Vil ha flere kvinner i faste vitenskapelige stillinger

Dekan Anne Julie Semb ønsker at det jobbes systematisk for å få til en bedre kjønnsbalanse blant faste vitenskapelige ansatte på fakultetet. Hun vil snu en trend der det ansettes flest menn som førsteamanuensiser og der det bare er en svar økning av kvinnelige professorer.

Bildet kan inneholde: person, ansikt, hake, kinn, panne.

Dekan Anne Julie Semb. (Foto: Tron Trondal/UiO) 

I 2015 var 46 prosent av førsteamanuensisene kvinner, mens vi i 2019 er nede på 38 prosent kvinnelige førsteamanuensiser. På professornivå er det en liten bedring å spore: I 2016 var 33 prosent av professorene ved SV-fakultetet kvinner, mens vi i 2019 har en kvinneandel på 36 prosent blant professorene.

Anne Julie Semb peker på flere grunner til at SV trenger flere kvinner i disse posisjonene.

- Synlige kvinner i den vitenskapelige staben gjør at kvinnelige stipendiater og studenter har rollemodeller og ser at det er mulig også for kvinner å ha en vitenskapelig karriere.

God kjønnsbalanse i staben er også viktig for arbeidsmiljøet og for å fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Begge disse forholdene er viktige for ikke å gå glipp av kvinnelige forskertalenter.

- Hvorfor har utviklingen vært mest negativ de siste årene?

- Det kan være mange grunner til at utviklingen har vært som den har vært. Noen ganger er vi kanskje ikke flinke nok til å finne frem til og aktivt oppfordre sterke kvinnelige kandidater til å søke på utlyste stillinger. Andre ganger kan kvinner som har blitt tilbudt en fast vitenskapelig stilling velge å takke nei til jobbtilbudet, f.eks. fordi partneren er usikker på utsiktene til å få relevant jobb i Oslo. Konkurransen om stillingene har dessuten blitt tøffere enn den var, og vi har ikke et veldig stort likestillingspolitisk handlingsrom.

- Har det vært jobbet systematisk  med rekruttering av kvinner på SV? 

- Mitt klare inntrykk er at det er høy bevissthet rundt kjønnslikestilling på enhetene og at enhetene ønsker å rekruttere gode kvinner inn i vitenskapelige stillinger. Jeg vet mindre om det har vært jobbet helt systematisk med kjønnsperspektiv på rekruttering i alle faser av en rekrutteringsprosess, eller om det er rom for forbedring på det punktet.

- Hva slags tiltak har du tro på at vil virke?

- Vi må bruke de ansatte og deres nettverk aktivt i arbeidet med å finne frem til og oppfordre aktuelle kvinner til å søke på utlyste stillinger.

Våre tilsettingsprosesser er transparente og åpne, og jeg har ingen grunn til å tro at kvinner diskrimineres i disse prosessene. Tilsettingsutvalget spiller likevel en viktig rolle med tanke på å sikre at tilsettingsprosessene foregår som de skal.

- Er det noen av enhetene på SV som utmerker seg - positivt eller negativt - og som har jobbet systematisk med dette?

- Kvinnenandelen blant de vitenskapelig ansatte varierer en god del mellom enhetene på fakultetet. Det kan skyldes flere forhold. Jeg er spesielt opptatt av utviklingen over tid, og det er urovekkende at noen enheter hadde bedre kjønnsbalanse i staben for fem år siden enn de har i dag.

- På hvilket nivå skal kvinneandelen være - på førsteamanuensis og professor-nivå for at du skal være fornøyd? 

- Det en klar målsetting at vi har god kjønnsbalanse både blant studenter på ulike nivåer og i ulike ansattgrupper. Det betyr ikke nødvendigvis 50 prosent, selv om det hadde vært flott å komme dit.

Les også: 

TIKs kvinnesuksess

Vi må sikre høyere andel av kvinner i akademia

 

Publisert 28. apr. 2020 20:50 - Sist endret 28. apr. 2020 20:55