutt for statsvitenskap (ISV). Han synes de har taklet omstillingen til umiddelbar digital undervisning bra. 

- Vi har hatt gode kollegiale, digitale, møteplasser hvor vi har kunnet utveksle erfaringer og bygget en fellest forståelse for de utfordringene som vi sto ovenfor.

Mann med grått hår
Bjørn Høyland ved ISV, UiO. (Foto: UiO)

De vitenskapelige har vært flinke til å hjelpe hverandre og har lagt ned en stor innsats for at undervisningen skulle bli så god som overhodet mulig.Til høsten håper han å få til noe vanlig undervisning for så mange av studentene som mulig. 

- Vi legger inn ekstra innsats på innførings-emnene for førsteårs-studentene, gjennom organiserte kollokvie-grupper og innspilling av høy-kvalitets videoer som oppsummerer hovedpunktene i emnet.

Vi regner med å kunne bruke disse videoene i fremtidig undervisning også etter at pandemien er over. 

- Hva er det viktigste du har lært i denne tiden, på godt og på vondt?

-  At noen endringer skjer overraskende raskt og fort blir til vaner selv om de ikke er optimale. 

ISS: Imponert over stabens velvilje

Jemina Garcia-Godos, undervisningsleder i samfunnsgeografi og Torbjørn Skardhamar, undervisningsleder i sosiologi - ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, er begge imponert over stabens omstillingsevne og velvilje.

-  På ISS er det 25 emner som skal undervises høsten 2020, fordelt på to disiplinære og tre tverrfaglige programmer, både bachelor og master.

Mann uten hår
Torbjørn Skardhamar ved ISS, UiO. (Foto: UiO)
​​​​

 

Derfor var det ekstra viktig å ha god informasjon og en tydelig planleggingsprosess. Alle emneansvarlige på instituttet ble bedt om å melde inn digitale planer for sine respektive emner i ett nettskjema, da fikk vi god oversikt over løsninger og behovene ved høstens undervisning, forteller de.  

Til høsten er de opptatt av at alle studenter får ett fullverdig og godt undervisningstilbud. 

- Det innebærer at de skal føle seg trygge på kvaliteten av undervisningen vi tilbyr og at de er, selv i digital form, en del av et

Kvinner med mørkebrunt hår
Jemina Garcia-Godos ved ISS, UiO. (Foto: UiO)

godt fagmiljø. Det er også viktig å gi underviserne tilstrekkelig bistand til å legge til rette for digital undervisning, sier Garcia-Godos. 

-  Hva er det viktigste dere har lært i denne tiden, på godt og på vondt?

- På godt: At et godt arbeidsmiljø er det beste utgangspunkt man har i møte med store utfordringer, det kan ISS attestere for. Vi har lært mye om å ta i bruk nye digitale verktøy, derav vil noe bli brukt også når situasjonen normaliseres.

- På vondt: Savn av det faglige felleskapet. Det er noe som ikke kan erstattes av webinarer eller Zoom-møter. Læring er en sosial prosess. Det sosiale aspektet av undervisning og forskning kan ikke undervurderes. Direkte kontakt med studentene i undervisningssituasjonen er vanskelig å erstatte fullgodt med digitale løsninger. 

SAI: Det digitale tilpasses læringsmålene

Jon Henrik Ziegler Remme er undervisningsleder ved Sosialantropologisk institutt(SAI). Han sier det gikk overraskende smertefritt å hive seg rundt da universitetet stengte - selv om det hadde sine utfordringer. SAI fikk satt opp undervisning via zoom mer eller mindre med en gang. 

Vi vil jo gjerne treffe studentene så mye som mulig, så vi håper å få til iallfall noe fysisk tilstedeværelse.

Mann uten hår
Jon Henrik Ziegler Remme ved SAI, UiO. (Foto: UiO)

Men vi er også godt i gang med å planlegge gode digitale opplegg som gjør at det helhetlige undervisningstilbudet blir bra. På vår internasjonale master har vi mange

studenter som ikke vil befinne seg i Norge, så her må vi legge opp et heldigitalt tilbud. I alle tilfeller er vi opptatt av å lage gode undervisningsopplegg der det digitale tilpasses læringsmålene og ikke omvendt.

- Hva er det viktigste dere har lært i denne tiden, på godt og vondt?

Vi har vel lært at enkelte digitale løsninger kan være nyttige, men vi har nok også erfart at digital kontakt mellom studenter og ansatte har vesentlige begrensninger.

TIK: Har krevd at vi tenker annerledes

Tone Druglitrø er undervisningsansvarlig ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK). Hun forteller at de ved Masterprogrammene startet planlegging for heldigital undervisning så snart det ble klart at UiO ikke kunne åpne opp som vanlig til høsten. 

- Overgangen har krevd at vi tenker annerledes rundt undervisningsopplegget, men også gitt en anledning til å vurdere ganske detaljert hvordan undervisningen er lagt opp fra før av og

Kvinne med langt, lyst hår
Tone Druglitrø ved TIK, UiO. (Foto: UiO)

fordeler og ulemper ved det. Hun understreker at det særlig er to ting som virker viktig å ivareta i en digital undervisningskontekst:

-  Det ene er å sørge for god undervisning som greier å engasjere studentene til tross for at mye må foregå på digitale plattformer. Selv om plattformene fungerer og har vært redningen i denne situasjonen, så er det ikke å stikke under en stol at vi også mister enormt mye. Det andre er at studentene skal føle seg ivaretatte, trygge og som en del av et akademisk og sosialt fellesskap.

-  Hva er det viktigste du har lært i denne tiden, på godt og på vondt?

- Det viktigste eller mest positive jeg sitter igjen med er nettopp den mye omtalte dugnadsånden. Den har vært fremtredende blant de som er involvert i undervisning både på fakultetet og på senteret. Da mener jeg både administrative og vitenskapelige ansatte.

Da det ble klart at vi måtte ta fatt på planlegging av digital høst så sa en av mine kollegaer for eksempel "dette står vi sammen om å løse". Det betydde mye. 

Den andre viktige jeg har erfart er at fysiske møter og samhandlinger er helt klart å foretrekke! Digitale plattformer har virkelig vist seg å ha enorm samfunnsnytte, men de vil aldri kunne erstatte de gode diskusjonene og samtalene man får når man møtes ansikt til ansikt med studenter og kollegaer. 

ØI: Fornøyd med at kontinuiteten ble opprettholdt 

Tone Ognedal og Ragnar Nymoen er programledere for bachelor og master på Økonomisk institutt (ØI). Ogndal understreker at omstillingen kom brått på og at alt må vurderes i lys av

Kvinne med kort, brunt hår
Tone Ognedal ved ØI, UiO. (Foto: UiO)

det. - Vi er fornøyde med at kontinuiteten i undervisningstilbudet ble opprettholdt etter 12. mars, sier Ogndal.

-  Hva er du mest opptatt av å få til høsten på din enhet? (Gitt at det går mot en hybrid løsning)? 
-  Undervisning av den typen studentene har sagt i evalueringene 

Mann uten hår
Ragnar Nymoen ved ØI, UiO. (Foto: UiO)

fungerer best. Mer interaksjon, og to-veis undervisning. Praktisk implementering kan og bør variere noe mellom emner.

 

 

- Hva er det viktigste dere har lært i denne tiden, på godt og på

vondt? 

- At mye kan oppnås i en slik akutt krise ved digitale løsninger, men langt fra alt. I en normalsituasjon kan digitale løsninger være et supplement.  Men så vet vi altså ikke helt hvordan en slik krise slår ut for studentenes læring.  Vi frykter at det rammer skjevt.

PSI: Imponert over graden av kreativitet

Vibeke Moe er utdanningsleder på Psykologisk institutt (PSI). Hun synes  
at overgangen til digital undervisning har gått utrolig bra.

- Jeg er imponert over graden av kreativitet og dugnadsånd som mine kolleger, både de vitenskapelige og de administrative, har vist i denne situasjonen. Psykologisk institutt har, i tillegg til den teoretiske undervisningen, flere emner hvor praksis er en integrert og helt avgjørende del av undervisningen. Dette gjelder særlig profesjonsprogrammet, og det har

Kvinne med langt, lyst hår
Vibeke Moe ved PSI, UiO. (Foto: UiO)

vært utfordrende å skulle opprettholde undervisningen her i denne tiden, men vi har i samarbeid med praksisfeltet funnet løsninger. Denne våren har digitale terapier blitt tatt i bruk på internklinikken, og dette er noe vi kan ta opp igjen ved behov, sier Moe.  

På PSI jobber de nå aktivt fram mot semesterstart sammen med LINK og vil dele erfaringer mellom kolleger internt. 

- Målet er å forbedre den digitale undervisningen, bidra til mer variasjon og bruke flere studentaktive læringsformer innenfor den digitale og semi-digitale undervisningshverdagen.

Dette håper vi at også kan ha en positiv overføringseffekt til undervisning med fysisk oppmøte når dette igjen blir mulig å gjennomføre. 

- Hva er det viktigste du har lært i denne tiden, på godt og på vondt? 

- Jeg har erfart at det er utrolig hvor raskt det har gått å endre undervisningen over til digitale plattformer, noe jeg ikke trodde var mulig på så kort tid. Samtidig har det bekymret meg at den nære kontakten og interaksjonen med studentene i mange tilfeller har blitt mindre. I tillegg til å forbedre den digitale undervisningen til høstsemesteret, må vi derfor ha fokus på studentenes psykososiale situasjon. For å øke trivselen og opplevelsen av tilhørighet, må vi sørge for økt grad av sosial kontakt og interaktivitet både mellom lærere og studenter, og mellom studentene. Dette håper jeg også vil bidra til minst mulig frafall fra studiet.

Fakultetet: Fantastisk innsats

Studiedekan Trine Waaktaar synes innsatsen fra de undervisningsansvarlige rundt om på enhetene har vært fantastisk. 

-  Undervisning er virkelig en virksomhet hvor alt henger sammen med alt, og forutsetter en masse planlegging og koordinering både faglig, og administrativt. Denne våren måtte man midt i et travelt semester legge alt til side og improvisere. Man måtte finne løsninger og

Kvinne med halvlangt, lyst hår
Trine Waaktaar ved SV-fakultetet, UiO. (Foto: UiO)

koordinere raske, kreative og samtidig faglig og administrativt forsvarlige ordninger for pågående undervisning for å få ting til å funke på helt nye måter og på heldigitale plattformer, sier hun.  

Mens eksamen ble gjennomført nå i mai har både utdanningsledere med sine undervisere, og studieadministrasjonen, jobbet på spreng med planlegging av høstens undervisning. 

- Selv om vi kan bygge på erfaringene fra i vår, er det utfordrende å skulle planlegge for forskjellige scenarier i en usikker smittevernsituasjon. På toppen av det hele har alle også måtte jobbe fra eget hjemmekontor med de utfordringene det kan innebære. Som nybakt studiedekan i en helt uvanlig situasjon har det vært en stor glede og veldig lærerikt å samarbeide med denne flotte og tverrfaglige utdanningsledergruppen!

- Hva er det viktigste du tar med deg videre av erfaringer høstet i denne tiden? 

- Det er at vi har utrolig ressurssterke, kompetente og engasjerte mennesker i denne organisasjonen, og at vi med samlede krefter kan få til det aller meste, selv i svært ekstreme situasjoner.

- Hvordan ser du på høsten og framtiden fra et undervisnings-synspunkt? 

- Som alle følger jeg med på endringene i smittevernsprognosene og i smittevernstiltakene som kommer hele tiden nå. Det ser ut til at vi må fortsette å leve med usikkerhet rundt virussituasjonen, og dette gjør det veldig utfordrende å planlegge høsten.  På mange måter hadde det vært å foretrekke at man kunne gå for en klar linje, ikke minst fordi vi da kunne bruke alle krefter på å gjøre det alternativet best mulig. I tillegg er det nå svært viktig at alle får virkelig ferie og fri i sommer.

Det har vært et krevende vårsemester, og alle må få mulighet til å tømme hodene og lade batteriene før vi går på høstens oppgaver. 

- På sikt tenker jeg at våren har vist at heldigital undervisning er mulig, og at mye kunne gjøres for å forbedre denne. Men samtidig har vi erfart at direkte møter mellom studenter og undervisere er avgjørende ikke minst for støtte, tilhørighet og den gode flyten i læring og samarbeid. Det er heller ingen digitale alternativer som kan erstatte ferdighetstrening, praksis, feltarbeider og utvekslingsopphold, svingende diskusjoner i seminarer eller samtaler i kantina og på pauserommet.  

Ingen ønsker seg en heldigital undervisning på universitetet.

Når koronasituasjonen er over skal vi klare å hente ut og bygge videre på det beste av digital undervisning, samtidig som direkte møter mellom mennesker på campus alltid vil være bærebjelken i det akademiske fellesskapet vårt.

Av Gro Lien Garbo
Publisert 4. juni 2020 15:59 - Sist endret 23. sep. 2020 14:46