Kalle Moene hedret Trygve Haavelmo under avduking av blått skilt

Onsdag 15. juni fikk Trygve Haavelmo - Nobelprisvinner og professor i økonomi - avduket et blått skilt etter seg på initiativ av Oslo  Byes Vel. Les talen professor i økonomi Kalle Moene holdt under seremonien:

Bildet kan inneholde: klær, yttertøy, fotografi, smil, frakk.

Hedret en av to Nobelprisvinnere: Tore Nilssen, prodekan og professor i økonomi og Kalle Moene,  professor i økonomi, foran blå skilt av to kjemper fra Økonomisk institutt, som begge fikk Nobelprisen. Havvalmos skilt fra Olso Byes Vel ble avduket 15. juni. (Foto: Anastasija Kuznecova. Økonomisk  institutt, UiO)  

Det er spesielt gledelig at Haavelmo får sitt ‘blå skilt’ og at han får det akkurat i år. Økonomisk institutt, som engang lå her i Fredriksgate, ble opprettet som privat institutt i 1932 med Ragnar Frisch (1895 – 1973) som den ubestridte leder. Det betyr at Økonomisk institutt ved UiO altså er 90 år i år.

Haavelmo var ikke bare en forsker i verdensklasse. Han var også instituttets ubestridte læremester for minst to generasjoner av økonomer i Norge. Han var økonomenes økonom og instituttets uten tvil viktigste lærer.

Haavelmo begynte som Frischs assistent i 1933. Etter å ha hatt et lektorat ved Universitetet i Århus 1938-39, dro han til USA i 1939 som Fullbright scholar. Der arbeidet han i Cowles Commision til 1947. Et år seinere ble han full professor ved Universitet i Oslo hvor han jobbet livet ut – selv om han formelt gikk av i 1979.   Han døde i 1999.

Revolusjonerende bidrag 

Han fikk Nobelprisen for sitt banebrytende arbeid i Økonometri. I dag, når alle hans innsikter er vel etablert i lærebøker og forelesningspensum, er det vanskelig å forstille seg hvor revolusjonerende bidragene hans var da han skrev avhandlingen ferdig i 1941.

Frisch og Haavelmo var på linje i mange spørsmål og må ha blitt enige om å utforske hver sin mulige angrepsmåte for å identifisere og tallfeste økonomiske effekter i samfunnsøkonomien.

Frisch utforsket metoder for å avdekke hvilke matematiske relasjoner som de økonomiske data skjulte. 

Haavelmo fulgte en annen tilnærming som også var inspirert av Frisch. Den startet fra økonomisk teori og utforsket hvordan en kunne identifisere og tallfeste parameterne i de matematisk spesifiserte teoriene. Haavelmo vant – og Frisch applauderte. I dag er the probability approach to econometrics så opplagt, så innarbeidet, at ingen lenger bruker navnet.

Bildet kan inneholde: klær, bukse, vindu, frakk, sosial gruppe.
Haaalmos studenter: Haavelmos studenter hadde møtt opp for å hedre ham under avdukingen av skiltet. (Foto: Anastasija Kuznecova/UiO)   

 I dag er det veletablerte området av faget 

Haavelmo hadde også banebrytende bidrag til vekst- og utviklingsteori som han anvendte for å forklare hvorfor noen land var rike og andre fattige. Mange av ideene hans kom flere tiår før tilsvarende ideer ble standard i faget. Det gjaldt ikke bare i kombinasjonen av dynamikk og stokastiske elementer i økonomiske modeller. Han foregrep mange av teoriene for utvikling, såkalt endogen vekst og strategisk konflikt og innflytelseskonkurranse. I dag er alt dette veletablerte områder av faget. Han bidro også fundamentalt til kjerneområder av økonomisk teori om bedrifters og samfunnets investeringsadferd.  

Mange av bidragene var kritiske og i bunn og grunn ødeleggende for eksisterende teori, men Haavelmo stresset alltid at eksisterende teori var bedre enn ingen teori.

Han stoppet ikke der. Som regel kom han med et bedre eget alternativ. Hans investeringsteori var et klart bedre alternativ både til nyklassiske tilnærminger og til det som etter hvert inngikk Keynsianske modeller (mer enn i det opprinnelige opplegget til Keynes).  Han arbeidet også systematisk med grunnlagsproblemer knyttet til likevekt og ulikevekt i økonomien. Han utforsket hvordan folks sosiale preferanser ble dannet, hvordan økonomiske angrepsmåter kunne benyttes for å forstå demokrati og alternative økonomiske systemer.  På alle disse områdene var han en pioner.

Direkte til studentene 

Haavelmo drev med forskning i hele sitt voksne liv. Etter hvert henvendte han seg mer og mer direkte til studentene med sine bidrag. Han foreleste alltid et nytt tema. Han snudde aldri bunken.  På den måten fikk studentene originale forelesninger om alt fra statistisk teori, økonometri, internasjonal handel, inntektsfordeling, konjunktursykler og en rekke andre områder.

Frisch og Haavelmo må ha vært svært forskjellig personer selv om de nok var enige i mye. Jeg kjente bare Haavelmo. Alle som traff ham som foreleser og forsker har blitt påført varige mén – av grunnleggende innsikt, menneskelighet og kritisk innstilling. Han lyste opp som en lavmælt læremester.  Alle lyttet.

Han hadde en enorm innflytelse. I perioden 1960-1990 hadde hver regjering i Norge minst ett medlem som hadde vært hans student.

I noen perioder var alle topplederne i departementene i Norge hans tidligere studenter.  Hans innflytelse var ikke dogmatisk. Han lærte andre hvordan de kunne tenke selv.

 

 

Av Kalle Moene
Publisert 15. juni 2022 20:32 - Sist endret 15. juni 2022 20:32