– Well-being-begrepet brukes svært forskjellig. Fellesnevneren er at man prøver å uttrykke hvordan det går med en person, en familie, et nærmiljø eller en hel befolkning, sier Carlquist.
Objektive mål
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det et sentralt helsepolitisk mål å forbedre befolkningens «well-being». Men hva ligger i begrepet, og hvordan kan det forstås og brukes i en norsk folkehelsesammenheng? Dette er noen av problemstillingene Erik Carlquist drøfter i rapporten «Well-being på norsk» utgitt i Helsedirektoratets publikasjonsserie og presentert i et frokostseminar der 17. juni.
– Noen forståelser av fagbegrepet legger til grunn at det først og fremst er folks egne tanker og følelser som utgjør well-being. Andre fortolkninger dreier seg om hvor godt mennesker mestrer livet eller fungerer i sine omgivelser, eller at well-being er mer objektive kjennetegn ved levekår og samfunn, forklarer Carlquist.
Det er imidlertid ikke slik at objektive tegn på well-being alltid henger sammen med vår personlige opplevelse av hvordan vi har det. Økonomiske mål, som brutto nasjonalprodukt, gjenspeiler ikke alene hvor godt en befolkning har det. Flere studier har vist at levekår og økonomisk vekst ikke alltid medfører økt personlig well-being.
Subjektive mål
Personlig well-being oppfattes gjerne som selvrapportert tilfredshet med livet. Noen ganger som maksimering av positive følelser. I den siste tiden har det blitt drøftet hvorvidt andre tilnærminger bør erstatte eller supplere disse fortolkningene, for å tydeliggjøre begrepet.
– I rapporten diskuterer jeg tilnærminger som legger vekt på forhold som mening, tilhørighet, mestring og mulighetsrom, i tillegg til de mer etablerte fortolkningene, sier Carlquist.
Om rapporten skriver Helsedirektoratet på sine nettsider at de arbeider for å inkludere psykisk helse i folkehelsearbeidet og har valgt å gå inn i det internasjonale begrepet well-being, for å dra nytte av det tilhørende forskningsfeltet.
– Vi vil skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse gjennom å legge mer vekt på forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening, kommenterer fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen på nettsiden.
I samspill
Well-being har blitt et sentralt begrep i folkehelsearbeid og samfunnsplanlegging, men hvordan skal vi bruke det i norsk sammenheng?
– Ord som velvære, trivsel, psykisk helse, lykke og livskvalitet har vært foreslått og brukt. Alle disse oversettelsene har sine problemer, og ulike ord gir dessuten ulike helsepolitiske signaler, sier Carlquist.
– I arbeidet har jeg forsøkt å få fram at well-being ikke bør forstås som noe entydig, men at det er et samlebegrep med flere betydninger.
– Jeg har også lagt vekt på at begrepet ikke nødvendigvis må forstås som en indre egenskap ved enkeltmennesker. Well-being kan også forstås som kvaliteter ved de dynamiske og komplekse samspillene som kontinuerlig foregår mellom oss mennesker og omgivelsene våre, avslutter han.
