– Med denne investeringen sikrer vi god og langsiktig tilgang til hjerneavbildning i kartleggingen av hjernefunksjoner, sier instituttleder Kjetil Sundet.
Spleiselag
– I dag har vi for lite skannertid, noe som begrenser mulighetene for å nå opp i konkurransen om de store forskningsbevilgningene. Med ny skanner på plass, vil langt flere prosjekter kunne gjennomføres, nå også på dagtid, fortsetter han.
Kristine Walhovd og Anders Fjell fikk i fjor 14 millioner kroner i AVIT-midler fra UiO. Størsteparten av disse (13 millioner) skulle brukes til å kjøpe ny MR-skanner, i samarbeid med Intervensjonssenteret på Rikshospitalet. Innkjøpet skulle være et spleiselag mellom PSI og IVS/Rikshospitalet.
Men prislappen på den nye skanneren ble større enn AVIT-midlene dekket. Derfor blar PSI opp de manglende 4 millionene, slik at skannerkjøpet sikres. Intervensjonssenteret garanterer på sin side for innstallering, drift og service.
En samarbeidsavtale mellom Intervensjonssenteret, radiologisk avdeling ved OUS-Rikshospitalet og PSI danner grunnlaget for spleiselaget. Samarbeidet om bruk av MR-skanner er allerede godt etablert. I dag brukes fasilitetene ved Rikshospitalet én dag i uken, samt på ettermiddagstid og i helgene.
Men det ivaretar bare en brøkdel av det samlede behovet instituttet har på skanningtimer, og behovet øker i takt med forskningsgruppenes ambisjoner.
Strategisk investering
– Innkjøp av denne skanneren forsterker viktig forskningsinfrastruktur for vårt beste og mest profilerte forskningsmiljø, sier Sundet.
– Det er helt avgjørende å ha forutsigbarhet i forhold til kontinuerlig tilgang på en skanner. Det vil dette innkjøpet sikre. Det vil være en klar styrking av LCBCs muligheter ved neste års SFF-søknad å få utstyret på plass, fortsetter han.
Forskningsrådet har i begge sine evalueringer av forskergrupper ved PSI påpekt manglende tilgang på MR-utstyr som en trussel mot forskningsutviklingen ved instituttet. Etter rådene gitt i evalueringene har instituttet rustet opp kapasiteten til å gjøre MR-opptak i forskningssammenheng.
Sprengt kapasitet
– Aktiviteten til denne type forskning har nærmest eksplodert både i og utenfor PSI. Fra å være en metodikk med få og spesialiserte forskere benyttes nå MR som metode i hele spennet av psykologisk forskning, fra kliniske studier av ulike tilstander til grunnleggende studier av elementære kognitive prosesser, sier PSIs lableder Tor Endestad.
I dag er mer enn ti av instituttets faste forskere og et trettitalls midlertidige ansatte ved PSI involvert i prosjekter knyttet til MR som metode.
– Kapasiteten er sprengt og gruppen til Anders og Kristine sliter med å få gjennomført prosjektene sine, kommenterer han.
En egen PSI-skanner skal møte behovet til forskningsmiljøene på huset og samtidig gjøre dem bedre rustet i EU og opp mot SFF.
Andre investeringer
I tillegg til den store investeringen i ny MR-skanner, har instituttstyret også bevilget halvannen million, fordelt på forskjellige prosjekter som bidrar til mer samarbeid på tvers av instituttet og til at grupper kommer i posisjon til å søke eksterne midler:
-
App-utvikling til forebyggende helseforskning
-
Gjøre MR-forskningen mer tilgjengelig for flere forskere
-
Oppgradere atferdslaboratorier
-
Kompetanse til forskning basert på sensitive data
-
Lagring og programvare til sikker lagring
-
ECOG og intrianiell EEG
Dette er prosjekter med store langsiktige potensialer, ifølge Endestad.
Disse pengene skal primært brukes til å oppgradere eksisterende laboratorier i Harald Schjelderups hus.