Hukommelsen minner om fremtiden

I juni deltok Anders Fjell i den nervepirrende finalerunden om EU-midler. Nå kan han juble for fem spennende forskningsår.

Professor Anders Fjell er svært glad for å mottatt 1.5 millioner euro i ERC Starting Grant fra EU. Nå kan han og hans dyktige forskergruppe se frem til fem spennende forskningsår sammen. Foto: Svein Harald Milde

Professor Anders Fjell ved PSI har mottatt Starting Grant-finansiering på 1.5 millioner euro fra European Research Council (ERC). På toppen av dette finansierer UiO 800.000 nkr. Alt over en femårsperiode med oppstart i januar 2012.

– Mye administrativt må plass før den tid, men dette gir oss finansiell trygghet over fem år, sier Anders Fjell.

Prosjektet heter ”Constructive Memory: Emergence and decline of constructive memory. Life-span changes in a common brain network for imagination and episodic memory”, og tar utgangspunkt i at hukommelse ikke bare dreier seg om å gjengi fakta nøyaktig, men like mye er en konstruksjonsprosess.

Mentale tidsreiser

– Basert på biter av informasjon lagret i hjernen, rekonstruerer vi et minne hver gang vi henter det frem, spesielt med hensyn til det vi kaller episodisk hukommelse, altså levende minner fra våre egne liv. De ulike bestanddelene av et minne ligger lagret rundt omkring i forskjellige deler av hjernen, og må ”samles sammen” når vi skal hente det frem igjen, sier Anders Fjell og illustrerer med et eksempel.

– Tenk deg at du vil til stranden neste år. Dine forestillinger om en strandtur består av en faktadel og en opplevelsesdel. Faktainformasjonen kan for eksempel være sand, vann og sol. I opplevelsesdelen henter hjernen frem minner for å konstruere forestillinger om noe som skal skje i fremtiden. Enkelte kaller dette mentale tidsreiser, idet vi bruker hukommelsen til å forestille oss fremtiden.

Hovedtemaet for prosjektet hans er hvordan denne evnen utvikles i barndommen og hvordan den endrer seg gjennom resten av livet. Spesielt søker prosjektet å forstå hvordan modning av hjernen, og videre endringer i hjernen gjennom livet, danner grunnlaget for denne typen hukommelse.

– Et interessant fenomen vi skal prøve å forstå bedre er hvordan evnen til å forestille seg fremtiden, og evnen til å hente frem levende minner, avhenger av mange av de samme hjernestrukturene. Mye tyder på at vi tenker på fortiden på samme måte som vi forestiller oss fremtiden, utdyper Fjell.

Eksperimentelt prosjekt

Tester viser aktivitet i de samme delene av hjernen, om vi tenker på fortiden eller fremtiden.

– Det ser ut til at kognitive prosesser knyttet til hukommelse og forestillinger om fremtiden er de samme.  Vi har gjennomført noen tester for å undersøke dette, men prosjektfinansieringen gjør at vi kan utvikle nye og bedre tester.

– Siden dette er et eksperimentelt prosjekt, kommer vi sannsynligvis til å gjøre nye funn som vi vil ønske å undersøke videre med nye eksperimenter, fortsetter han.

Prosjektet er omfattende. Flere hundre deltagere skal testes gjentatte ganger med kognitive eksperimenter og hjerneavbildning.

Styrker forskergruppen

I motsetning til NFR-prosjektene, som normalt varer i tre år, gir EUs Starting Grant finansiering i fem år. EU-midlene dekker personer og drift. Med finansieringen i ryggen bygger Anders Fjell ut prosjektgruppen:

  • To stipendiater

  • Én postdoktor

  • Én vitenskapelig assistent på fulltid

Når alle er på plass rommer prosjektgruppen som professor Anders Fjell leder sammen med professor Kristine B Walhovd omkring 10 forskere.

– Jeg synes det er viktig å understreke at æren for denne bevilgningen deles med hele gruppen – dette prosjektet er ikke noe én forsker kan gjøre alene. Kristine Walhovd er spesielt viktig her, men også flere stipendiater og post doc’er har vært avgjørende for den forskningen vi har gjort hittil.

De fleste av disse blir også involvert i det nye prosjektet, forteller Anders Fjell.

– Særlig post doc Lars T Westlye har gitt bidrag vi ikke kunne vært foruten i en årrekke. Post doc Christian Tamnes og stipendiat Ylva Østby har vært sentrale i vår forskning på hjerneutvikling. I tillegg er stipendiatene Håkon Grydeland, Andreas Storsve og Inge Amlien, sammen med post doc Astrid Bjørnebekk veldig viktige for forskergruppen, og naturligvis flere forskningsassistenter, legger han til.

Av Svein Harald Milde, informasjonsrådgiver ved PSI
Publisert 31. aug. 2011 15:49 - Sist endret 6. mars 2012 14:13